MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars 2010. FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den digitale dimensjonen i Samfunnsfag i grunnskolen Nå kommer vi og tar deg!
Advertisements

VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Medietilsynet. Målsettinger •Fremme et allsidig medietilbud, mediemangfold og ytringsfrihet •Trygg mediebruk for barn og unge.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Perioden ideene personene
Opplysningstida - skriftrevolusjon
Faginformasjon om programfagene for
Teknologi og forskningslære
Læreplanen i eldre historie
Eksperimenter i fysikk og fysikkeksperimenter i skolen
Mediehåndtering Kurs for ungdommens bystyre 21. januar 2011.
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Kapittel 6: Antikkens Hellas
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
LÆREPLANEN Mediefag videregående skole
TIDSLINJER 1.
Læreplanen Historie Vg2.
MEDIEMØTER 2 Presentasjon av lærebok
MedieTrender og Finanskrisen Årsmøtet i Norsk Journalistlag 28. april 2009 Bjarne Kristiansen, TNS Gallup
Tverrfaglige prosjekt
Kari Aarnes sin presentasjon på FFF Mediehandtering.
MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
Ytringsfrihetens grenser. Flerkulturelt bibliotekmøte 21.oktober 2014 Ytringsfrihet og bibliotek Vigdis Moe Skarstein.
Å skrive akademisk Formelle krav.
EXFAC03-MVIT Marshall McLuhan: ”Mennesket og media”
MEVIT03-MVIT forelesning 2 Mediumteori Pensum: Hjarvard, Meyrowitz, Horton/Wohl, Johansen.
Ministry of Culture and Church Affairs 1 Mediepolitikk En presentasjon av Kultur- og kirkedepartementets arbeid.
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Forvandlingstenkning om medier og kommunikasjon Forelesning 3, 7/9 2007, Espen Ytreberg.
EXFAC03-MVIT Forvandlings-tenkning om kommunikasjon.
Makt og medier Mattias Øhra* 2008
Nettmedier v/Mattias Øhra. Internetts historie * Forsvarsdepartementet i USA på midten av 60-tallet. Under den kalde krigen ble det utviklet et kommunikasjonssystem.
SAMMENSATTE TEKSTER Læreplanen sier at eleven skal kunne
Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
Media og kommunikasjon - Noen refleksjoner Eirik Løkke,
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Kommunikasjon og kunnskap. Det moderne mennesket: eksistert i år Skriftspråket: år gammel Vår tid: de fleste kan både lese.
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Informasjon om fagvalg på Eikeli vgs. Fagvalget gjøres elektronisk på Fagvalget åpner 29.1 og stenger 4.2 kl Elevene.
Massemedier. Hva er et massemedium? Teknisk hjelpemiddel eller kontaktledd som gjør det mulig å kommunisere med et stort antall mennesker som ikke befinner.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
En verden i endring Tentamensoppgaver vår 2017
Sensur Læringsmål: Norsk
Samfunnsfag.
Kapittel 7. Veier til politisk innflytelse
Kapittel 8. Hva kan true demokratiet?
Nye Medier og kommunikasjon, hva er erfaringene?
Kapittel 7: Ord og bilete
Kultur for framtiden! Hege Haukeland Liadal Stortingsrepresentant kulturpolitisk talsperson generelle utviklingen innen kulturlivet.
Bærekraft og global bevissthet
Kap. 65 Internet and Democracy
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
Kapittel 14: Tale og lytte
Revidert læreplan i engelsk
NRK Norges viktigste kilde
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Kjerneelementer under arbeid
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Tverrfaglige tema.
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars 2010

FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn. Dette er ikke minst viktig for å forstå media sin rolle som forutsetning for ytringsfrihet og dermed for demokratiet.” (fra “Formål”) ● Eleven skal kunne: - gjøre greie for sentrale trekk ved mediehistorien i Norge

FRA LÆREPLANEN (forts.) ● Eleven skal kunne: - diskutere pressen sin rolle i utviklingen av demokratiet i Norge - drøfte hvordan ytringsfrihet er en forutsetning for frie medium og demokrati - gjøre greie for hovedtrekk ved norsk mediepolitikk fram til i dag - presentere hovedlinjer i mediestrukturen i Norge - gjøre greie for arkitekturen til Internett

HISTORISK PERSPEKTIV ● Mediehistorie forsøker å sette endringsprosesser i system og gi en bakgrunn for hvorfor ting er som de er ● Dette gir også mulighet til å forstå at samtiden også er en fase i en historisk utvikling

HVOR KOMMER MEDIENE FRA? ● Enkel forståelse: På et bestemt tidspunkt blir en bestemt teknologi oppfunnet, og så tar samfunnet teknologien i bruk. ● Teknologisk determinisme : Man ser på teknologien som drivkraft bak samfunnsendringer.

HVOR KOMMER MEDIENE FRA? ● En mer nyansert måte å tolke medieutviklingen på.

MEDIEDETERMINISME ● “The medium is the message” - Marshall McLuhan

ULIKE PERSPEKTIV ● Teknologisk historie ● Sosialhistorie (mediebruk) ● Sjanger- og uttrykkshistorie ● Politisk historie ● Økonomisk historie ● Medienes forhold til hverandre ● Demokrati og ytringsfrihet

AVIS ● 1763 : Norske Intelligenz-Seddeler ● 1767: Adresseavisa ● 1819: Morgenbladet ● 1850 → : Avisene blir massemedier ● 1963: VG i tabloid-format ● 1969: Pressestøtten ● 1995 → : Opplagsnedgang

Hvordan har innhold og uttrykk i avisene endret seg opp gjennom tidene?

RADIO ● 1925: Første sendinger ● 1933: NRK opprettes ● : Radioen forbudt ● : Radioens gullalder ● 1981: NRK-monopolets oppløsning begynner ● 1993: P4. Tredeling av NRK: P1, P2, P3 ● I dag: Podcast, DAB

Hvilken rolle spilte radioen under 2. verdenskrig?

TV ● 1931: Verdens første offentlige TV-fremvisning ● 1960: TV til Norge. NRK-monopol ● 1975: Regulære fargesendinger ● 1988: TV3 og TVNorge ● 1992: TV2 får konsesjon ● 1996: NRK2 dannes ● 2009: Konsesjon utløper. Hva nå?

Hvorfor gikk NRK-monopolet i oppløsning?

INTERNETT ● 1969: ARPANET ● 1990: World Wide Web ● 1993: Mosaic ● 1995: Gradvis utvikling av norske internettaviser ● 2004: Web 2.0 ?

Har internett gjort samfunnet mer demokratisk?

FILM ● Tja, kinoloven? ● Sensur ● Kjente filmer ● Første norske oscar ● Slutt med sensur

En eller annen problemstilling/ spørsmål knyttet til film med illustrasjon.