

 Vi har vanligvis en INNLEDNINGSFORMEL som fører folk inn i eventyr- verdenen. "Det var en gang....."  Man ønsket å skape en gradvis innledning fra det realistiske til det handlingsrike og dramatiske.

 Bare de hendelsene og personene som er helt nødvendig, skal være med.  Folkediktingen går svært langt når det gjelder å forenkle. Det beror mye på at folkediktingen har gått i arv fra far til sønn, osv.  Den har altså vært basert på hukommelsen.

 Få personer spiller noen særlig rolle i handlingen.  Dersom det er mange personer (f.eks. en søskenflokk på 12) så er det gjerne den eldste eller yngste som spiller noen rolle. Og da ofte som motsetninger. Skjematiseringen betyr ikke bare at tallet på viktige personer er lite, men også at de som spiller noen rolle, er gjort ulike og satt opp mot hverandre.

 Personene som er satt opp mot hverandre er gjerne typer. (Den milde og den gode stedatteren, den onde stemoren)  Navnene på disse folkene har gjerne noe fast og skjematisk over seg. (Smørbukk, Askeladden)  de kan karakterisere. (Tro og Utro)  de kan avspeile hendelser i eventyret. (Kari Trestakk, Mumle Gåsegg, Snøhvit, etc.)  de kan være rent fantastiske navn. (Bonde Verskjegg, Peik, Momorius )  de kan være helt vanlige navn. (Per, Pål, Halvor, Jon). Vi har også mange eventyr uten navn. Her finner vi personene nevnt som : Kongen, Dronningen, gutten, manndattera, etc.

 Det er ikke bare personene som er skjematiserte, også selve handlingen bærer preg av dette.  Som regel er det kun to som handler om gangen.  Eventyret bruker ikke abstrakte ord. Vi finner heller ikke lange skildringer.

 Eventyret gjentar gjerne vesentlige ting tre ganger.  I det hele tatt har eventyret en tendens til å bruke 3-tallet.

 Den sceniske totallsloven - Det opptrer kun to personer i samme "scene". Dersom det er en tredjemann til stede, forholder denne seg taus.  Motsetningsloven - Når to personer opptrer samtidig, blir gjerne ulikheten mellom dem fremhevet (fattig/rik, god/ond, osv.).  Loven om bakvekt - Det er den siste av en rekke hendelser som er viktigst! Jfr. Per, Pål og Espen (Espen lykkes), de tre prinsessene i "Kvitebjørn Kong Valemon" (den yngste lykkes), osv.  Tvillingloven - To personer kan opptre så godt som identisk. Dette omfatter aldri heltene. Heltene står alene. Det er som regel bipersonene som følger "tvillingloven" (f.eks. Per og Pål).

 En AVSLUTNINGSFORMEL har til oppgave å la fortellingen falle til ro eller skal rive tilhørerne ut av fantasiverdenen tilbake til virkeligheten.  "Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute", "Siden levde de vel og fornøyde i lang, lang tid, og er de ikke døde så lever de vel ennå".  Eventyret slutter aldri brått eller midt i en dramatisk situasjon. Vi får vite hvordan det går med personene, og fortellingen får tid til å falle til ro før den avsluttes.

 Eventyret begynner altså rolig og slutter rolig.  Moralen er vanligvis klar. Rettferdigheten skal skje på alle punkter, den gode skal få sin lønn, og den onde sin straff.  Men eventyret godtar ofte at den som er smart og greier å lure andre, går av med seieren. Den dumme blir sående igjen med lang nese.  Uansett, det er ingenting i eventyret som ikke til slutt er oppgjort, og det ender alltid godt.

 Innledning som viser utgangssituasjonen  Et familiemedlem forlater hjemmet (fravær)  Det opprettes et forbud  Forbudet blir brutt  En motstander prøver å narre offeret sitt, f.eks. helten (narring)  Offeret blir lurt og er uvitende om at han hjelper fienden

 Motstanderen skader et medlem i en familie ved en misgjerning. Et av familiemedlemmene mangler noe, eller har lyst på noe (mangel)  Helten blir bedt om å rette opp igjen misgjerningen eller bøte på mangelen  Helten bestemmer seg for å handle. Han drar ut (avreise)  Helten blir utsatt for en prøve som forbereder ham til å ta imot en magisk gjenstand eller et hjelpemiddel.  Helten tar imot den magiske gjenstanden/hjelpemidlet  Helten nærmer seg den eller det han søker etter  Helt og motstander møtes til kamp  Helten blir merket for senere gjenkjenning  Motstanderen taper, helten vinner (seier)  Misgjerning eller mangel blir ordnet. Helten reiser tilbake.  Helten blir forfulgt.

 Helten blir reddet.  Helten kommer tilbake som en ukjent.  En falsk helt gjør krav på å ha utført heltegjerningen.  Helten må utføre en vanskelig oppgave.  Helten blir gjenkjent  Helten står frem som en ny person (forvandling)  Den falske helten/forræderen får straffen sin.  Helten gifter seg og/eller blir konge (bryllup).

