Arbeidsmarkedet i Telemark Christine Vatne

Presentasjon om: "Arbeidsmarkedet i Telemark Christine Vatne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidsmarkedet i Telemark Christine Vatne

2 Arbeidsmarkedet i Telemark
NAVs mål og utfordringer En enkel beskrivelse av hvordan arbeidsmarkedet fungerer Dagens arbeidsmarked Prognose på lang sikt

3 NAV

4 Forventet befolkningsutvikling i Telemark, 2010-2030
Kilde: SSB

5 Innvandring Befolkningsøkningen i Telemark er mye lavere enn i landet for øvrig. Fødselsoverskuddet er omtrent null, og innvandring er hovedårsaken til befolkningsøkningen. Gjennomsnittsalderen i Telemark er høy. Uten arbeidsinnvandring og annen innvandring vil vi ha et stort underskudd på arbeidskraft i framtiden. Fører dette til lavere ledighet?

6 Arbeidsledighet etter alder i Telemark, august

7 I tillegg er….. Sykefraværet høyere blant unge i Telemark enn på landsbasis 427 unge under 30 år mottar uførepensjon 1 613 unge er registrert med nedsatt arbeidsevne

8 Hva er ledighet? Konjunkturledighet Strukturledighet Friksjonsledighet

9 Sysselsetting i Telemark (kilde: SSB)

10 Historisk arbeidsstyrke, Telemark (kilde: SSB)

11 Sysselsatte fordelt på næring, Telemark 2009 (kilde: SSB)

12 Næringsstruktur (2009, kilde: SSB)

13 Type industri, 2008 (kilde: SSB)

14 Endring i næringsstrukturen i Grenland de siste 8 årene
Sysselsetting etter arbeidssted, endring

15 Eksportinntekter per sysselsatt
Sysselsatt per 4. kvarta 2008, eksport av tradisjonelle varer per 1. kvartal 2010

16 Ledighetsprosent, august

17 Ledighetsutvikling Telemark

18 Ledighet etter bransje i Telemark, august
Totalt 2049 ledige

19 Ledighetsprosent yrkesgrupper (landet, august 2010)

20 Utvikling utlyste stillinger i Telemark, august

21 Mest etterspurte yrker (flest utlyste stillinger)
Butikkarbeid (68) Annet salgsarbeid (57) Sykepleiere og jordmødre (40) Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere (34) Mekanikere (17) Ingeniører og teknikere (16) Medisinske yrker (15) Administrativt salgsarbeid (14) Førere av transportmidler (13)

22 Yrkesgrupper med rekrutteringsproblemer
Leger og sykepleier/jordmor og andre innen helsevesenet Førskolelærere, lærere Rørleggere, elektrikere Ingeniører Kokker og servitører Generelt lettere å rekruttere, men fortsatt vanskelig innenfor flere yrker Når det gjelder ingeniører omfatter dette også sivilingeniører

23 Utdanningsnivå Telemark

24 Sammenligning utdanningsnivå

25 Ledige etter utdanningsnivå, Telemark august 2010

26 Antall studenter ved høyere utdanning
7 339 studenter fra Telemark i 2009. Kvinnenes andel har økt fra 60 % i 1999 til 62 % i Dette trenden ser man også på landsbasis, men andelen kvinner er noe høyere i Telemark. Antall studenter fra Telemark har økt med 14 % de siste 10 årene, mens økingen på landsbasis var i underkant av 17 %. SSB anslår at antall personer i arbeidsstyrken med høyere utdanning vil øke med prosent fram mot 2030, men at tallet deretter vil være nokså stabilt. Økningen vil først og fremst være blant kvinner.

27 Studieretninger

28 Hva styrer utdanningstilbudet? Eksempel: Artikkel i Varden 19. mai
147 elever søker plass på videregående skole linje for media og kommunikasjon Linja har 90 plasser. Antall lærlingplasser: 2 Kommentar: ”Administrasjonen har fått ned antall medieplasser noe. Men politikerne ønsker å beholde faget. Så det er nå mer blitt et fag som gir allmenn studiekompetanse.”

