FILMFORTELLING FILMATISKE GRUNNELEMENTER TILSKUEREN FILMOPPLEVELSEN FILMKUNNSKAP FILMFORTELLING FILMATISKE GRUNNELEMENTER TILSKUEREN FILMOPPLEVELSEN

Filmfortellingen Vi har bestandig fortalt historier Forstå oss selv og det samfunnet vi lever i Tvinges til å skille mellom egen umiddelbare situasjon og den formidlede situasjon Det som fortelles er nært, men samtidig fjernt Vi tolker fortellingen Bruke egen referanseramme for å forstå de fortalte begivenheter → kan gi oss ny kunnskap, innsikt → fortellingen kan utfordre oss

Filmfortellingen Ulike måter å fortelle på …utfordrer vår forståelse ulikt Filmen har sin spesielle måte å fortelle på Vi har selve historien …og hvordan historien blir fortalt Filmopplevelsen er spesiell fordi grunnelementene er spesielle

FILMATISKE GRUNNELEMENTER Kinematografi (utsnittet, kamerabevegelser) → styrer tilgang på visuell informasjon Filmlyd Klipping/redigering Mise-en-scene (setting, skuespiller, lys) → Ringenes brorskap/Rosens navn

REDIGERINGEN Regissøren som tror på bildet (montasje) Regissøren som tror på virkeligheten (kontinuitetsprinsippet) For begge: skapes overgang, tempo og rekkefølge Forskjell i tempo mellom handlingsforløp Med og styrer vår forståelse og opplevelse

MONTASJE Innstillinger gir mening sammen Bildet A og bildet B gir mening C (Rear Window) Metaforen (Navigatøren) Skape innhold og handling gjennom motsetning Meningen å skape sjokk, følelser og engasjement (emosjonell fylde – intell. kino) Tilskueren skal ikke være passiv (intensjonen kan diskuteres, tenker visuelt?) ”Film som et dannelsesprosjekt” Tilskueren skal rives med Bazin: objektet tilføres noe som i utgpkt. ikke er der

VIRKELIGHETEN ”Vi har alle et behov for å se virkeligheten” Montasjen er usynlig Logikk i dramaet Filmen forteller seg selv Tilskueren: Oppmerksom på handlingen, ikke filmspråket 180-grader (kameraet som øyet)

MÅLET At vi skal se motiver, ønsker og tanker bak rollefigurenes handlinger Vi kan se handlingen fra flere synsvinkler Realistisk og gjenkjennelig verden ”Demokratisk” fordi …regissøren ikke styrer vårt fokus Long-take og dybdefokus → Touch of Evil → Citizen Cane

MÅLET Long-take: åpner for tolkning og privat forståelse Vi kan selv finne meningen med mennesker handlinger, åpner flertydighet De – sentrert tilskuerperspektiv Oppmuntres til å skifte synsvinkel Klipping: fragmentert bilde Film asymptotisk: nærme seg, men aldri falle sammen med virkeligheten

MÅLET Dybdefokus: fremkaller hele det filmatiske rom med samme skarphet Gir tilskueren en så direkte tilgang til filmatiske rommet som mulig Adgang til forgrunn, mellomrommet og bakgrunn Plasseres handlingselementer i alle disse plan Tilskueren velger i hvilket del av rommet oppmerksomheten skal være Long take mulig i dette: lang sanselig tilgang Tilskuerens fokus ikke detaljstyrt som i snever fremstilling (jmf fenomenologien)

MÅLET Andre Bazin: Dybdefokus bringer tilskueren i et nærmere forhold til bildet enn virkeligheten Forutsetter aktiv holdning og positiv medvirkning til å fylle ut filmens historie I montasjen behøver han bare følge ”føreren”; regissøren velger hva han skal se Dybdefokus: krever at tilskueren gjør et personlig valg Meningen avhengig av tilskuerens interesse og vilje

KONTINUITETSPRINSIPPET Raskere klipping Kortere utsnitt Skaper en rytme i fortellingen Kronologisk rekkefølge → L.A. Confidential

POV Det subjektive kamera (point of view) Subjekt – sentrert: kameraet plasserer/posisjonerer tilskueren på et bestemt sted Kritikk mot subjekt - posisjoneringen: mennesket er objekt – sentrert Når vårt blikk beveger seg er det for å skaffe informasjon om objektene Objektsentrerte representasjoner av verden

POV Vi tar utgangspunkt i kameraposisjonen Dette skaper råmaterialet for vår konstruksjon av scenen Eks samtale: OTS – innstilling som gjør samtalen til en utvendig 3. personopplevelse Men vi opplever samtalen objektsentrert Vi omformer vår visuelle input til forståelse av den intime relasjon mellom de samtalende Citizen Kane

POV Fremstillingen av en gjenstand kanonisk: de mest informasjonsrike egenskaper Opptak fra uvanlige eller ”umulige” synsvinkler: krever en subjekt – sentrert aktivitet → kikkertrand i bildet → Terminator: nå er det en robot som ser → en gitt persons følelser eller karakteregenskaper

POV Subjekt – sentrert fremstilling: beskrive opplevelsen hos en person i fiksjonsuniverset Smith: Skape illusjonen at jeg (tilskueren) er deltaker i fortellingen Perseptuell adgang til hva rollefiguren ser: identifikasjon? Forestiller seg karakteren fra ”innsiden”

POV Følges av reaksjonsbilder (sier noe om rollefigurens reaksjon på det som nettopp er sett → psykologisk tilstand Hva rollefiguren ser, tenker og føler POV – må stå i en kontekst for at vi skal kunne forestille oss, la oss fengsle Forestilling og emosjonell respons

FILMOPPLEVELSEN En prosess mellom film og tilskuer Vi som tilskuere deltar aktivt Vi er ”medforfattere” til filmens mening I filmen er det ”ledetråder” som lokker fram tilskueraktiviteten Disse ledertrådene er ikke tilfeldige, men organisert i et system Et system som framkaller (individuelle) reaksjoner Vi kan snakke om form og innhold

FILMOPPLEVELSEN Regissøren styrer informasjonen …og hvordan informasjonen blir gitt Men vi som tilskuere er med på å bestemme vår egen filmopplevelse Vi reflekterer …og vi føler Tilskueren med på å bestemme sin egen filmopplevelse

FILMOPPLEVELSEN Film kan tilby oss måter å se, høre, føle, tenke Filmopplevelsen er privat

TILSKUER OG ROLLEFIGUR Vi identifiserer oss med rollefigurene …men da må skuespilleren være troverdig Blir vi deltakere? ”Prater” vi med rollefigurene? Tar vi rollefigurenes perspektiv?

FØLELSER Følelser ”gir oss et spark bak” Følelser gjør oss engasjerte Film skaper følelser …og gjør oss engasjerte Regissøren ”trykker på noen knapper” Skaper forventninger Ledertråder som lokker fram tilskueraktivitet Lever oss inn i skjebnen til rollefigurene Følelser viktig for å forstå