Tema: Samfunnsutvikling Rådmann Ole Petter Finess 11/12-15: Møte i utredningsutvalget, kommunereformarbeidet; Hvaler, Råde og Fredrikstad.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fylkesdelplan Mosseregionen – Regional utvikling Regionalt samarbeid innb i tettsteder (9/10) i kommune- sentrene (4/5) i.
Advertisements

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Knut Vareide Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 BosettingBedrift Utvikling Besøk.
Presentasjon for Planforum 14. september Hafslundbyen Hafslundbyen skal være en levende miljøby og et nasjonalt utstillingsvindu for de beste løsningene.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Økt aktivitets- og arbeidstilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne, både i forhold til drift og investering (strategi- og behovsplan). Arbeidet med.
FNF-samlingen, Granavolden Kjetil Bjørklund, KS 28. august 2007.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Mulighetenes Oppland Program 10: :30 PlanOppland 10: :00 Regional planstrategi/Fylkesstatistikk 11: :30 Kommunal planstrategi, Gausdal.
HELHET – ENKELHET – KOMMUNIKASJON ”Jernbanen som regionutvikler”. Vestfold v/Osmund Ueland.
1 Kaffekurs om politiske veivalg VALGKAMP FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Valgkamp Tema: Hva handler valget om? En kort introduksjon til de viktigste sakene for.
Vefsnakonferansen 2016 Tanker om norsk reiseliv 3. mars 2016, Gunnar Almlid.
Hva tenkte interessenter og brukere i 2011 Oppsummering av interessenters og brukeres behov - fra «verkstedet» på Innhavet i januar 2011 vedr E6 Mørsvikbotn.
Askim Eidsberg Hobøl Marker Spydeberg Planmøte Askim rådhus, 17. August 2015 Kommunereform Grunnlag for en ny kommune i Indre Østfold.
1 Helge Kolstad (AP), Østfold fylkesting Landskapsvern og regionpolitikk Hensikten med en estetikkveileder.
«Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region ?
Samrådningsmøte Røros 26.november 2008 Regionsenteret Røros Forventninger / muligheter.
KOMMUNEREFORMEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLANDELEN) - HVORDAN GJØRE BEGGE OPPGAVENE I KOMMUNENE? Planforum Østfold februar 2015 Prosjektleder Torleif.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 2001 IKT-utviklingsprogram Lokale informasjonsnettverk.
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
Revidert programplan VRI Anja Gjærum Informasjonsmøte om VRI 22.april 2013.
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
LINK Lokale Informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Mars 2001 IKT-utviklingsprogram Hvordan bringe et lokalsamfunn.
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Utviklingsprogrammet for byregioner (ByR)
”Hvem bygger ut nye barnehageplasser – kommunalt eller privat
«Oppvekst og kunnskap» Que vadis?
Sluttkonferanse Opplevelser i nord
Roller, offentlige planer og forvaltning - eller «Liv og røre i buffersonen» En plan-praktikers erfaringer og refleksjoner VERDENSARVFORUM 2016, TELEMARK.
Bærekraftig samfunnsutvikling
Fylkestinget, Hammerfest, juni-17 Øystein Ruud, fylkesrådmann
Langsiktige utviklingsgrenser i Vestfold – praktisk bruk og erfaring
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Rådgiversamling 2. november 2016
Landbruksnæringen i den nye kommunen vil bli en del større
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Næringsperspektivet i revideringen av RPBA Verdiskaping Vestfold 6. september 2017 Rådgiver Magnar Simensen.
Bærekraftig samfunnsutvikling
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Erfaringer med bruk av NS 8435
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Fra oljeøkonomi til bioøk…. Den norske omstillingen
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Gudbrandsdalsmøte 2017 By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping.
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Arealregnskap, fortettingspotensial og arealfordeling Nedre Glomma
«Hvordan organisere kultursektoren «i kommunen»?»
Den fremtidige strukturen i finansnæringen
Felles prosjekt for alle velferdstjenestene
Ambisjoner for utvikling i Alta
Hva er Lillestrøm? Byen med den sterkeste veksten i landet
Erfaringer fra Fornebu
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter 1.
KrFs næringspolitikk.
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen
Posisjonering og differensiering
Grenland Stabbestad 10 januar 2019.
EUROPEISKMOBILITETSUKE
Tverrfaglige tema.
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Evaluering Regionrådet
Konsept regionalutvikling
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Hva har det med GIS å gjøre?
Utskrift av presentasjonen:

