Kilde: Ragnar Grøsfjeld

Presentasjon om: "Kilde: Ragnar Grøsfjeld"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kilde: Ragnar Grøsfjeld 11.11.1008
© Transportøkonomisk institutt

2 Kilde: Ragnar Grøsfjeld 11.11.1008
© Transportøkonomisk institutt

3 Kilde: Tone Norløff © Transportøkonomisk institutt

4 Kilde: Tone Norløff © Transportøkonomisk institutt

5 Hvorfor universell utforming?
Aktuelt Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov fra nyttår Vegdirektoratets håndbok 278 Viktig 1/5 av befolkningen har til en hver tid problemer med å benytte kollektivtransport Med eldrebølgen vil dette tallet antakeligvis bli større UU kan bidra til å redusere økning i spesialtjenester (tt-tjenester) Økt kvalitet © Transportøkonomisk institutt

6 Perspektiver Fra fokuset på funksjonshemmede til fysiske forhold i miljøet Erkjennelse av at tilgjengelighetstiltak øker kvaliteten på tilbudet for alle – ikke bare for funksjonshemmede Mål: Kollektivtransport for alle Fra tilgjengelighetsbegrepet til universell utforming © Transportøkonomisk institutt

7 Universell utforming (UU)
I utgangspunktet betyr UU utforming eller tilrettelegging av en hovedløsning slik at den kan benyttes av alle Ideal som er vanskelig å nå Definisjon til Syse-utvalget (2005) og Miljøverndepartementet (2007) er mer fleksibel: Hovedløsningen skal kunne benyttes av flest mulig Åpner for en viss fleksibilitet ved at særløsninger som sikrer tilgjengelighet kan aksepteres (rullestolheis på buss) © Transportøkonomisk institutt

8 Helhetsperspektiv For alle Alle ledd i en reisekjede
Ingen reisekjede er sterkere enn sitt svakeste ledd Er du avhengig av en løsning, må denne fungere overalt for at du skal kunne reise kollektivt Tilgjengelighet begynner i det en passasjer planlegger å reise et sted og slutter i det personen ankommer bestemmelsesstedet © Transportøkonomisk institutt

9 Ansvarlige aktører Litt over halvparten samordner innsatsen med kommuner, Statens vegvesen og Jernbaneverket Litt over 1/2 av fylkeskommunene svarer at de samordner innsatsen med kommuner, Statens vegvesen og Jernbaneverket © Transportøkonomisk institutt

10 Ansvar for fysisk utvikling
Krav om hensyn til UU i planleggingsfasen: Plan og bygningslov Lov om offentlige anskaffelser Statens vegvesens håndbøker Håndbok 017 Vegnormalen Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg © Transportøkonomisk institutt

11 Ett element, flere elementer
Utvikling fra (1) fokus på enkelte elementer til (2) valg av strekninger og forsøk på å gjøre flere elementer i reisekjeden så tilgjengelig som mulig Flest fylkeskommuner har gjort tiltak for følgende brukergrupper: Bevegelseshemmede Synshemmede © Transportøkonomisk institutt

12 Utfordringer Kostbare løsninger, økonomiske rammebetingelser
Distrikter med varierende standard på bussmateriell og infrastruktur og marginale rammer Holdninger, omtanke Behov for økt kompetanse og bevissgjøring i kommuner og fylkeskommuner Tillit til transportsystemet Synliggjøre og tydeliggjøre ansvarsforhold Vintervedlikehold Mangel på nasjonale standarder (nye håndbøker i ettertid) © Transportøkonomisk institutt

13 Utvikling Samferdselsdepartementet, etatene og flere fylkeskommuner tar UU på alvor Det skjer ting selv om det er en lang veg å gå Arbeidet med universell utforming innen samferdsel har utviklet seg mye de siste årene, men begrepet og arbeidet har ikke satt seg helt Likevel stor forskjell fra fem år tilbake Mål forankret i Nasjonal transportplan Tilskuddsordningen har gitt muligheter for midler © Transportøkonomisk institutt