NAVs bedriftsundersøkelse

Presentasjon om: "NAVs bedriftsundersøkelse"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 NAVs bedriftsundersøkelse
En årlig, landsomfattende utvalgsundersøkelse Undersøkelsen ble gjennomført i februar/mars 2015 Gir innsikt i etterspørselen på arbeidsmarkedet kommende 12 måneder I Hedmark ble 866 virksomheter innen privat og offentlig sektor spurt – 79 prosent svarte Avdekker, som eneste undersøkelse, mangelen på arbeidskraft på landsbasis i alle næringer Resultatene legges til grunn for innretning av tiltak og service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere, samt til utarbeidelse av arbeidsmarkedsprognoser, nasjonalbudsjett m.m.

3 Sysselsetting innen de ulike næringene i Hedmark (Fig.1)
Næringssammensetningen er en viktig bakgrunnsinformasjon når man skal vurdere resultatene i bedriftsundersøkelsen. Store deler av sysselsettingen i Hedmark er knyttet til helse- og sosialsektoren (26%), varehandel (14%), industri (10%), undervisning (8%), bygg og anlegg (8%), offentlig forvaltning (9%), samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Totalt er det ca. 76 200 ansatte i ulike virksomheter i Hedmark. (Totalt er det vel som er sysselsatt i bedrifter i Hedmark, her er også selvstendig næringsdrivende medtatt).

4 Nedgang i bedriftenes forventninger til arbeidskraftbehov neste 12 måneder (Fig. 2)
Stort flertall forventer en uendret bemanningssituasjon fremover (74%) 15% av bedriftene forventer økning (mot 18% i fjor) 10% forventer færre ansatte (mot 14% i fjor) Netto-forventningen er på 5 poeng (mot 4 poeng i fjor) Et stort flertall av bedriftene, 74 prosent, svarer at de forventer et uendret antall ansatte det kommende året. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er det nå færre bedrifter som forventer endringer i bemanningssituasjonen framover. I fjor svarte 18 prosent av virksomhetene at de ville øke bemanningen det kommende året, mot 15 prosent i årets undersøkelse. Tilsvarende svarte 14 prosent av bedriftene i fjor at de forventet lavere bemanning, mot 10 prosent i årets undersøkelse. Differansen mellom andelen bedrifter som forventer oppgang og de som forventer nedgang i antall ansatte har økt fra 4 prosentpoeng til 5 prosentpoeng fra i fjor til i år. Dette indikerer en dempet optimisme i arbeidsmarkedet i Hedmark. Samlet sett er hovedinntrykket at bedriftene i årets undersøkelse melder om stabil sysselsetting framover ved at nesten to av tre bedrifter oppgir at de forventer en uendret bemanningssituasjon de neste 12 månedene.

5 Forventet arbeidskraftbehov i regionene (Fig. 3)
Størst andel optimistiske bedrifter i Nord-Østerdal (24%) Størst andel bedrifter som forventer reduksjon i Sør-Østerdal (21%) Høyere andel bedrifter som venter færre ansatte enn flere ansatte i de øvrige regionene Totalt sett, er inntrykket stabile forventinger i alle regioner Figuren må tolkes med en viss varsomhet da det ikke er foretatt en vekting mellom små og store bedrifter i de regionale grafene. Dessuten er halvparten av respondentene bedrifter i region Hedmarken. Tendensen er likevel relevant og gir et visst uttrykk for de samlede forventningene i regionen. Som i tidligere år er det visse forskjeller i hvordan bedriftene i de ulike regionene vurderer utsiktene for forventet arbeidskraftbehov det kommende året. I årets undersøkelse er det høyest andel av bedriftene i Nord-Østerdal som forventer å ansette flere, her oppgir hele 24 prosent en oppgang mens 15 prosent forventer en reduksjon. I region Hedmarken som er den regionen med klart flest arbeidsplasser, oppgir 19 prosent av bedriftene at de forventer vekst i bemanningen, mens 10 prosent svarte at de forventer en reduksjon. Region Sør-Østerdal er eneste region i fylket hvor det er flere bedrifter som forventer reduksjon enn oppgang i bemanning det kommende året, her svarte 21 prosent at de forventer reduksjon og 10 prosent som forventer vekst. 69 prosent av bedriftene svarte at de forventet samme antall ansatte den neste 12 månedene. I Glåmdalsregionen melder to av tre bedrifter om uendret arbeidskraftbehov det kommende året. Andelen som forventer færre ansatte er redusert fra 19 prosent i fjorårets undersøkelse til 11 prosent i år. Dette kan tyde på at situasjonen på arbeidsmarkedet i sør-fylket har stabilisert seg etter flere vanskelige år for industrien.

