s. 1 Tilbud og etterspørsel Kjersti Steffenak Foto: Crestock.com

s. 2 Tilbud og etterspørsel Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020, KD Demand and supply of labor by education towards 2030, SSB Statistikkbanken, SSB

s. 3 Utdanning 29 % i aldersgruppen år var i utdanning i år, utgjør 70 % av studentene I forhold til 2005, vil antallet personer i denne gruppen stige med ca Studietilbøyelighet vil øke Demografisk utvikling Reellt økt studietilbøyelighet Studietilbøyelighet for kohorter : 71% kvinner 55% menn Øker også for gruppen over 30 år 60 % mellom 15 og 19 år sier det er svært vanskelig å velge riktig utdanningsretning

s. 4 GrunnskoleVideregåendeHøyere, kortHøyere, lang Begge kjønn Norge 29,8 %42,9 %20,8 %6,5 % Nordland 36,1 %43,0 %17,7 %3,2 % Menn Norge 29,3 %45,4 %17,2 %8,1 % Nordland 35,1 %46,6 %14,3 %4,1 % Kvinner Norge 30, 4 %40,4 %24,2 %5,0 % Nordland 37,1 %39,4 %21,1 %2,4 % 16 år og over, etter utdanningsnivå, kjønn og bostedsfylke 2009

s år og over, etter utdanningsnivå, kjønn og bostedskommune 2009

s. 6 Etterspørsel Ingen data kan helhetlig måle fremtidig udekt behov for arbeidskraft på ulike områder Konjukturer og ordretilgang, ”ufødte næringer” Modellen brukt kan ikke fange opp regionale variasjoner Men kobler utdanningsgrupper og fagfelt til ulike næringer

s. 7 Utdanningsnivå i befolkningen Anslår at gruppen sysselsatte med lavere høgskole- og universitetsutdanning vil vokse med fra 2004 til % av arbeidsstyrken Veksten av sysselsatte med høyere grads utdanning anslått til over personer i samme periode økning på over 60 % Andel av befolkningen med høgskole- og universitetsutdanning i 2025 vil samlet være over 40 % Begrensning i datagrunnlag, svært mangelfull registrering av innvandreres utdanning

s. 8 Utdanningsnivå i befolkningen

s. 9 Etterspørsel, utdanning videregående nivå Arbeidskraft med kun grunnskole og noe videregående opplæring reduseres ytterligere mot fra 27 % til 18 % av de sysselsatte Samme gjelder sysselsetting av de med fullført videregående opplæring, allmennfag og økonomiske og administrative fag Fra 19 % til 13 % i samme periode Denne framskrivingen baserer seg på at drivkraft bak økt etterspørsel er økt teknologisk endring

s. 10 Etterspørsel, utdanning videregående nivå Særlig økning i sysselsettingen for fag- og yrkesutdannede fra 25 % til 30% Sterkest vekst for elektrofag, mekanikk og maskinfag Forventet å øke med personer fra 2006 til 2030 Blir da den største gruppen med fag- og yrkesutdanning

s. 11 Etterspørsel, lavere høgskole- og universitetsutdanning Sysselsetting av personer med lavere høgskole- og universitetsutdanning vil trolig klart vokse fremover Særlig innenfor økonomi og administrasjon Øke med over personer mot 2030, største gruppe på dette nivå I sammenheng med markert nedgang på mellomnivå (fagbrev, videregående skole)

s. 12 Etterspørsel, lavere høgskole- og universitetsutdanning Markant vekst av sysselsatte lærere og pedagoger i offentlig sektor Økning i antall på personer innen lærerutdanningen Anslagsvis flere med realfaglig utdanning Sysselsettingen av teknologer stabiliserer seg på ca i 2030 I sammenheng med forventet økt sysselsetting av høyere grads teknologer

s. 13 Etterspørsel, høyere høgskole- og universitetsutdanning Sysselsettingen av teknologer vil samlet sett markert øke mot 2030 Sivilingeniører og ”andre realfag” vil trolig utgjøre over 35 % av denne gruppen Lavere utbyggingstakt i Nordsjøen gir lavere forventet vekst i behov for sivilingeniører, men sysselsettingen av gruppen vil fortsatt vokse Økonomiutdannede på høyere nivå vil øke sterkt, men fra et relativt lavt nivå Fra 6 % til 10 % av de utdannede Sterk vekst i sysselsetting av jurister og samfunnsfaglig utdannede på høyere nivå, forventet i offentlig sektor

