”Den fleirkulturelle barnehagen” Fagnettverksmøte Religion, etikk og filosofi Anne Grethe Sønsthagen

Innhald  Eksempel  Omgrepsavklaringar  Drøftingsoppgåver  Praksisforteljingar  Foreldresamarbeid  Inkluderande språkfellesskap i barnehagen  Filmar

Bakgrunn  Noreg si befolkning: 12% innvandrarar  Arbeidsinnvandrarar, overføringsflyktningar, asylsøkjarar og flyktningstatus  2014: 75% minoritetsspråklege mellom 1-5 år barnehageplass

Bakgrunn ”Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering” (Barnehageloven § 1 Formål, 3. ledd).

Bakgrunn ”Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur” (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 3. ledd).

Drøft Kva er kultur?

Kultur "Kultur er ideer, verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjonen, og som man forsøker å bringe videre - ofte noe forandret - til neste generasjon” (Arne Martin Klausen).

Ulike kulturar – ulike syn  Gjennom kultur og sosialisering – tileignar bestemte måtar å tenke, handle og lære på og bestemt språk og veremåte  Ulikt syn på barn i ulike kulturar  Moderne samfunn: individualisme – tradisjonelle samfunn: kollektivisme

Pierre Bourdieu  Habitus – korleis eit menneske ser verda og korleis det handlar og tenkjer  Kulturell kapital - summen av erfaringar som pregar oss gjennom livet i form av oppsamla ressursar som kunnskapar, idear, språkbruk og vanar  Ulikskap mellom majoritet og minoritet i barnehage og skule

Drøft Kva legg de i omgrepet eit barn med fleirkulturell bakgrunn? Kva legg de i omgrepet ein fleirkulturell barnehage? Er din barnehage ein fleirkulturell barnehage?

Menneska bak omgrepa ”Foreldrene til Sindy er født og oppvokst i Kina, men Sindy er født og oppvokst i Norge. Føler hun seg norsk, kinesisk eller begge deler på en gang? Kanskje hun veksler mellom etnisk tilhørighet ut i fra kontekst? Og opplever hun seg som en del av en majoritet, en minoritet eller begge deler? Bare Sindy kan svare på dette, men hennes bakgrunn viser viktigheten av å reflektere rundt hvor ulike og komplekse livsverdener mennesker lever i – også når man arbeider med barn og foreldre i pedagogiske institusjoner” (Gjervan, Andersen og Bleka, 2012, s. 22).

 Frå barnehagar med minoritetar til barnehagar med ein fleirkulturell og pedagogisk teori og praksis  Ei ressursorientert tilnærming til mangfald  Ei problemorientert tilnærming til mangfald  Behov for kritisk refleksjon over barnehagepersonalet sine haldningar, kunnskapar og handlingar (Temahefte om språkleg og kulturelt mangfald) Fleirkulturell barnehage

«En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs» (Kunnskapsdepartementet, 2007, s. 9, i Spernes & Hatlem, 2014, s. 66). Fleirkulturell barnehage

Drøft  Kva tilnærming har personalet i dykkar barnehage til språkleg, kulturelt og religiøst mangfald?  Kva konsekvensar får det for barnehagen sitt innhald, planar, arbeidsmåtar og organisering at barne-, foreldre-, og personalgruppa består av menneske med ulik bakgrunn?

Praksisforteljing  Ulike tankar og forventningar frå foreldre til personalet sitt arbeid med barna i barnehagen

Diskursar om barn og barndom  Majoriteten si oppfatning av kva som er sant og rett (diskurs) styrer ofte innhaldet i barnehagen  Norske barnehagar har ofte dominerande diskursar som favoriserer «det norske»  Etter kvart blitt meir bevisstheit rundt diskursiv tenking (Gievær, 2014)

Kraftfull/kritisk refleksjon  Viktig å gi refleksjonen substans  Møter noko nytt utan i frå som blir vurdert opp mot det ein allereie veit  Kritisk haldning  Bevisstheit om og bruk av fleire perspektiv  Forbi tradisjon til ein dialog i offentlegheit (Bergersen 2012 og 2015)

Tverrkulturell kompetanse  Forståingshorisont  Tverrkulturell kompetanse 1. Fleirkulturell forståing 2. Tverrkulturell forståing 3. Tverrkulturell kommunikasjon  Kritisk refleksjon og danning er kjernen (Bergersen 2012 og 2015).

Drøft påstanden Fokuset på sjølvhevding, sjølvleiing og taleferdigheit i norske barnehagar ekskluderer barn og familiar med anna kultur og andre levesett.

