Språkstimulering i et sosiokulturelt perspektiv Etterutdanning, Sandefjord kommune 13.10.09 Marit Skarbø Solem

Innhold Sosiokulturell teori om språkutvikling Noen sentrale funn i forskning på førskolebarns språk Hva er en samtale? Hva lærer barn gjennom samtale? Hva er en god samtalepartner? Hvordan legge til rette for samtalen?

Språkutvikling i sosiokulturelt perspektiv Språk utvikles sammen med andre! Språk er både system og bruk: Å lære språk er å lære grammatiske strukturer og hvordan man bruker språk i ulike sosiale sammenhenger, avhengig av situasjon og samtalepartnere

Samtalen blir derfor helt sentral for læring og utvikling; barna får erfaringer med ord, uttrykk, nye samtaleemner, nye teksttyper og sjangrer Individuell språkutvikling er altså både en sosial og en individuell prosess

Hva vet vi om førskolebarns språk? Vi vet mye om fonologisk, morfologisk og syntaktisk utvikling, altså hvordan barn utvikler lyder, ordbøying og setninger Vi vet mindre om barns faktiske språk i samtaler Mye av den forskningen som finnes, har fokusert på sammenhengen mellom enkeltdeler av talespråket og ferdigheter knyttet til ”skolske” aktiviteter.

Språkstimulering og ”livslang læring” Vibeke Grøver Aukrust: ”Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt” Følgende problemstilling: Hvilke språklige erfaringer i førskolealder forbereder barn for å lese og lære av komplekse tekster på høyere klassetrinn?

Viktige faktorer for utvikling av leseferdighet Fonologisk bevissthet Vokabular og bakgrunnskunnskap Deltakelse i kognitivt utvidende samtaler (’extended discourse’) Erfaring med ulike typer tekst og bøker

Fonologisk bevissthet Det er sammenheng mellom fonologisk bevissthet og leseprestasjoner (avkodingsferdigheter) i begynneropplæringen (1. og 2. klasse)

Fonologisk bevissthet er mindre viktig for å forklare forskjeller i leseferdighet når barn skal lese tekster som inneholder ord og informasjon de ikke kjenner fra før.

Vokabular Godt utviklet vokabular i førskolelader predikerer god leseforståelse oppover i klassetrinnene Barns vokabular er overraskende stabilt fra barnehagealderen av og gjennom skolealderen Støtte til forståelse spiller en rolle for læring av begreper

Deltakelse i samtaler (”extended discourse”) Talespråklige ferdigheter som å kunne lage fortellinger, utvikle forklaringer, bidra med definisjoner utvikles gjennom deltakelse i kognitivt utvidende samtaler. Dette er forløpere for å kunne lese mer komplekse tekster og kunne identifisere og fortolke tekster i ulike sjangrer.

Erfaring med skriftlige tekster Erfaringer med ”skole-liknende” tekster og språksituasjoner gjør barn bedre i stand til å møte skolens leseopplæring og tekstbaserte læring Kvaliteten på lesestundene har betydning

Harvard’s Home-School Study of Language and Literacy: Hjemmeforholdene spilte en avgjørende rolle for leseferdighetene Men: Barn som fikk et godt barnehagetilbud, gjorde det merkbart mye bedre enn de som ikke fikk det. Kvaliteten til opplæringen i skolen var ikke avgjørende for leseresultatene

Oppsummering Språklige ferdigheter i barnehagealder predikerer leseferdigheter hos ungdommer. Barnehagen er viktig for å gi alle barn en god start språklig. Og det nytter! Barn som tidlig opplever gode læringssituasjoner, kommer inn i læringsforløp som understøtter læring senere i livet.

Samtalen – og samtaler Hva er en samtale? Hva er gode samtaleferdigheter? Hvorfor er samtaler så viktige?

Samtaler i barnehagen Asymmetri mellom barn og voksne Spontane og planlagte samtaler Å samtale er en måte å være sammen på utveksling av informasjon å lære noe nytt

Hva gjør vi når vi samtaler? Vi veksler på å ta tur Vi tar initiativ og gir respons Vi forhandler Vi innleder emner og bidrar til å utvikle dem

Hva lærer barn i samtaler? De lærer regler for samtaler De lærer å bidra med innholdsmessig relevant samtalestoff De lærer demokratiske ferdigheter De utvikler vokabularbredde og -dybde De utvikler teksterfaring

Ulike samtaletyper utvikler ulike ferdigheter Synnøve Matre: Eldre førskolebarns muntlig tekster Presenterende tekster: Overføre og formidle informasjon Lekende tekster: Oppleve eller gjenskape spenning gjennom språket Utforskende tekster (heuristiske tekster)

LIS: <vet du hva..> atte..Kaisa…henne… LIS: Kaisa henne # LIS: skal jeg si deg noe -? LIS: Kaisa henne har sett # en baby som satt på flyet alene VOK: aleine!

GRO: ja – men jeg lister meg inn på teppet – og så skal jeg late som jeg er en dyne – VOK: åh ja for da skjønner hun ikke at det er deg -? GRO: nei -! VOK: nei – VOK: men hvordan skal du finne veien til byen da -? GRO: æææ - jeg vet hvor byen er -! VOK: vet du hvor byen er -? KAT: jeg og – LIS: jeg – GRO: vi kan jo bare ta bussen og da – VOK: dere kan jo bare ta bussen og da – [= småler, og smiler til Gro, Kate og Lis]

Den utforskende samtalen Samtalen som redskap for læring og problemløsing Tester ut antagelser om verden Språklig utprøving: argumentasjon/disputter, ord og ordkombinasjoner, skifte av perspektiver

Hva er en god samtalepartner? Voksne? Eller andre barn? En god samtalepartner tilpasser seg En god samtalepartner er en god lytter Å lytte er ikke det samme som å høre Den talende lytter Lyttende holdning – evne til å ta en annens perspektiv

Hvordan legge til rette for samtalen? Samlingen – den voksnes arena? ”Meningsløse” aktiviteter – gode samtaler? Uterommet – emneorienterte og utforskende samtaler

Referanser Aukrust, Vibeke Grøver 2005: Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt. Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdepartementet Matre, Synnøve 1999: ”Æ har vorre med på elgjakt, æ!”. Samtaletekstar hos barn. I: Frøydis Hertzberg og Astrid Roe: Muntlig norsk. Tano Aschehoug Matre, Synnøve 2000: Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Det Norske Samlaget Matre, Synnøve og Eva Maagerø (red.) 2003: Når barn erobrar språket. Ulike perspektiv på barns språkutvikling. Høyskoleforlaget (85 – 120)