6 Forventinger til arbeidskraftbehov innen ulike næringer (Fig. 4)
Bedriftene utgjør et representativt utvalg som gjenspeiler næringsstrukturen i Hedmark. Det er totalt sett nesten en av fem bedrifter som venter å øke bemanningen de kommende 12 måneder, men det er store variasjoner mellom de ulike næringene. Dette sysselsettingsbarometeret sier ikke noe om antall ansatte som er involvert, men gir kun en indikasjon på hvordan den enkelte næring ser på forholdet mellom opp- og nedbemanning. For industrien samlet sett er det er et stort flertall av bedriftene som forventer et uendret nivå på antall ansatte. Optimismen er størst hos bedrifter som produserer elektriske og optiske produkter og innen produksjon av maskiner og utstyr, der henholdsvis 38 og 24 prosent svarer at de forventer å ansette flere. Blant bedrifter innenfor produksjon av trevarer svarer 18 prosent at de forventer oppgang. Denne næringen har gått fra en negativ skår på sysselsettingsbarometeret i 2014 til en positiv skår i årets undersøkelse Bedriftene innenfor informasjons- og kommunikasjonsnæringene signaliserer også i årets undersøkelse optimisme med tanke på arbeidskraftbehovet i tiden framover. Innen denne næringen svarer 35 prosent de forventer flere ansatte. Bygge- og anleggsvirksomheten er en stor og viktig næring som sysselsetter over personer i Hedmark. Bedriftene her signaliserer stor optimisme ved at hele 36 prosent oppgir at de forventer å ansette flere det kommende året. Kun 6 prosent av bedriftene innen denne næringen signaliserer at de forventer færre ansatte. Varehandelen er den største næringen i privat sektor i Hedmark og sysselsetter nærmere 12 000 personer. Innen denne næringen svarer hele 85 prosent av bedriftene at de forventer et uendret antall ansatte og 12 prosent at de forventer å ansette flere. Sammenlignet med fjoråret er det en lavere andel bedrifter som oppgir at de forventer økning i antall ansatte. Anslagene fra virksomhetene innen næringene helse- og sosialtjeneste, undervisning og offentlig forvaltning, som til sammen sysselsetter nesten 35 000 personer, er forsiktige også i årets undersøkelse. Innen disse næringene er det flere som venter nedgang i arbeidskraftbehovet enn oppgang.

7 Sysselsettingsbarometer for 2014 og 2015 i ulike næringer (Fig. 5)
Figur 5 viser «netto-optimismen» som er differansen mellom de som oppgir at de forventer oppgang og de som forventer nedgang i bemanningen innen de ulike næringene for 2015 og 2015. Overnattings- og serveringsvirksomhet og trevarer er av næringene som melder om størst endring i positiv retning i forhold til fjorårets undersøkelse, mens transport og lagring og undervisning er av næringene som melder om størst endring i negativ retning.

8 Rekrutteringsproblemer de siste 3 måneder (Fig. 6)
Spørsmål 3: Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? 9 prosent av bedriftene som har svart, opplyser at de har mislyktes å rekruttere arbeidskraft de siste 3 måneder. I fjor svarte 10 prosent at de hadde rekrutteringsproblemer. Blant de som oppgir rekrutteringsproblemer, svarte 60 prosent ikke har ansatt noen, mens 40 prosent oppgir at de har ansatt noen med lavere eller annen kompetanse. Mangel på kompetent arbeidskraft oppleves som størst innen næringene bergverksdrift og kjemisk produksjon, men disse næringene sysselsetter relativt få i Hedmark. Andre bransjer som melder om rekrutteringsproblemer er undervisning, metallproduksjon, informasjon og kommunikasjon og bygge- og anleggsvirksomhet.

