Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018

Presentasjon om: "Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva vil helse og omsorg kreve av skatter og arbeidsinnsats i årene fremover?
Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB

2 Hvorfor fremskrivninger av HO?
Dimensjonere kapasiteten (offentlig oppgave). Tar tid og vanskelig å reversere Arbeidskraft med relevant kompetanse Sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Konkretisering av kilder til stadig sterkere press på offentlige finanser fremover. Aldringen av befolkningen Trass sprekere eldre og nye teknologier

3 HO-årsverk

4 Årsaker til vekst i ressursbruk
Lavere dødelighet blant eldre = Flere brukere Men samme årsaker kan også gi friskere eldre, gitt alder Sannsynlig med økt standard Vekst i annet forbruk Mindre metning enn ved økning i annet forbruk Prismekanismen begrenser i liten grad etterspørselen Flere eldre velgere (med pårørende) Flere mangler enn på andre offentlige tjenesteområder Velferdsteknologi = produktivitetsvekst ? Kostnadssyke? Produksjonsutvidende eller ressursbesparende? Blir teknologiutviklingen viktigere enn hittil? Hva med ulønnet omsorg? (Ca årsverk i dag)

5 Fremskrivninger basert på dekomponering
For hver tjenestegruppe, diagnose, kjønn, alder: Årsverk = standard * brukerfrekvens * befolkning Befolkningsfremskrivninger fra SSB (M-alternativ) Brukerfrekvenser = unike brukere/befolkningsgrunnlag Standard = årsverk per bruker Avhenger også av arbeidsproduktivitet Mye annet har betydning, men dette må uansett med Historisk: Vekst utover demografi

6 Brukerfrekv. og standard, somatikk, 2013

7 Folkemengden mot 2060 i SSBs hovedalternativ. Mill.
Nær 5,3 mill. i dag, 7 mill. rundt 2060. 67+ år 0,75 i dag, nær 1,6 i 2060. 80+ år 0,22 i dag, 0,67 i 2060. 80+ år i % av «yrkesaktive» 1970: 3,2 I dag: 6,9 2060: 17

8 Årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2040
«Referansebanen»: M-befolkning, bruk og standard som i 2013 Referansebanen 2040: 40 % flere årsverk enn i 2013, snaut Folkemengden øker med 25 %. Sammensetningseffekt = 12 % Referanse-bane Høy levealder Høy innv. 1 % økt standard per år 1 % prod. vekst per år Bedre helse 155 164 203 119 149

9 1000 årsverk i pleie og omsorg totalt 2014: 133
Referansebanen: «Middels» demografi Bedre helse 0-vekst i produktivitet og standard Familieomsorg = 90 Klart sterkere vekst: Dagens helse Enda høyere levealder Standardvekst Svak vekst: Produktivitetsvekst Lavere levealdersøkning Økt familieomsorg

10 Skattebyrden blir «for» høy?
Arbeidstid gradvis ned fra 7,5 timer i dag til 6 i 2058 Motvirkes av pensjonsreformen 2011 Utsatt pensjonering på sikt Lavere ytelser hvis man ikke går av senere 1 % vekst per år i ressursbruk per bruker av helse- og omsorg (HO) NB: Skattefinansiert produksjon fortrenger grunnlag for indirekte og bedriftsbetalte skatter

11 HO monner i makro, og vil vokse
Arbeidsmarked: Fra 11 % av årsverk i dag til mer enn 25 % i 2060 ? HO tar det meste av veksten i samlet sysselsetting Pluss familieomsorg som er ca årsverk i dag Offentlige finanser presses: Er skatteviljen stor nok til å dekke etterspørselen? Løser problemene delvis av seg selv? Eldre blir friskere, men skyldes også ressursbruk Vanskelig å bremse standardvekst med sterk vekst i eldre velgere og brukere, og når ingen priser bremser etterspørselen Helseteknologi: Fra død til kronisk syke (demens) ? Velferdsteknologi kommer, men bremses veksten? Vanskelig å effektivisere behovet for nærhet/kontakt

12 Bonusark etter dette

13 Befolkningsfremskrivning (M-2014)

14 PO-brukerfrekvenser 2013 = Brukere/bef.

15 Standard = Årsverk per bruker
Unge brukere får flere årsverk enn eldre Ingen årsverks-fordeling for institusjon

16 Stabile brukerfrekvenser? Hjemmetj.

17 Årsverk i Pleie og omsorg
2016: Nær 2014: Vel 134 000 = 5,5 % av totalen 73 000 i hjemmetj. 61 000 i institusjoner. Økning =

18 Endring i standard for hjemmetj.: 2014 - 2010

19 Hvordan finansiere offentlig velferd?
Skattefinansiering kan blokkere det de fleste vil ha At vekst tas ut som økning i både forbruk og fritid Relativt lik levestandard mellom yrkesaktive og eldre, dvs. sparing/forsikring som markedet ikke vil levere godt nok Et alternativ: Øremerkede obligatoriske «skatter»/sparing til utgifter de fleste vil forsikre seg mot Pensjon, helseforsikring, … Separeres fra det øvrige statsbudsjettet Synliggjøring av at velferd koster kan dempe etterspørselen Skatteviljen og arbeidstilbudet vil trolig øke Vanlig i mange land