29 Kandidatundersøkelsen 2009
Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Kandidater i arbeidsstyrken etter om de var arbeidsledige, arbeidet ufrivillig deltid og/eller var i arbeid uten samsvar med utdanningen et halvt år etter eksamen. Vårkull 2009 Prosent.

30 Hva er en prognose? Når det gjelder yrker/bransjer vurderer vi blant annet: Behov for varer og tjenester i framtiden (eksempel helsesektoren) Tilbud og etterspørsel etter utdanning (eksempel realfag) Kjennetegn ved dagens utøvere av yrke (aldersammensetning, avgang fra arbeidslivet og lignende) Teknologisk utvikling og samfunnsutvikling (eksempel eldreomsorg) Videreføring av dagens trender

31 Telemark er fortsatt et industrifylke, men:
Industrien er i endring. Økt spesialisering som følge av blant annet outsourcing. Kravene til arbeidstakerne endrer seg. Større krav til IKT og teknologi. Vårt konkurransefortrinn er ikke lave kostnader!

32 Globalisering Språkkunnskaper og kunnskaper om andre land og kulturer vil bli viktig. Stor handel mellom to land vil føre til at arbeidsmarkedet i de to landene blir ett. Konsekvensen kan bli økte lønnforskjeller i norsk næringsliv. Fram til i dag har globaliseringen ført til høyere økonomisk vekst i Norge.

33 Stikkord for framtidens arbeidsmarked
Høye krav til kompetanse, men det betyr ikke at alle burde bli sivilingeniører. Økt outsourcing. Produser der kostnadene er lavest. Høyere arbeidsledighet enn tidligere, men likevel stor mangel på arbeidskraft. Større skille i arbeidsmarkedet – i forhold til lønn, fast ansettelse eller kortvarige oppdrag, frihet/uavhengighet.

34 Framtidens arbeidsmarked
Færre arbeidsplasser innen Industri Flere arbeidsplasser innen: Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Undervisning Helse, pleie og omsorg

35 Eksempel: Helse og omsorg
For å opprettholde 2003-nivået på kommunale pleie- og omsorgstjenester vil arbeidskraftbehovet øke med 120 % i Dette innebærer en økning på årsverk. Om man antar at vi blir friskere i fremtiden, vil behovet bare øke med 70 %. Men flere ting trekker i retningen av at behovet vil bli større Ny teknologi Høyere reallønn Økt levealder kan bety flere år med sykdom. Økning i livsstilssykdommer.

36 Hvilke yrker vil være spesielt etterspurt i framtiden?
De aller fleste utdanninger innen helsesektoren, men spesielt leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Tannleger Faglært arbeidskraft til industrien og bygg og anlegg. Ingeniører/sivilingeniører Personer med kunnskaper om datateknologi. Lærere, særlig realfagslærere, allmennlærere og lærere i fagutdanninger. Tannleger: Samme utfordringer som helse- og omsorgssektoren.

37 Hvilke yrker vil IKKE være etterspurt i framtiden?
”Gamle” yrker blomstrer opp igjen (skomaker, bryggeri, meieri, tekstilproduksjon) Populære/moderne studievalg kan bety svært stor konkurranse om jobbene (eks dans/drama, ernæring). Antall studieplasser samsvarer ikke alltid med behovet hos arbeidsgiverne.

38 SSBs rapport ”Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986-2025”.
Fram mot 2025 vil etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning øke kraftig. Etterspørselen etter personer med kun grunnskole vil bli markant redusert, samtidig som denne gruppen kun blir mindre redusert. Typisk trend: Større etterspørsel etter utdanning på høyere nivå (eksempel økonomi og administrasjon). Kan bli utdannet for mange vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer.

39 Oppsummering

40 Tilgjengelig informasjon
Se Her finnes analyser av arbeidsmarkedet, i tillegg til informasjon for personer som har falt utenfor eller står i fare for å falle utenfor arbeidsmarked/skole.