9 Estimat på mangel i Hedmark – antall personer
Med bakgrunn i bedriftenes rapportering om rekrutteringsproblemer, der de oppgir type yrker de ikke har fått rekruttert de siste tre måneder, estimerer NAV antall personer innen de ulike yrkene. I Hedmark anslås den totale mangelen på kvalifisert arbeidskraft til 650 personer. Den beregnede mangelen i fjorårets undersøkelse var estimert til 550 personer. Ut fra svarene i bedriftsundersøkelsen kan NAV gjøre et estimat på mangelen på arbeidskraft innen ulike yrker, målt i antall personer. Estimatet er avrundet til nærmeste 25. Tabell 1 viser et avrundet estimat på mangelen innen ulike yrkeskategorier. Vi ser at det er størst mangel på kvalifisert personell innen ulike helseyrker, spesielt når det gjelder sykepleiere, psykologer og helsefagarbeidere. Det er også anslått mangel på kvalifisert arbeidskraft innen undervisning, bygg- og anleggsarbeid, personlig service og restaurantbransjen. Vi presiserer at dersom et yrke ikke er med på lista, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er etterspurt, men at datagrunnlaget kan være for spinkelt til å trekke konklusjoner. Yrker som ikke er nevnt, er yrker hvor vi ikke har grunnlag for å estimere mangel. Mangelen innen disse yrkene er samlet i kategorien «Andre yrker»

10 Total mangel på kompetent arbeidskraft anslått til 20 800 i landet.
Fylke Mangel 2015 Østfold 1 000 Akershus 1 600 Oslo 2 550 Hedmark 650 Oppland Buskerud 950 Vestfold 900 Telemark 800 Aust-Agder 450 Vest-Agder 300 Rogaland 1 750 Hordaland 2 100 Sogn og Fjordane 500 Møre og Romsdal 1 300 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 600 Nordland 1 800 Troms 1 250 Finnmark 700 Totalt 20 800 Total mangel på kompetent arbeidskraft anslått til i landet. Hedmark blant fylkene med lavest mangel (650 personer) Stor etterspørsel i Oslo og Akershus

11 Mangel på arbeidskraft etter yrkesgrupper totalt for landet
Størst mangel innen næringene Helse, pleie og omsorg (6 100) Bygg og anlegg (3 850) Forretningsmessig tjenesteyting mm. (3 400) Varehandel (2 450) Overnattings- og serveringsvirksomhet (1 450) Undervisning (1 400) Industrien (900)

12 Optimismebarometer 2014 og 2015 (Fig. 7)
For landet sett under ett, viser NAV sin bedriftsundersøkelse for 2015 at det er en lavere optimisme blant virksomhetene i år enn i fjor, en nedgang fra 10 til 8 poeng. Nedgangen på landsbasis er bl.a. knyttet til nedgangen i aktiviteten innen de oljerelaterte næringene langs kysten. Hedmark har en svak økning i forventningen blant bedriftene, men ligger fortsatt på den nedre delen sammenlignet med de andre fylkene totalt sett. Størst netto optimisme finner vi i år i fylkene Akershus, Sør-Trøndelag, Oslo, Hordaland og Vestfold.

13 Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer (Fig. 8)
Også i årets undersøkelse er Hedmark blant de fylkene hvor færrest andel bedrifter oppgir at de har problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Det er kun i tre fylker at rekrutteringsproblemene oppleves å være lavere. Størst rekrutteringsproblemer meldes det fra bedriftene i de tre nordligste fylkene og i Sogn og Fjordane. Ved at såpass lav andel av Hedmarksbedriftene rapporterer om rekrutteringsproblemer, kan dette være en indikasjon på at arbeidsmarkedet er i balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, men dette kan også skyldes at næringslivet er preget av manglende vekst, innovasjon og nyetableringer. For å sikre fortsatt høy sysselsetting og befolkningsvekst i fylket framover, er det avgjørende at flere arbeidsplasser skapes og at Hedmark får sin del av veksten som ellers skjer på Østlandet.