Forbruk, fritid og skatt fremover Må vi jobbe mer?

Presentasjon om: "Forbruk, fritid og skatt fremover Må vi jobbe mer?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forbruk, fritid og skatt fremover Må vi jobbe mer?
Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB

2 Går dette i hop? Den realøkonomiske veksten fører til at vil
Jobbe mindre Etterspørre flere og bedre tjenester som er skattefinansierte, spesielt helse og eldreomsorg Økonomisk vekst hindrer ikke at aldringen krever vekst i skatteinntektene fremover. Det krever at vi må Jobbe mer Betale høyere skattesatser Hvor godt/ille går det når normal produktivitetsvekst kombineres med ulike baner for arbeid/fritid Skattefinansiert helse og omsorg

3 Forbruksnivået i dag og fremover
«Intet» land har vært så rikt som dagens Norge Nasjonalinntekten per innbygger i OECD 46 % lavere enn i Norge, etter korreksjon for prisforskjeller Vi jobber i snitt færre timer enn OECD-yrkesaktive Vi har utenlandsformue – ikke gjeld Realinntekt per innbygger 2,8 ganger 1970-nivået Rom for betydelig realvekst i forbruk per innbygger Gitt normal produktivitetsvekst fremover Til tross for aldrende befolkning Uten økt arbeidsinnsats per person, gitt kjønn og alder Uten å bryte handlingsregelen for bruk av oljepenger

4 Økonomisk vekst tas ut som økt fritid

5 Aldringen svekker statsfinansene
«Potensielt yrkesaktive» per «pensjonist» 4,5 i dag, 2,5 i 2060 Prosessen er kjent, men ikke de fremtidige nivåene Sterkere vekst i offentlige utgifter enn i skattegrunnlagene => Høyere skattesatser og/eller økt arbeidsinnsats

6 Sammenligningsgrunnlag
Beregninger ved hjelp av en modell for hele norsk økonomi Produktiviteten øker 2 % i privat sektor, 0,5 % i offentlig sektor Full sysselsetting Yrkesfrekvenser og arbeidstid som i dag, gitt alder/kjønn Pluss økt arbeidstilbud pga. pensjonsreform Balanse i utenriksøkonomien Handlingsregelen holdes Beregner nødvendig skatteøkning Uendret bruk av helse og omsorg, gitt alder/kjønn

7 Virkninger av kun kortere arbeidstid 0,5 % per år - inntil 20 % reduksjon i 2058
«Uendret» arbeidstid

8 Kortere arbeidstid og 1 % vekst i ressurser per bruker av helse og omsorg (HO)
Kortere arbeidstid og HO-vekst «Uendret» arbeidstid og HO-bruk

9 Levestandard fremover: Ikke problem
Ressurstilgang og produktivitetsvekst tilsier ytterligere vekst i levestandard fra et rekordhøyt utgangspunkt Aldringen bidrar til noe svakere vekst, men dette fortjener ikke å bli kalt et problem Vi kommer trolig til å fortsette å redusere arbeidstiden Selv om mange ønsker det Det er god grunn til å ønske det Men ønsker er ikke politikk Behageligere for politikere å appellere til dugnad fremfor å øke skattesatser

10 Et uløst fordelingsproblem
Eldre og andre yrkespassive skal ha ca. samme velstandsvekst som yrkesaktive som blir mer og mer produktive Pensjoner og stønader Sterk grad av skattefinansiering av offentlige velferdstjenester Nødvendig med stadig mer omfordeling fra yrkesaktive til eldre Hvis dette skal skje i form av økte skattesatser, vil trolig velgerne si nei Og de kan ikke kommanderes til å jobbe mer Arbeidsstimulerende politikk betyr ofte skattelettelser som gir lavere skatteinntekter

11 Hvordan finansiere velferdsvekst for alle?
Vi risikerer at skattefinansiering blokkerer en utvikling som de fleste vil ha Produktivitetsvekst tas som økt forbruk og økt fritid Relativt lik levestandard mellom yrkesaktive og eldre, dvs. i løpet av livet … … som krever offentlig regulering, fordi markedet svikter Et alternativ er at viktige utgifter som de fleste vil ha, finansieres ved øremerkede skatter (innskudd til pensjon, helseforsikring, …) Separeres fra det øvrige statsbudsjettet Sterkere aktuarisk sammenheng mellom inn- og utbetalinger Viljen til å betale vil trolig øke Sunt å bli konfrontert med at økt velferd koster