1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Spesialisert rehabilitering
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
kommunelege og praksiskonsulent Anne Karin Forshei.
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Psykiske utfordringer ved MS
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Kommunen og samhandling - utfordringer
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Geriatrisk rehabilitering. Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av ,
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandling i Indre Østfold
TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?
Aldring brukergruppe – hva kan det innebære for kompetansesentrenes
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Dette er Raskere tilbake
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
KAN SAMHANDLINGSTILTAK REDUSERE ANTALLET KORRIDORPASIENTER?
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Den faglige styrkingen av sykestuene i Finnmark
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Hvorfor ortogeriatri? Ortogeriatrisk avdeling Sørlandet sykehus Arendal GERIT 3.febr 2015 Overlege Audhild Egeland Torp.
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
SLAGPOLIKLINIKK Christina Lindevik Kristiansand 15. april 2016.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Om eldre på sykehus og alt som kan gå galt Identifisering av risikoområder innen spesialisttjenestetilbudet til eldre Utdrag fra oppsummeringsrapport i.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste? Spesialiserte sykehjem i Trondheim. Helge Garåsen Universitetslektor, ISM,NTNU.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
1 Treatment of acutely sick, frail elderly patients in a geriatric evaluation and management unit - A prospective randomised trial Ingvild Saltvedt Hovedveileder:
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
Team Lindrende Behandling
Lindrende behandling ved livets slutt
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
Norsk kongress i geriatri
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Hva gjør man for å få pasienten til å bli likeverdig part i sykehjem?
Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital

2 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric Assessment Technology 1995

3 ”Comprehensive geriatric assessment” En systematisk, tverrfaglig, multi-dimensjonal diagnostisk prosess som fokuserer på skrøpelige, eldre pasienters ressurser og begrensninger Aktuelle områder – Fysisk helse – Psykisk helse – Funksjon – Sosiale forhold Hensikt – Presis diagnostikk – Utforming av en koordinert og integrert plan for behandling og oppfølging, inklusive rehabilitering LZ Rubenstein in Geriatric Assessment Technology 1995

4 CGA Assessment og/eller treatment? CGA preoperativt, hos kreftpasienter m.fl en kartlegging, Bred geriatrisk utredning og behandling – “Comprehensive geriatric care” ?

5 Tid (måneder) Sykehjem Saltvedt et al, JAGS 50, Saltvedt et al Aging Clin Exp Res 16, 2004 Geriatrisk intervensjon - nytter det ? Randomisert studie der akutt syke, skrøpelige eldre pasienter ble randomisert til behandling i Geriatrisk sengepost eller Medisinsk avdeling

6

7 Ellis et al BMJ 2011

8 Baztan et al BMJ 2009

9 Effekt av geriatriske tiltak til eldre pasienter innlagt i sykehus Studier av vurdering og behandling i egne geriatriske enheter eller avdelinger i sykehus har gunstig effekt på sjansen for å være i live i egen bolig snarere enn å dø eller bli innlagt i sykehjem. Mer forskning trengs! Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 14–2006 Comprehensive geriatric assessment: Økt sjanse for å være i live og i egen bolig 6 mnd etter utreise Mindre sjanse for å bli institusjonalisert Mindre sjanse for død eller forverret funksjonsnivå

10

11 Hvordan gjør vi dette? Hvilke kjerneelementer skal med? Hva kan tilpasses lokalt?

12 Trondheim Hip Fracture Trial

13 Tilrettelagt miljø- hva med det? Hvorfor tilrettelegge? Orientering Mobilisering Skjerming Pårørende Fallrisiko Delirium forebygging og behandling

14 Tilrettelagt miljø God belysning Skilting og merking Klokker, aviser, kalendre, Briller/høreapparat må være tilgjengelig Samtaleforsterkere! Forsøke å finne plass til hensiktsmessig trening tilpassede aktiviteter pårørende skjerming Gåhjelpemidler lett tilgjengelig

15 Organisering av arbeidet Tverrfagligheten Bemanningstall Kompetanse Liggetid Screening Standardiserte verktøy

16 Ellis og Langhorne, 2005

17 Tverrfagligheten hos oss Leger, syke- og hjelpepleiere, ergo- og fysioterapeuter, sekretærer Hver yrkesgruppe har sine ansvarsområder Tverrfaglige prosedyrer Regelmessige møter – planlegging – oppsummering Kortsiktige og langsiktige mål Tenke pasientforløp

18 Tverrfaglig versus flerfaglig Tverrfaglige rutiner viktig for resultat

19 Saltvedt, BMC research notes 2012

20 Liggetid Hva spiller inn? Case-mix Hvor raskt kommunen tar ut pasienter Hva vi gjør under oppholdet Hvor mye vi overlater til kommunene Rehabilitering under oppholdet

21 Hoftebruddsstudien 1,7 dager lengre liggetid på geriatri 25% reiste direkte hjem versus 10% på ortopeden 2,7 færre liggedøgn på sykehuset etter indexoppholdet 18 færre dager i institusjoner totalt ila et år Kostnadseffektivt Framtidig målsetning: samme liggetid som ortopedene. Forutsetter god samhandling

22 Hvor mye skal vi gjøre under sykehushoppholdet ? Alternativ 1: utrede og behandle det pasienten legges inn for Alternativ 2: alt 1 + avgrenset screening for vanlige tilstander, plan for utredning og oppfølging i kommunene Alternativ 3: omfattende screening og gjøre all utredning og behandling selv

23 Pasienttilnærming bakgrunn og aktuell situasjon for følgende aspekter Fysisk helse Medisinsk vurdering Medikamenter Ernæringstilstand Hudproblemer Smerter Psykisk helse Kognitiv svikt – Akutt forvirring - delirium – Demens Depresjon Angst IADL – Instrumental Activities of Daily Living: bruk av telefon, innkjøp, matlaging, håndtere økonomi, transport, medikamenter, stell av bolig, vasking av klær Funksjon ADL /IADL * Mobilitet Eliminasjon (urin/avføring) Hørsel Syn Sosiale forhold Pårørende / sosialt nettverk Bolig Behov for hjelp i hjemmet Bilkjøring og våpen

24

25 Systematikk Screening: – Blodprøver – Urinprøver, – Blærescanning – Ortostatisme – BMI – EKG – Saturasjon

26 Standardiserte vurderingsskjema Ernæringsscreening Barthel IADL- Lawton og Brody Fysioterapi – SPPB Kognitive tester – Confusion assessment method – IQCODE – MMSE Andre?

27 Behandlingsprotokoller

28 Hvem er målgruppa for sykehusgeriatrien?

29 Hva preger eldre sykehuspasienter? Medisinske hoveddiagnoser: hjertesykdom, infeksjoner, hjerneslag, hoftebrudd Multimorbiditet (sansesvikt, demens, psykiske problemer, muskel- skjelett sykdom, sequeler etter tidligere sykdommer) Funksjonstap før innleggelse Akutt delirium Fall Ernæringsproblemer

30 Urininkontinens Flersykdom Fall Nedsatt mobilitet Atypisk Sykdoms- presentasjon Funksjonssvikt Nettverks- problemer KOMPLEKSITET GERIATRISK PASIENT Sansesvikt Akutt forvirring Polyfarmasi Ernæringssvikt

31 Frailty Symptomer Uspesifikke – Ekstrem fatigue – Vekttap – Hyppige infeksjoner Fall – Relatert til interkurrent sykdom (infeksjoner, medikamenter etc) – Spontane fall Delirium (hos 30% av eldre i sykehus, 15% i sykehjem) Fluktuerende funksjonssvikt – Ustabilt funksjonsnivå med store variasjoner i hjelpebehov

32

33 Utreiseplanlegging starter tidlig basert på status før innleggelsen og under oppholdet FØR INNLEGGELSEN HVORDAN HAR DET FUNGERT? BOLIG ADL FUNKSJON MOBILITET - FALL KOGNISJON PSYKISK HELSE NETTVERK HJELP TIDL SYKDOMMER REHABILITERING OPPLYSNINGER FRA PASIENT PÅRØRENDE KOMMUNEN JOURNALER UNDER OPPHOLDET SOMATISK HELSETIILSTAND PROGNOSE ADL KOGNISJON MOBILITET - FALL PSYKISK HELSE BEHOV FOR HJELP KORTSIKTIGE MÅL LANGSIKTIGE MÅL ØNSKER FRA PASIENT PÅRØRENDE KOMMUNEN ETTER UTREISE HJEM MED HJELP KORTTIDSPLASS REHABILITERING I INSTITUSJON ELLER HJEMME PALLIATIVT TEAM

34 God samhandling Samarbeid med primærhelsetjenesten er viktig! Krever også godt samarbeid på systemnivå, ikke bare på individnivå Vi må legge en god og gjennomførbar plan, kommunene må ha kapasitet, kompetanse og system for følge opp denne

35 Take home messages Akuttgeriatri i geriatriske enheter er effektiv Enighet om at dette bør omfatte – Tverrfaglighet – Systematikk – God diagnostikk og behandling – Tidlig mobilisering – Utreiseplanlegging – Planer for behandling og oppfølging MEN, videre arbeid med «den norske modellen» ønskelig Grenseoppganger mellom sykehus og kommune fortsatt noe uklart