Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertRolf Eggen Endret for 9 år siden
1
MEVIT03-MVIT forelesning 2 Mediumteori Pensum: Hjarvard, Meyrowitz, Horton/Wohl, Johansen
2
To grunnsyn på medier Medier som speil: reflekterer verden. Teknologien skal formidle, ikke prege. Medier som premissgivere for budskapet: Teknologien preger alltid, og grunnleggende.
3
Mediumteori I Eksponenter: Marshall McLuhan, Harold Innis, Joshua Meyrowitz, Neil Postman Premiss: mediet er årsak, sansningen/mentaliteten/kulturen/samfunnet er effekten Fremgangsmåte: studerer kommunikasjonsmedier ”i tillegg til og atskilt fra” innholdet i det som formidles
4
Mediumteori II Lakmustesten: Hvilke forskjeller finner vi fra medium til medium hvis innholdet holdes konstant? –Avis: lineært, representerer ved konvensjoner, saksrettet –TV: fragmentert, representerer ved likhet, personrettet
5
Eksempler Johansen: Den forsterkede stemmen blir en talenær stemme Johansen: Nixon/Kennedydebattene og fjernsynets ”lavtrykksstil” Meyrowitz: Den TV-sendte personlighet blir en personlighet mellom rollen og det individuelle (”Middle region behavior”)
6
Mediumteoretisk makro-historie (Meyrowitz) Mangel på kommunikasjonsmedier produserer intuitive, kollektive, tradisjonelle samfunn Skriftmedier produserer spesialiserte, rasjonelle og dynamiske samfunn Elektroniske medier produserer globale, fragmenterte og samtidige samfunn
7
TVs effekter (Meyrowitz) TV gjør sosiale og fysiske grenser mer gjennomtrengelige TV gjør atskilte roller mer like TV bygger ned skillet mellom det offentlige og det private I sum: TV omskaper samfunnet
8
Kritikk av mediumteori Mangel på akademisk stringens/konsistens Store forklaringsambisjoner gir problemer med empirisk prøving Overser innholdets betydning Overser medieinstitusjonenes betydning Teknologideterminismens problem: Hva forårsaker teknologien?
9
”Sterk” versus ”svak” mediumteori Sterk: ”The medium is the message” - tendens til å se mediets effekter som essensielle, som uavhengige, og som ene- årsak Svak: Mediets effekter er et aspekt ved mediert kommunikasjon, og supplerer studiet av innhold, institusjoner oa.
10
Fra mediesentering til gjensidighetstenkning Sterk og svak mediumteori: tendens til å ville rendyrke mediets andel i kommunikasjonen Hjarvard, Horton & Wohl: Mediert og interpersonell kommunikasjon påvirker (konstituerer?) hverandre gjensidig
11
Gjensidighetens to sider Mediert kommunikasjon nærmer seg interpersonell kommunikasjon: informalisering, konversasjonalisering Interpersonell kommunikasjon nærmer seg mediert kommunikasjon: ”samtalens skillemynt”, Selve den interpersonelle samtalens idealer (den gode samtalen) påvirket av medienes idealisering av samtalen? I sum: mediene simulerer en gjensidig samtale mellom mediepersonal og seer, såkalt ”parasosial interaksjon” (Horton & Wohl)
12
Simulering (H&W, Hjarvard) Medier simulerer interpersonell kommunikasjon Publikum lærer roller av mediene Mediert kommunikasjon er en spesialisert versjon av interpersonell kommunikasjon - ikke noe vesens-atskilt fra den Ordet ”simulering”s doble arv: gjengivelse/gjenskap versus blendverk (”simulakrum”)
13
Kondensering (Goffman) Mediert kommunikasjon intensiverer og sammentrenger elementer fra interpersonell kommunikasjon Mekanismer: skripting, opptreder- kompetanse
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.