Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Temadag om universell utforming. Fylkestinget i Nordland. Fauske, 16. februar 2010.

2 Nødvendig men uelsket Foto: Paal Kloster Foto: Svein Magne Fredriksen

3 Foto: Sulo, Tyskland For alle i så stor utstrekning som mulig. Universell utforming skal fungere sammen med andre samfunnsmessige mål og inngå som en integrert del av en helhetlig utforming. Foto: Paal Kloster

4 Utplassering i Stavanger Kart: Stavanger kommune

5 Bærekraftig utvikling

6 Forholdet mellom aldersgruppen og Indien Kina Norden Europa Japan Kilde: Mats Thorslund, Carolinska Institutet/ESA

7 Sosial og økonomisk bærekraft – utfordringer Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling Regjeringen vil føre en økonomisk politikk som fremmer verdiskaping og bekjemper arbeidsledighet og utestenging fra arbeids- og samfunnslivet. Regjeringen vil gi flest mulig tilgang til relevant høyere utdanning og utvikle Norge som bærekraftig kunnskapsnasjon. Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.

8 Lovgivning om universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Bygninger og planlegging (bygninger, boliger, uteområder etc.) IKT (internett, billettautomater, minibanker mv) Transport (tog, busser, skip, infrastruktur mv) Utdanning (bygninger, læringsmiljø) Offentlige anskaffelser Alle varer og tjenester til offentlig sektor Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.

9 Visjon: Norge universelt utformet 2025 Prioriterte områder: –uteområder/planlegging, bygninger, transport og IKT –arbeid gjennomgående tema –andre viktige: kommunene, indikatorer og standarder, kommunikasjonspolitikken, barn og unge. Totalt antall tiltak –2010: ca 200 Totalt budsjett alle departementer –Ukjent Deltakende departementer: –Totalt 16 Virketid: 5 år –Rullering hvert år Medvirking –Referansegruppe for handlingsplanen Koordineringsansvar: –Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

10 Strategi Bruk av rettslige virkemidler Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Plan og bygningsloven, lov om off. anskaffelser Nye lover og forskrifter Bruk av ikke rettslige virkemidler Markedsmakt, forvaltningsmakt (og etatsstyring) og bevilgningsmakt. Standarder Forsking og utvikling Økonomiske virkemidler En helhetlig og tverrsektoriell innsats –Styrke sektoransvarsprinsippet Departementene foretar gjennomgang av ansvarsområder for ytterligere tiltak og tidsfrister –Økt medvirkning og samarbeid Departementene, Statens råd for likestilling for funksjonshemmede, KS, interesseorganisasjoner, faglige organisasjoner mv.

11 Tidsfastsatte mål Planlegging Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer for universell utforming innen Universell utforming bør være et integrert prinsipp i alle regionale planer innen Alle fylker og 25 % av kommunene bør delta aktivt i nasjonalt utviklingsprosjekt med kommune og fylkesrettet satsing innen 2014.

12 Tiltak Kommuner/planlegging Nasjonalt prosjekt med pilotfylker og ressurskommuner (MD) –Hedmark, Oppland, Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark gitt pilotfylke- status. –Eidskog, Kristiansand, Porsgrunn, Risør, Stord, Trondheim, Verdal og Ullensaker, Time/Klepp og Vestre Toten/Gjøvik som er ressurskommuner. Tromsø og Sortland er med som pådrivere i et ressursnettverk for Nord- Norge; "Nettverk nord". Samarbeidsprogram med KS (BLD, MD, SD, KRD) Kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommunene. (BE, HB, KS, Deltasenteret, MD)

13 Tidsfastsatte mål Staten Relevante underliggende statlige etater skal utarbeide handlingsplaner for universell utforming innen 2011.

14 Tidsfastsatte mål Bygg Eksisterende bygg som forvaltes av Statsbygg oppgraderes suksessivt i henhold til Statsbyggs handlingsplan. Tiltaket pågår til kravene om universell utforming er innfridd i tråd med visjonen, dvs. innen utgangen av Det kan med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsettes forskrifter for oppgradering av kategorier av bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten innen gitte tidsfrister.