Tema: Samfunnsutvikling Rådmann Ole Petter Finess 11/12-15: Møte i utredningsutvalget, kommunereformarbeidet; Hvaler, Råde og Fredrikstad

Bakgrunnsbilde: Hva skjer i det regionale Norge? Byregion-kamp? Hvor står vi? Hvem trenger hvem? Vurderinger av ulike samfunnsutviklingsområder 3xwin og interessemotsetninger om 3 blir 1 Arealforvaltning Transport/samferdsel Tettstedsutvikling Opplevelsesnæring2 2

Regionalt bakteppe Svikt i oljeøkonomien Sterke regioner svekkes næringsøkonomisk (Sør-Vestlandet) Regioner i oljeskyggen klarer seg bra (så langt) (Telemarksforskning) o Vekst i konkurranseutsatt næringsliv (bedre eksportbetingelser pga svak kronekurs) o Østfold har en gunstig beliggenhet o Nedre Glomma kan få økt økonomis vekst om vi gjør oss næringsattraktive (god timing før økt slagkraft?) o Vår bostedsattraktiv litt redusert i 2014 (lavere netto innflytting) 3

Kampen mellom byregionene Vi ønsker alle vekstkraft i næringslivet for derav å opprettholde og skape velferd Vi konkurrerer om arbeidsplasser, kloke hoder og kapital o Spesielt med andre kommuner i Oslo-region Vi måles bl.a gjennom nærings-NM o Lønnsomhet o Omsetningsvekst o Etableringsfrekvens Og Telemarksforsknings attraktivitetsmål By og omland hand i hand 4

5 Nedre Glomma regionen hevder seg best i Østfold NæringsNM Rangeringen til regionene i Østfold i NæringsNM fra Fra 2000 til har det vært en nedadgående trend for samtlige regioner, men det synes som om denne trenden er i ferd med å stoppe opp eller snu – særlig for Nedre Glomma regionen grunnet nedkjøling innen oljesektoren

6

7 Gjennomgang av viktige samfunnsutviklingstema

Arealforvaltning - generelt 3xWIN: Animasjon av tettstedsutvikling: lenke? Ingen kunstige grenser som forhindrer helhetlig planlegging. Større enhet med mer helhetlig arealplanlegging vil kunne bidra til å styrke posisjonen som en reell avlaster til Oslo-regionen Større og mindre sårbart kompetansemiljø innen arealplanlegging Mulig interessemotsetning: Kan medføre større grad av fortetning rundt eksist. sentra (mindre spredt utbygging) 8

Boligbygging – arealforvaltning og utvikling 3xWIN: Klimavennlig/bærekraftig fortettingspolitikk knyttet opp mot gode kraftfulle lokalsamfunn er lettere å gjennomføre med en hånd på rattet. Kommunen blir ikke spilt ut mot hverandre av boligutviklere. Sosial boligbygging overfor ulike behovstrengende grupper enklere å få til; Raskere kunne tilby nye boløsninger; et mer fleksibelt boligtilbud. Gjøre grep for å styrke konkurransen mellom utbyggere Boligbyggerne kan lettere operere i et større område pga samme planverk, regelverk og administrasjon Mer robust fagmiljø 9 Mulig interessemotsetning: Valg av boligprosjekter som realiseres. Lokalisering av boliger for ulike brukergrupper (disse vil vi ikke ha hos oss).