 Det universelle barnet = middelklassespesifikk forståing av barn  ekskluderande  Personalets respekt for barns livsverd viktig for god danningsprosess  Personalet må vere bevisst eigen kunnskap/handlingar når dei møter barn gjennom dialog i barnehagen  Sterk likskapsideologi: vanskeleg å utfordre dominerande diskursar og sjå mangfald som normaltilstand (Bergersen, 2015, Glaser, 2013 og Gievær, 2014)

Foreldresamarbeid  ”En sensitiv fagperson møter foreldrene med en ikke-dømmende holdning med respekt og anerkjennelse for den andres syn og verdier, også i situasjoner der disse er totalt forskjellige fra ens egne” (Glaser, 2013, s. 84)  ”Det kanskje mest ødleggende i enhver pedagogisk situasjon er troen på de ”absolutte sannheter”, og at det finnes bestemte regler for samvær” (Glaser, 2013, s. 100).

 ”Det er i møte med det som er forskjellig, at barnehagen og foreldrene står overfor utfordringer som i verste fall kan hindre et godt samarbeid, men som i beste fall kan føre til berikelse og utvidete perspektiver for begge parter” (Glaser, 2013, s. 102) Foreldresamarbeid

 Godt foreldresamarbeid grunnleggande for å skape eit inkluderande miljø  Skape gode dialogar der barna sitt beste blir diskutert – sjølv om ein kan ha ulike oppfatningar  Mangfald av meiningar skapar respekt for det som er forskjellig (Gievær, 2014)

Foreldresamarbeid  Nordiske modellen for læring heilt spesiell i verdssamanheng (OECD)  Minoritetsspråklege foreldre blir/får i mindre grad involvert/medverke barnehagen sitt innhald  Barnehagetilsette ansvar for å opne for eit godt samarbeid (Gievær, 2014)

Foreldresamarbeid  Kultur som forklaringsmodell på barn og vaksne si åtferd? (Lauritsen 2011, i Glaser, 2013)  Lite kompetanse innan fleirkulturell pedagogikk i norske barnehagar (Høgskolen i Hedmark)  Tilsette i barnehagen usikre på eigen kompetanse i møte med minoritetsspråklege foreldre (Lauritsen 2011, i Glaser, 2013)

Drøft Jonas er ordensvakt og skal bestemme song i samlingsstunda. Han har ein CD med Torbjørn Egner heime og vil gjerne synge «Lille Hoa». Første vers: Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av strå Men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott -Ville du brukt denne songen i ei samlingsstund i barnehagen? -Kvifor? Kvifor ikkje (kva ville du då sagt til Jonas)? -Ville du teke ei anna avgjersle viss det var berre etnisk norske barn enn viss det var ei fleirkulturell gruppe?

Drøftingsoppgåver  Korleis møte og handtere foreldre som er negative til innvandring, innvandrarfamiliar og fokus på fleirkultur i barnehagen?  Korleis møte og handtere foreldre med innvandrarbakgrunn som er negative til kva den norske barnehagen byggjer på?

Drøft Redd Barna har lagt ut denne oppfordringa på Facebook: ”Skriv under på kampanjen #‎JegFlykterAlene for å sikre at alle de tusen barna som flykter alene til Norge får den omsorgen de har krav på!” Du ser at ein av dine medarbeidarar i barnehagen har skrive denne kommentaren: ”Blir ikke aktuelt, disse barna som ofte lyver om alderen sin og om hvor de opprinnelig kommer fra er stort sett brukt som brekkstang for opphold, først dem selv og så resten av familien. Norge kan ikke være en flerkulturell/religiøs smeltedigel for all verdens lykkejegere, punktum!!!”  Konfronterer du medarbeideren med dette?  Er dette noko barnehagen bør ta tak i? I såfall, korleis?  Er det greitt at tilsette i barnehagen fremjar slike haldningar?

Inkluderande språkfellesskap i barneahgen

Drøft Korleis vil du som barnehagetilsett arbeide for å skape eit inkluderande språkfellesskap i barnehagen?

Fleirkulturell utdanning for små barn  Fokusskifte  Barnehagetilsette må vere fleksible og kreative når møter fleirkulturelle barnegrupper  Hovudmål: sikre at alle barn får vellukka start på skulen (Ramsey, 2009)

Morsmål «Reduserte muligheter til identifikasjon med det språket en bruker hjemme til daglig og som er det ene språket man møter der, kan lett føre til utvikling av emosjonelle blokkeringer og til lære- og utviklingshemninger. Det kan svekke den kulturelle identiteten og gi utrygghet og redusert selvrespekt» (Loona 1997:158, i Gjervan 2006:28). «Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og læreforståelse» (Kunnskapsdepartementet 2011:29).