15 Tiltak Bygninger Informasjonsprogrammet universell utforming i byggsektoren. (BE) Ny teknisk forskrift og ny saksforskrift til plan- og bygningsloven (KRD) Oppgradering av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder gjennom forskrift. (KRD)

16 Tidsfastsatte mål Transport NSB har inngått kontrakt om leveranse av 50 nye togsett som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Disse togsettene skal settes i drift i Eldre jernbanemateriell med levetid utover 2010/2011 vil bli oppgradert til så høyt tilgjengelighetsnivå som mulig. På riksvegnettet vil nærmere 100 knutepunkt og om lag 2000 av totalt 6500 holdeplasser bli oppgraderte til ønsket standard innen For Jernbanen vil det bli prioritert å oppnå tilgjengelighet på svært mange stasjoner og universell utforming av de mest trafikktunge knutepunktene. Vegvesen og Jernbaneverket skal i dialog med brukerorganisasjonene utarbeide konkrete handlingsplaner.

17 Tiltak Transport Nasjonal transportplan –4,47 milliarder kroner til universell utforming og forbedret tilgjengelighet. –Tiltak på veg, bane og fly. –Forsøk med TT-transport. –BRA-programmet (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring) 57 mill i % egenandel.

18 Tiltak IKT Ny IKT universelt utformet innen Eksisterende innen (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Hovedprosjekt for å avklare universell utforming innen IKT (tilsyn, forskrift, informasjonsmateriell, standarder mv) (FAD) Tiltak annet Standardiseringsprogram (Standard Norge)

19 Indikatorer for universell utforming Uteområder/planlegging –Fylkes- og kommuneplaner (Kostra) –Offentligforvaltede friluftsområder (Kostra) –Sentrumsområder (Norge digitalt, under utvikling) Bygninger –Alle bygninger inkl. boliger (Matrikkelen, under utvikling) Transport –Holdeplasser (Statens vegvesen) –Andre indikatorer under utvikling IKT –Offentlige nettsteder (Difi) –Andre indikatorer under utvikling Flere av indikatorene aktive fra Indikatorer for bygninger vil ligge lenger ut i tid.

20 Kostnader ved universell utforming Bygninger Nye bygninger. Kostnadsøkning ca. 1%. Oppgradering av alle eksisterende publikumsbygninger 14,3 – 23,4 mrd (NIBR 2007) Oppgradering av alle undervisingsbygg 4,5 – 8 mrd kroner(Vista Utredning 2008) Transport Det ikke vil påløpe merkostnader av vesentlig omfang ved at man innfører et krav om universell utforming for nye transportmidler (SD) Det vil koste fra 19,6 til 61,6 mrd kr å oppgradere bussstopp, gang- og sykkelveger, jernbane- og t- banestasjoner til universell utforming, avhengig av standarden for universell utforming. (SD)

21 Nytte ved universell utforming Universell utforming av nye boliger i fleretasjesbygg er samfunnsøkonomisk lønnsomme (NIBR 2006) Etterinstallasjon av heis i eksisterende boligblokker er samfunnsøkonomisk lønnsomt (NIBR 2009) Nytte/kostnader universell utforming og fallulykker kommer (NIBR, 2010) Ikke undersøkt foreløpig Publikumsbygninger Bygninger med arbeidsplasser

22 Verdsettingsstudie av universell utforming. Bussruter. Kilde: Nils Fearnley, TØI-rapport 1039/2009 Illustrasjon av utstyr på holdeplass Illustrasjon av påstigningsforhold

23 Verdisettinger summert Verdsetting av UU- pakke Hvis ingenting fra før Hvis lav standard fra før Hvis god standard fra før Info på hpl: Kart, høyttaler og SIS 4,62 4,19 (antar kart) 0,14 (antar kart og SIS) Info om bord: Annonsere neste holdeplass 4,20 0,57 (antar høyttaler men ikke skjerm) 0,57 (antar kun skjerm) Lavgulvbuss og høy holdeplass 2,07 2,07 (antar ikke lavgulv) 0,40 (antar lavgulv men ikke høy hpl) Lehus med sitteplass 5,10 1,98 (antar lehus uten sitteplass) Ren holdeplass3,62 0 (antar renhold) Is-/snefjerning4,97 0 (antar måking) Sum4,35 kr24,56 kr 8,81 kr 3,09 NOK Kilde: Nils Fearnley, TØI-rapport 1039/2009

24 Hovedkonklusjoner fra Transportøkonomisk institutt Universell utforming er til nytte for alle passasjerer Dokumentert (høy) verdsetting Nye, høyere verdier gir større samfunnsøkonomisk gevinst Universell utforming ikke bare minimumskrav/- standard Kan være lønnsomme i seg selv Kan prioriteres Konkurrerer sannsynligvis svært godt med de fleste samferdselstiltak Kilde: Nils Fearnley, TØI-rapport 1039/2009

25 Informasjon om handlingsplanen