Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad

Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og Vurdering for læring Fem teser for funksjonell respons på elevtekster Praktiske responsmetoder Tema 1: Skriveprøven Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit? Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit?

Café-dialog Fire-fem personer rundt hvert bord Ta utgangspunkt i mellomarbeidet Del tanker, erfaringer og utfordringer Veien videre som ressurslærer Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken %81_.pdf

Å lede gode skriveprosesser er vurdering for læring

”Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievment, but this impact can be either positive or negative” (Hattie & Timperley, 2007)

Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

Gode skriveoppgaver

Erfaringer fra Normprosjektet Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene

Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. Maagerø & Skjeldbred

Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevteksterFem teser om funksjonell respons på elevtekster Å bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling

Revisjonskompetanse Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Å skrive er å omskrive!

Hvordan få til underveisrespons i praksis? Flytte skriveopplæringa tilbake til klasserommet Fokus på skrivestrategier i skriveprosessen Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess dokumentere vurdering

Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til … Dette jobbet jeg med å få til … Dette synes jeg var spesielt vanskelig … Kan du se spesielt på … Spørsmål til læreren … Å komme elevperspektivet i møte!

Linjerespons Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget LÆRINGSLEDELSE

Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

Hvilke konsekvenser får dette for organisering av tentamen/skrivedager? «Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må jobbe videre med til neste gang.» (Elevsitat)