s. 14 Mer om etterspørsel Tannleger Ut fra to ulike alternativ en underbalanse i 2030 Mellom 100 og 1450 årsverk i underbalanse Men vil påvirkes av fremtidig substitusjon Tannpleiere Overskudd på mellom 800 og 200 i 2030 Ved rask substitusjon der tannpleierne overtar oppgaver vil det være stadig underdekning Om den sterke omfordelingen skal realiseres kreves altså økt utdanningskapasitet

s. 15 Behov i offentlig sektor Constant service standard Demografisk utvikling i behov for arbeidskraft Gjelder individuelle tjenester som i hovedsak produseres i offentlig sektor Sysselsetting i timeverk Projections Antakelser om krav til standarder og og produktivitet

s. 16 Behov i kommunal sektor (KS 2008) Utfordring å få tak i nok arbeidskraft med riktig kompetanse Demografiske endringer kan få stor betydning for tjenester Økt etterspørsel og endrede krav til innhold vil påvirke ressurs- og arbeidskraftbehov Rekrutteringsutfordringer varierer mellom steder og yrkesgrupper Spesielt problematisk når konkurransen fra privat sektor er sterk Innen utdanninger og yrker med få personer på landsbasis, nærmest umulig å rekruttere til distrikter (arkitekter, jurister) En betydelig del av problemene er knyttet til strukturelle forhold Lønn, karrieremuligheter og faglig utvikling Tabell 9. Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i staten i 2020, etter utdanningsgrupper, regnet i årsverk og prosent. Alternativ for kompetanseendringer (utdrag) Tabell 9. Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i staten i 2020, etter utdanningsgrupper, regnet i årsverk og prosent. Alternativ for kompetanseendringer (utdrag)

s. 17 Utdanningstyper har ulik betydning for lokalt arbeidsmarked Regionalt profilert og svar på regionalt behov Rekrutter ofte i regionen, og studentene arbeider ofte i regionen Gjelder i stor grad også generelle utdanninger som helsefag og pedagogikk Spesialiserte utdanninger Rekrutterer fra hele landet og forsyner hele landet med arbeidskraft Eks. sivilingeniørutdanningene NTNU Nasjonalt profilert, sysselsetter i regionen Eks. medisin i Tromsø, petroleumsfag i Stavanger Etter- og videreutdanning viktig for regional kompetanseutvikling I stor grad rekruttert lokalt, og forblir lokal arbeidskraft

s. 18 Studenters og unge voksnes mobilitet Størst studietilbøyelighet hos unge fra sentrale regioner Veksten i antall unge vil trolig gi en relativ forskyvning til fordel for sentrale befolkningsrike områder Særlig til Oslo, Akershus og Bergen Over halvparten av førstegangsstudenter studerer utenfor hjemfylket Søkere i universitetsfylkene er minst mobile, og disse fylkene mottar ”gevinsten” av studentflytting Før UiN – fortsatt HiBo De fire nordligste fylkene har størst andel av ”eldre” studenter

s. 19 Regionale effekter? Nyutdannedes mobilitet påvirkes av arbeidsmarked på utdanningsstedet Høgskolekandidater tar i høyere grad arbeid utenfor utdanningsregionen Viktigere enn universitetsutdannede for sysselsetting i distriktene Lokalt rekrutterte kandidater har lavest mobilitet og størst sannsynlighet for å bli i studieregionen Gjelder spesielt universitetskandidater i Oslo, størst arbeidsmarked for høyt utdannede Noen fylker mer avhengig av tilstrømming, mens andre er mer selvforsynt Ikke alle høyt utdannede i Finnmark tok utdannelse der…

s. 20 Regionale effekter? Stor variasjon i attraktivitet mellom institusjonene Ved svak søkning må man forvente et relativt svakere faglig nivå Målt ved inntakskarakterer Størrelse på fagmiljø trenger å nå en kritisk masse for å oppnå gode faglige effekter Generelt lavere søkertall i Nord-Norge Regionale effekter av å utdanne kandidater i egen region varierer etter befolkningsstørrelse og næringsmessig spesialisering Ulikt utdanningsnivå i ulike næringer

s. 21

s. 22 Befolkningsendringer

s. 23 Nettoflytting og folketilvekst - Nordland 2010

s. 24 Innflytting og utflytting innenlandsk Nordland 2010