Kan vi forebygge frafall i teknologi- og ingeniørstudiene? Ny rammeplan for ingeniørstudiet – rom for frafallsarbeid? Dr.ing Mette.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NRT-sak 18/08 Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen.
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker.
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”
Teknologi og forskningslære
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Vitensenteret i Trondheim
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
Ungdomstrinn i utvikling
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Realfag og ingeniørutdanning Visjon: Å bli regional industris første valg som kompetanse- og FoU-samarbeidspartner Helhetlig kunnskapskjede: Næring – Forskning.
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Sogn Arena Forventninger til hva samarbeidsavtalen skal bringe. ”Selbu”-seminaret 2011.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Geir Anton Johansen Leder, TeknoVest Nasjonalt Råd for Teknologisk Utdanning Rådsmøte i Førde mai 2007 TeknoVest Utdanningsnettverk på Vestlandet.
Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Digitalisering for kvalitet: Hva må.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Studenters forventninger til IT og E-læring Rica Hell
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
Forskning for framtiden Forskningspolitisk debatt Jan I. Haaland, styreleder UHR.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Virtuelle kjemiske rom
Senter for læring og utdanning
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Studiedirektør Jan Atle Toska
Overordnet strategi SV-fakultetet
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Tips og triks Slide slettes!
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Tips og triks Slide slettes!
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

Kan vi forebygge frafall i teknologi- og ingeniørstudiene? Ny rammeplan for ingeniørstudiet – rom for frafallsarbeid? Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR, NRT

Visjon Ingeniøren – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2

Naturfagprosjektet Vilje-con-valg – Hva teller for valg?

4 Passer for deg …. Som er ung, samfunnsengasjert og lurer på hvem du skal bli Rekruttering til realfag og teknologi

Norsk mal:1 utfallende bilde Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png-format Tips bilde: Bildestørrelse kan forandres ved å dra i bilderammen eller høyreklikke på rammen og klikke på størrelse og plassering 5 Med en ingeniør- eller sivilingeniør utdanning i bunn, får du være med å skape fremtiden. Kampanjen ”Den virkelige verden” denvirkeligeverden.no

Kjennetegn ved ny ingeniørutdanning (KDs forventninger til implementering!) Integrert og helhetlig Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Forsknings- og utviklingsorientering Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter Internasjonal kompetanse Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap Studentinnsats og studiemestring Ingeniørdannelse 6

Helhet og sammenheng Institusjonene skal legge til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. 7

Jfr. Integrert produktutvikling ForeslåttSpesifisertDesignet ProdusertInstallertHva brukeren ønsket

Kvalitet i utdanning Kvalifikasjonsrammeverket –Hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene sitter igjen med etter utdanningen vil få stadig mer oppmerksomhet i årene som kommer. Ikke uvesentlig hvordan studentene skal oppnå disse kvalifikasjonene –Forskning viser at undervisningsmetode har stor betydning for læring. En definisjon brukt om kvalitet i høyere utdanning er derfor: undervisning + læringsutbytte.

Undervisning + læringsutbytte Kunnskapstriangelet, som betegner samspillet mellom forskning, innovasjon og utdanning er sentralt for kvalitet. Hvorvidt det i løpet av studiet stilles høye nok krav til studentene og om studentene lærer det som er nødvendig og ønskelig er vesentlig for programkvalitet. En god oppbygging og sammenheng i et studieprogram er viktig for det totale læringsutbyttet studentene får.

Likhet Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette. (Fra departementets merknader) Læringsutbytte er utfordrende når det gjelder å tenke godkjenning eller fritak. Likt læringsutbytte innebærer at studentene skal ha tilsvarende læring. 11

Tilsvarende Motsvarende (adj); Jevngod, liknende, like bra, likeverdig Korresponderende (adj); overensstemmende, ekvivalent Lignende (adj); beslektet, nærstående, Lik (adj); slik som, liksom Parallell (adj); jamsides, likeløpende Motsvarende (verb) (adj); tilsvarende Ekvivalerende (verb); erstattende, oppveiende, utjevnende Betyende(verb); innebærende, medførende, representerende Oppveiende (verb); balanserende, avbalanserende, utliknende, kompenserende, 12

Motivasjon – Relevans - Læringsutbytte Fagenes relevans er viktig for motivasjon og forventninger. De nye emnene og integrasjon i utdanningen skal bidra til dette. Felles læringsutbytte er institusjonenes felles utfordring. 13

14 ”Luksusfellen leverte full pakke!” ”Lurer du på hva som har skjedd i samfunnet og i verden det siste året? Ta turen til Lambertseter så kan de i det minste gi deg sitt syn på det hele.” To sketsjer om teknologi og realfag - Ingeniør – verdens kjedeligste yrke – ”ikke engang mulig å lage barne-TV- av- bare sitte å regne” - illustrert med Ingrid Ingeniør i rullestol

15 Motvekt mot regjeringens realfagssatsning – NORSK LÆRERNE`S LANN’S FÅRENING

"Norge kan ikke satse på alt, men må prioritere innsatsen." Forskningsbarometeret - Tema 2011; ”I dag utdanner vi framtidas arbeidskraft og legger grunnlaget for framtidas forskning, innovasjoner og næringsveier. Prioriteringer som gjøres i dag, kan derfor påvirke hva vi skal leve av i framtida. I den tematiske delen av forskningsbarometeret 2011 stiller vi spørsmålet: Har vi kunnskap for framtida? ” Forskningsbarometeret 2011

den menneskelige kapitalen en av våre viktigste ressurser. Norge som kunnskapsnasjon skal livnære seg av denne ressursen. I denne sammenheng trenger vi at utdanningsinstitusjoner setter forskning og utdanning for økt verdiskapning i fremste rekke. …vi ønsker å forbedre vårt samfunn med alle tilgjengelige midler – og kunnskap er et av de viktigste.