 Eventyrene deles inn i tre hovedgrupper:  A. Dyreeventyr  B. De egentlige eventyr  C. Skjemteeventyr

 Dyreeventyrene er gjerne kortere enn de egentlige eventyrene. Svært ofte er det knapt noen fortelling, men heller en situasjon eller episode.  Forteller om dyrene, både husdyr og skogsdyr, om deres samliv seg imellom og om deres samkvem med menneskene. Dyra taler og oppfører seg som folk. men samtidig har de like fullt sin dyrekropp og sine dyresærmerker. Det er liksom dyreverdenen og menneskeverdenen går i ett.  Av skogsdyrene er det særlig bjørnen, reven og ulven som er med. Av husdyra er det helst katt, geit og høne som blir brukt. Ellers finner vi også hane, mus, sau. svale. gjøk. etc.  Flere eventyr forteller om opprinnelsen til den ene eller andre egenskapen ved dyra.

 Under-eventyrene:  Har gjerne flere episoder, og kan være ganske lange og kompliserte.  En verden med troll og vetter, bergtaking, omskapelse + ting med overnaturlige egenskaper.  Hovedemnet er gjerne en strid mellom helten i eventyret og en overnaturlig motstander (troll, drake), eller det blir fortalt om hvorledes helten løser en rekke vanskelige oppgaver. Han får hjelp av trollkyndige mennesker. eller "vetter", av avdøde, eller av dyr, som gjerne er omskapte mennesker. Han kan også ha fått tak i en eller annen ting (sjumilsstøvler e.l.) som hjelper mot alle vansker.  Visse trekk går stadig igjen :  Gutten finner en kongsdatter som trollet har røvet. får et trollsverd som han ikke kan svinge før han har drukket en styrkedrikk, og med sverdet hogger han så de 3, 6 eller 9 hodene av trollet.

 Legendeeventyrene:  Religiøse motiv.  Har fått navnet sitt fordi Vårherre eller en helgen er med. Hendelsene er flere ganger lagt til "den tida da Vårherre og St. Peter vandret på jorda".

 Novelleeventyr:  Likner på under-eventyrene, men det overnaturlige kommer mindre fram eller mangler helt. De står det virkelige livet nærmere.

 Egen gruppe:  Eventyrene om gutten og det toskete trollet (eller Djevelen). F.eks."Gutten som kappåt med trollet", "Fanden i nøtta".

 SKJEMTEEVENTYR:  Realistisk fortelling. Gjør narr av allslags toskeskap og tilgjorthet. Lar vanligvis den lure og ordrappe ha framgang i livet. Mer variasjon og større rikdom på mennesketyper enn under-eventyrene. Mengder av underlige og ville påfunn.  Rammer ofte autoritetspersoner i lokalsamfunnet, f.eks. futen eller presten. De representerer følgelig en politisk eller sosial tendens rettet mot myndighetene.  Omfatter eventyr om ektepar ("Mannen som skulle stelle heime"), friereventyr, eventyr om kloke og dumme folk ("Mestertyven"), lyveeventyr. ramseeventyr ("Hanen og høna i nøtteskogen").

 Kunsteventyr:  "Kunsteventyret er en anden gren af eventyrgenren. Hvor folkeeventyret er anonym digtning, så fremstår kunsteventyret som en forfatters værk. I langt de fleste kunsteventyr trækker denne forfatter dog på folkeeventyrets forenklede fortællestil, men større variation med hensyn til tema og konfliktløsning kan udfolde sig. H.C.Andersens eventyr, som på mange måder tegner udviklingen inden for romantikken i dansk digtning, rækker f.eks. fra gendigtninger af kendte folkeeventyr til helt gennemgribende nyskabelser. Kunsteventyrets tematik og problemløsning begrænser sig ikke konsekvent til folkeeventyrets klassisk rene stil, idet en psykologiserende og individualiserende personkarakteristik får rum for udfoldelse.

 Stemninger, følelser af meget forskellig karakter (fra højstemt lykkefølelse til dyb melankoli og livsangst) og filosofiske overvejelser lægger endnu forskellige lag på eventyrgenrens grundmodel. En større frihed giver forfatteren flere muligheder for nuancering.  Hvor folkeeventyret afspejler et kollektivt livssyn, hvor helten vender tilbage til samfundet for at videreføre traditionen, der fremstår en del kunsteventyr mere tvetydige og eksperimenterende. Jeg'ets rolle er ikke længere nødvendigvis entydig. Forfatteren eksperimenterer ofte med det kunstneriske udtryk, - tager sig friheder og udfordrer traditionen i folkeeventyret. Et skridt - eller to videre går "anti"eventyret, som dukker op i begyndelsen af vort århundrede.  Kunsteventyr til belysning af genre og metode kunne være H.C.Andersens eventyr 'Fyrtøjet' og 'Kejserens nye Klæder'."