Næringsutvikling – arealforvaltning og løfteevne 3xWIN: Redusert press på dyrka mark. Større fleksibilitet ift lokalisering av ulike næringsarealer og funksjoner (flere salgsargumenter) Rett næring på rett plass/koble opp mot egnet infrastruktur – god samfunnsøkonomi og redusert transportarbeid Tilknytning til E6 for de bransjer som trenger det Andre forhold: Vertskapsfunksjon (næringsvert) og næringsavd med større kapasitet og høy kompetanse Større økonomisk bærekraft til å kjøpe opp gamle næringseiendommer og vitalisere de. Aktiv næringsforening med etablerte og velfungerende kanal mot kommuneledelsen. Lettere å drive leverandørutvikling. 10

Næringsutvikling – arealforvaltning og løfteevne Mulig interessemotsetning: Søndagshandel? Intern politisk drakamp om lokalisering/fordeling av nye arbeidsplasser/ bedriftsetableringer (blir ikke helt borte) Opinionsmisnøye knyttet til fordeling av aktivitet Kan over tid medføre flytting av næringsvirksomhet (utnytte evt klynge- tendenser) 11

Landbruk - arealforvaltning 3xWIN: Mindre press på landbruksareal/dyrka mark; større muligheter for å velge byggegrunn på fjell Mulighet for en mer differensiert jordvernpolitikk? Sterkt faglig miljø i Fredrikstad innenfor hele landbruksfeltet (jord og skog) Landbruksnæring vil kunne bli en mer integrert del i næringsarbeidet. 12 Mulig interessemotsetning: Lengre avstand til fagmiljø

Kystsonen - arealforvaltning 3xWIN: En helhetlig kystsoneforvaltning (lik politikk for vern, hytteutbygging, tilgjengelighet for friluftsliv, forurensning) Samordnet politikk for næringsutvikling i kystsonen; en mer integrert del av næringsarbeidet. Samordnet/felles skjærgårdstjeneste? Styrket faglig miljø innenfor kystsoneforvaltning. 13 Mulig interessemotsetning: Felles bestemmelser for hyttestørrelse, påbygg etc

Transport/samferdsel 15 3xWIN: Større kommune vil kunne legge større press på ØFK knyttet til kollektivtilbud Større slagkraft for prioritering av rv 110 Utvikling av Råde stasjon; påvirke lokalisering; tilknytn til ny rv 110 og kollektivtrafikk En større enhet vil kunne utøve mer innflytelse/sterkere posisjonering for å utløse midler til felles prosjekter Mulig interessemotsetning: Fredrikstad er forplikta opp mot Bypakka

Tettstedsutvikling og lokalsamfunn 16 3xWIN: Lokalsamfunnene/lokalsentraene i hele enheten vil få en tydligere rolle. Spesielt sekundærsentraene. Nødvendig for å ta ut vekstpotensialet. Lokalsamfunnsmodellen kan og bør utvikles for å ivareta og videreutvikle lokal identitet. Smart cities Smart communities!

Opplevelsesnæringen 3xWIN: Felles reiselivsselskap Koordinere markedsføring av ulike tilbud/lage pakke-løsninger Større tyngde i utvikling av kulturbasert opplevelsesnæring og av regionen som attraktiv cruisedestinasjon Norges største hytte-kommune; gir markedsmuligheter for handel, tjeneste og opplevelsesnæring Felles merkevarebygging av lokale produkter og steder som kan kobles mot reiseliv og opplevelsesnæringer. Kan bira til styrket felles identitetsfølelse/ tilhørighet til regionen 17

Avrunding 18

19 Kommune Kommune

20

21 Steder som vil vokse utover sine strukturelle betingelser er avhengig av: Lokale kompetente, komplementære og tillitsfulle nettverk Interessante forskningsfunn, kokt ned til én setning!

Tre blir 1= større kraft, større løfteevne? Fredrikstad er ikke guds gave til naboene! Råde og Hvaler er viktige for Fredrikstads og regionens utvikling o For verdiskaping som grunnlag for velferd Vår type by (med relativt lav næringsøkonomisk vekst) trenger et omland - og motsatt! o Ikke entydig at byene er motor alene (Menon 2015) Fredrikstad har kultur for tettstedsutvikling utenfor bysenteret (lokalsamfunnsutvikling) o Miljøbyprosjektet ( ): Tettstedsanalyser for 21 lokalsamfunn o ATP Nedre Glomma: Tydeliggjøring av differensiert senterstruktur (sekundærsentra) o Lokalsamfunnsmodellen har hatt betydning for bevaring av identitet og opplevelse av forutsigbarhet og trygghet. 22