- samspillet mellom forskning, innovasjon og utdanning Det er en økende forståelse for at det er nødvendig å få til et tettere samvirke mellom forskning, utdanning og innovasjon og at denne koplingen må bli mer synlig i studieprogrammene. Kunnskapstriangelet

Det har skjedd mye siden første rammeplan Samfunns- og næringsliv Teknologi Grunn – og videreutdanning Lovverk 19

20

Endringskompetanse Den teknologiske utviklingen går raskt og bidrar til endring i samfunns- og næringsstruktur. Arbeidstakere må være oppdatert og beherske og utnytte de til enhver tid mest effektive verktøyene for at vi kontinuerlig skal ha oppmerksomhet på endring som holder oss konkurransedyktige. Forskning, og samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon, er sentralt. Forskning – nysgjerrighet, alltid stille spørsmål, åpenhet …. Endring Framtidens arbeidstakere må være innstilt på endring - dette må det legges grunnlag for i utdanningene.

22 Illustrasjon fra Mennesket og maskinen. "Skjønnhetsindustrien, hvor fysiske, kjemiske og elektriske midler blir tatt i bruk, virker uten tvil mekaniserende, men damene blir jo også penere. Jane Davis ’permanenter’ sig ved hjelp av de nyeste tekniske hjelpemidler." H. Aschehoug & Co. [W. Nygaard]. Trykt i Norsk Teknisk Museums årbok ”Volund” 2001

23 Hva med endring i lærings- og undervisningsformer, form, innhold – er det like stor utvikling på dette? Legges det et godt grunnlag i utdanningene for at fremtidens arbeidstakere blir innstilt på endring? Teknologi- og ingeniørfag er endringsdrivere – gjenspeiles dette i utdanningene? Er kreativiteten synlig – og blir den utviklet??

Hva er innovasjon? Alt som bidrar til økt produktivitet Nye produkter Nye produksjonsmåter Nye måter –å organisere virksomhet på –å forvalte ressurser på Nye former for arbeidsdeling og spesialisering (NHH, Viktor Normann) 24

Spennende utdanninger forhindrer frafall... Utdanningene er helt sentrale i innovasjonssystemet Utdanningene handler om innovasjon – men dette er ofte ikke synlig for studentene En nytenkende rammeplan krever nytenkning i implementeringen. 25

En spennende og viktig implementerings- prossess med stort rom for å forebygge frafall Institusjonsledelsen må ta ansvar. De dynamiske kreftene må forløses og få rom til å utvikle den nye utdanningen i tråd med rammeplanens krav. En unik mulighet! 26 Implementering av ny rammeplan

Jfr. Integrert produktutvikling ForeslåttSpesifisertDesignet ProdusertInstallertHva brukeren ønsket

Ingeniørdidaktikk –satsningsområde! Kjennetegnet: Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Har følgende indikatorer: Læringsformer er forankret i oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer.

Et kunnskapsbasert næringsliv Framtidens næringsliv er kunnskapsbasert For kunnskapsbasert næringsliv er det viktig med god profesjonskunnskap og å kunne samarbeide på tvers av profesjoner; Rammeplanen legger grunnlaget for –styrket profesjonskunnskap –samarbeid på tvers av ulike ingeniørprofesjoner og med andre profesjoner –involvering av arbeids- og næringsliv –å gjøre studiene samfunnsrelevante – integrert og helhetlig utdanning 29

Våre tips for å forebygge frafall: -En ”knagg” å henge ting på. - Praksisperiode - Vite hvilke muligheter vi har etter studiet -Mer ”intime” forelesninger – får mer kontakt med foreleser -Kvalitetssikre forelesere -Foreleser i hydrodynamikk kom inn på en forelesning i fluid semesteret før vi skulle ha hydrodynamikk - Få oss til å tenke selv. Gi oss et tenkende problem på slutten av en forelesning. -Mer informasjon og oppfølging hos veileder, spesielt første år (mange faller av første året). Personlig og i grupper. 30

Våre tips for å forbygge frafall: - Flere tellende praksisoppgaver/ prosjekter. Kortere øvinger og at øvinger bør være mer relatert til eksamen. - Engasjerte forelesere - Jevnere eksamenskvalitet og -nivå - Kvalitetssikring a eksamener, flere enn en person som lager eksamen. -Forelesere må ha bedre samarbeid. Spennende å kombinere to fag på et prosjekt. For å se sammenhenger mellom emner. -Sette oppgaver, øvinger og teori inn i sammenheng til jobblivet. F.eks. Strømning rundt et skip. Vite hva det har å si, ikke bare regne på strømningen. -Det er viktig med mestringsfølelse! 31

32 Alle foto: Colourbox.com Ingeniør – verdens mest spennende yrke – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer!