Estetiske læreprosesser i barnehagen Hege Hansson F2C/4.semester Torsdag 29.januar 2009

Læringsbegrepet i barnehagen Barnehagens egenart; helhetlig tilnærming til omsorg og læring Anerkjennelse av barnets rolle som aktør i egen læringsprosess Formelle/uformelle læringsprosesser Læring gjennom lek Handlingsbaserte erfaringer (Bjerkestrand og Pålerud 2008) Læring – tradisjonelt knyttet til intellektuell aktivitet – og skole. Utfordring for barnehagen å synliggjøre den læringen som forgår i førskolealder, og

Læringsbegrepet i barnehagen ”Når det gjelder barnehagebarn, er handlingsbaserte erfaringer som oftest ansett som de mest verdifulle forutsetningene for gode, effektive og stabile endringer i ønsket retning. Aktiv handlings – og opplevelsesbasert læring/…/ blir således barnehagens sentrale bidrag til livslang læring.” (Bjerkestrand og Pålerud 2008:78)

Barnehagen som kulturarena Barnekultur; av, med og for barn Barna fortolker inntrykk, skaper mening og gir form til det de er opptatt av gjennom lek Barnehagen skal stimulere, inspirere, tilrettelegge og delta i denne formskapende prosessen Barnehagen skal være en arena for kulturformidling og kulturell nyskaping (Rammeplanen 2006) Vi skal formidle tradisjoner og vi skal skape nye kulturelle uttrykk. Barnegruppene representerer i dag et mangfold av kulturer som skal ha plass til sine uttrykk. (jfr KRL som dere akkurat kommer fra). Barn og voksne i en barnegruppe skal også sammen skape sine uttrykk - .Det kan man gjøre på mange måter, ved å lage tekster, tegninger, malerier musiikk - Hva er det da som er spesielt for DRAMA som kunstfag?

Inntrykk og uttrykk Gi barna muligheter til å bruke sine sanser på en rik måte Stimulere evnen til å ta i mot sanseinntrykk/-opplevelser Gi barna muligheter, materiell, rekvisitter og medier til rike og varierte uttrykksmåter

Proksimal sone Gi barna støtte for sin egen uttrykksform Gi barna impulser som kan bidra til en videreutvikling av sitt uttrykk Hva er det aktuelle mediet til enhver tid – i forhold til alder/modning og uttrykksbehov? Den åpne og lyttende pedagog

Barns medvirkning ”Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk”. (Rammeplanen 2006:13) Rammeplanen gir føringer for barnehagens arbeid. Barns medvirkning - formulert i Lov om barnehager – er blitt en viktig premiss for hvordan det pedagogiske arbeidet skal legges opp. Barnehagen i dag består av mange veldig små barn. Hvordan uttrykker de seg om sin virkelighet? Barn – fra de aller minste og opp gjennom hele førskolealderen uttrykker seg konkret – gjennom fysiske handlinger – gjennom kropp/stemme. Hva betyr deres fysiske ytringer? Hvordan leser vi dem? Hvordan tolker vi dem? Hvordan svarer vi på dem? Hvordan samspiller vi med dem? Å kunne fortolke barns fysiske språk – er en viktig kompetanse å bygge opp for en førskolelærer. Å kunne svare umiddelbart på barns ytringer – og å kunne planlegge for å stimulere fysiske/verbale uttrykk er en del av førskolelærerens oppgaver. En del av dramafaget her på skolen går ut på at dere får tatt dere selv i bruk, skaffer dere egne erfaringer om hvordan det er å uttrykke seg gjennom kropp og stemme.

Små barns estetiske væremåte Herming Gjenkjennelse Gjentakelse Kroppslig utfoldelse Mimikk Stemmebruk Kollektive ritualer Estetiske samspill Episodisk

De små barna forts. Sanse- og bevegelseserfaringer Lek med symboler og figurer Dramatisk spill og teater Rom og miljø for estetisk virksomhet (Bruna Molin Bruce)

Begrunnelser for dramapedagogiske arbeidsformer Identitet Uttrykkskompetanse Del av sosialt fellesskap (Bruna Molin Bruce)

Estetikk Estetiske fagområder Estetiske uttrykkformer Estetisk dimensjon Estetiske læreprosesser Finn def på estetikk Hva er estetiske uttrykksformer – hvilken forståelse har de av begrepet estetisk dimensjon - spør! Finn kjennetegn ved estetiske lærerprosesser; gi drama/teaterfaglige eksempler

Vygotsky: Evne til fantasi og forestillingsevne har en like viktig funksjon i læring og læreprosesser som hukommelseskunnskap

Estetisk dimensjon Opplevelse (inntrykk) Erfaring gjennom praksis/handling (uttrykk) Vurdering (kritikk)

Estetiske læreprosesser Kulturell dimensjon Kommunikativ dimensjon Kognitiv dimensjon Etisk dimensjon Demokratisk dimensjon Utforskende og undersøkende holdning Erfaringsbasert

Estetiske læreprosesser Intellekt og følelser Varmt og kaldt Handlende og analyserende Ikke bare imitasjon og reproduksjon, men nyskapende og produserende = Kunnskapende

Estetikk og symbol Representasjon Kommunikativ Intendert Kulturelt kodet

Estetiske læreprosesser ”En æstetisk læreproces er en læringsmåde, hvorved man via æstetisk mediering omsætter sine indtryk af verden til æstetiske formudtryk for herigennom at kunne reflektere over og kommunikere om sig selv og verden.” (Austring og Sørensen i Æstetik og læring 2006:107)

Leder, lærer, pedagog, regissør Observere Lære Bli inspirert/inspirere Estetisk profil – gjenkjennelse - kommunikasjon HVOR KOMMER IDEENE FRA? Når en skal planlegge et dramaarbeid vil en ofte observere den gruppen en skal jobbe med – ”ta utgangspunkt i barnas egne uttrykk” . Hva ønsker vi at barna skal lære? Her må en oversette læringsbegrepet til barnehagen – og tenke oppleve, erfare osv – det er like fullt knyttet til læring. Vi vil inspirere til barns egne uttrykk Og vi vil søke uttrykk som skaper gjenkjenning hos den aldersgruppa vi jobber med – det er forskjell på de aller minste barna og de største i barnehagen. Vi lar oss inspirere av barnas lek

Hvordan få til gode dramapedagogiske forløp? Interesse (barnas) Kollektivitet (felles referanseramme) Samsvar (følelsesmessig innlevelse passer til det som kreves i spillet) Innsats angår temaet barna, får de opplevelser å bygge på) Form (er de i stand til å gjøre det de blir ”satt” til)

Til slutt……. ”….. Og når vi lykkes, opplever vi en forunderlig synergieffekt; 1+1 er mer enn 2! Den innsikten og forståelsen som syntesen mellom form og innhold tilfører, er større enn det enkeltdelene representerer. Vi står i et kunstfag.” (Kari M. Heggstad i 7 veier til drama 1998)