Barn si fleirspråklege utvikling  Morsmål viktig for alle barn  Norsk språk høg status: Mestringa av språket avgjer kor stort høve barna har for å delta og samhandle i barnehagen  Svært få barnehagar kartlegg barn si fleirspråklege kompetanse (Gievær, 2014, Glaser, 2013)

Tre grunnar til å arbeide med morsmål: 1.Barn bør få høve til å kommunisere med familie og slektningar 2.Barn bør ha høve til å kommunisere på eit språkleg nivå som tilsvarar deira eigen alder 3.Utvikling av morsmålet viktig for barns andrespråkutvikling  Foreldre bør snakke morsmål med sine barn (Gievær, 2014)

Arena for non-verbal kommunikasjon  Kroppslege aktivitetar  Estetiske prosessar  Musikkaktivitetar  Matematiske omgrep (Gievær, 2014)

Leike- og læringsmiljø i språkarbeid  Rom for leik  Felles referanserammer  Minoritetsspråklege barn til viss grad oversett når tek initiativ til leik  Styrking av leiken som språkarena  Diskurs om akseptert leik  Inkluderande barnehage = synleggjer barnas ulike bakgrunnar i kvardagen (Gievær, 2014)

Leike- og læringsmiljø Barnehagen kan gjennom leik, vere ein unik arena for integrering, språkopplæring og auka livskvalitet for barn i eit fleirkulturelt samfunn  avhengig av kvalifisert personale med kunnskap og forståing (Evenstad, 2007)

Drøft Korleis kan ein synleggjere ulike språklege, kulturelle og religiøse uttrykk i barnehagens kvardag? Frå

Ny i barnehagen  Finne sin plass i ei «ferdig» verd  Utfordre eksisterande diskursar  Finne felles møtepunkt  Fleksibel dagsrytme  Fokus på tryggleik og dialog  Støtte barna i å finne sin plass (Gievær, 2014)

Språkaktivitetar  Bruk av spel, leik og eventyr i utvikling av språk  Leikene henge saman med barna si opplevde verd = viktig for språkmiljøet

Samlingsstund  Som språkutviklingsarena: presentasjon/repetisjon av innhald  Kravet om å tilpasse seg normene viktigare enn å forstå innhaldet?  Observere og kartlegge utbyttet av aktivitetane  Dei som har godt utvikla norsk språk, mestrar innhaldet best?

Språkgrupper  God måte for barn å bruke og prøve ut nye sider av språket  Utgangspunkt i barna sitt ønske om å delta  Vennskap som inspirasjon  Instrumentelt syn på språklæring: spontaniteten i dialogen kan forsvinne

Nyttige ressursar Gievær, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Fagbokforlaget. Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. Glaser, V. (2013). Foreldresamarbeid: Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet (2010). Ressurshefte for flerspråklig arbeid i barnehagen. NAFO. Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen. Universtietsforlaget

Litteratur Baker, C. (2001): Foundations of Bilingual Education and Bilingualism (3 rd ed.). Multilingual matters LTD. Bergersen, A. (2012): Praksis i utlandet – den nye dannelsereisen? FoU i praksis. Akademika forlag Bergersen, A. (2015): Danning og tverrkulturell kompetanse. I Greve, Pedersen og Sviggum (red) Faglighet i barnehagen. Fagbokforlaget. Blackledge, A. (2001). The wrong sort of capital? Bangladeshi women and their children’s schooling in Birmingham, U.K. International Journal of Bilingualism, 5(3), 345–369. Bourdieu, P. (1997). The Forms of Capital. In A. H. Halsey, H. Lauder, P. Brown, & A. S. Wells (Eds.), Education: Culture, Economy and Society (pp. 46–59). Oxford: Oxford University Press.

Litteratur Evenstad, R. (2007). Å overse et barn – om lek og samhandling i den flerkulturelle barnehage Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Fagbokforlaget Gjervan, M. (2006): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo, Kunnskapsdepartementet. Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. Glaser, V. (2013). Foreldresamarbeid: Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget. Glaser, Vibeke (2013): Ansvarliggjøring og myndiggjøring av barnet – i et danningsperspektiv. I Steinsholt og Øksnes (2013) Danning i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk

Litteratur Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen Kunnskapsdepartementet (2006). Barnehageloven og forskrifter: Med forarbeid og kommentarer Kunnskapsdepartementet (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold Larsen og Slåtten (2008). En bok om oppvekst: Samfunnsfag for førskolelærere (2. utgave). Fagbokforlaget Ramsey, P. (2009): Multicultural education for young children. I Banks, J. A. (2009): The Routledge International Companion to Multicultural Education. Rotuledge, Taylor & Francis Group.

Spernes, K. & Hatlem, M. (2014). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse: Teoretiske og praktiske perspektiver. Gyldendal Akademisk Nettsider: Litteratur