November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal 2003-2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Det Store Spranget En modellutprøving ved Habiliteringssenteret
Advertisements

5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Videreutvikling og ny organisering
KOORDINERING OG SAMHANDLING
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Om barn og unges mulighet for medvirkning
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.

Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Joachim Bjerkvik
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
HARSTAD KOMMUNE I Harstad bor det ca
Dette er Raskere tilbake
Innlegg psykiskhelse- og rusnettverk v/Johanne M. Benitez Nilsen.
Pårørendes rettigheter og muligheter Møte med pårørende i klinisk arbeid. Molde 16. mars 2010.
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Visjon: Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Styret i Rusbehandling Midt-Norge HF TSB innenfor DPS’ene.
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Basiskompetanse.
Nordnorsk Kompetansesenter-Rus
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
"God bagasje på livets reise."

SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
Utekontakten bydel Nordstrand
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
PÅRØRENDE KOMPETANSE - er et senter for utvikling, spredning og implementering av pårørendetiltak innen psykisk helse. Pårørende Kompetanse – erfaringsformidling.
DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP - muligheter og utfordringer
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
FAMILIEHJELPA I STANGE KOMMUNE
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Samhandling i praksis. Utfordringer og muligheter
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Kompetanseplan oppvekst
Voksne for Barn Voksne for Barn 2013 Hvem er Voksne for Barn? voksne som bryr oss om barn ideell medlemsorganisasjon etablert i 1960 fremmer.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Erfaringsutveksling og praktisk info
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal

November 2003Sørlandet sykehus HF 2 INNHOLD n Hvorfor og hvordan? n Målgruppe n Visjon og hovedmål n Hvem deltar? n Tiltak n Prinsipper og fokus i arbeidet n Effekter n Hvor er vi om 5 år?

November 2003Sørlandet sykehus HF 3 HVORFOR FELLES UTVIKLING? n Utviklingen i befolkningen- sammensatt problematikk krever –felles innsats –koordinering av tjenester n Snu en negativ trend

November 2003Sørlandet sykehus HF 4 HVORDAN? n Bygge en felles plattform for forståelse og team-arbeid gjennom undervisning og veiledning n Bedre samarbeid, koordinering og kontinuitet innen hele behandlings-/ tiltakskjeden gjennom en ny felles arbeids- og samarbeidsform n Mobilisere hjelp i nærmiljøet

November 2003Sørlandet sykehus HF 5 HVEM BEGYNNER VI MED? Målgruppa er unge mennesker i alderen år hvor det er bekymring for deres psykiske helse n Sammensatte psykososiale problemer n Ofte diffus problematikk, men hvor man er bekymret n Hjelp gis til ungdom som selv tar kontakt, eller på grunnlag av andres bekymringer

November 2003Sørlandet sykehus HF 6 VISJON En visjon for prosjektet er å gi unge mennesker og deres familier den hjelpen de trenger når de trenger den

November 2003Sørlandet sykehus HF 7 HOVEDMÅL n Forebygge utvikling av psykiske lidelser hos ungdom og unge voksne n Stimulere til psykisk helse og øke unge og deres familiers krise- og konfliktmestring

November 2003Sørlandet sykehus HF 8 HVEM DELTAR I PROSJEKTET? Prosjektet er for ansatte med et ansvar for ungdom og unge voksnes psykiske helse n Tverrfaglig, tverretatlig og tverrsektorielt n Naturlige samarbeidspartnere i forhold til unge og deres familiers psykiske helse –Det er et mål å bygge nettverk gjennom hele tiltakskjeden

November 2003Sørlandet sykehus HF 9 TILTAK Felles møteplasser og kompetanseutv. n undervisning n veiledning n lokalt tilpassede møteplasser Teamarbeid og tverrfaglighet Nettverkstilnærming Brukermedvirkning og -påvirkning

November 2003Sørlandet sykehus HF 10 PRINSIPPER I MODELLEN n Tidlig hjelp n Deltagelse fra klientens familie og nøkkelpersoner fra det sosiale nettverket Historiebærere og viktige for samskaping av mening n Organisering av hjelpen rundt klienten i hjemmemiljøet n Åpen dialog i nettverksmøtene vedrørende alle tema

November 2003Sørlandet sykehus HF 11 FOKUS I ARBEIDET n Møter unge mennesker i krise gjennom deltagende og utforskende samtaler n Kommunikasjon, relasjonsforståelse, prosessforståelse, bevissthet rundt ungdom og familiers eget språk, ressursfokusering, samskaping og mening

November 2003Sørlandet sykehus HF 12 EFFEKTER AV MODELLEN n Nettverksintervensjon og åpne samtaler n Hjelp i nærmiljøet n Lave terskler n Hurtig hjelp n Fleksibilitet og behandlingskjeder n Forutsigbarhet - individuelt tilpassede team til hver familie n Kvalitetssikring

November 2003Sørlandet sykehus HF 13 HVOR ØNSKER VI Å VÆRE OM 5 ÅR? n Åpne samtaler og nettverksintervensjon en integrert del av det helhetlige tilbudet innen psykisk helsevern i Vest-Agder n Hurtig individuelt tilpasset hjelp i nærmiljøet - også akutthjelp n Færre unødvendige innleggelser n Forutsigbarhet og kontinuitet i tilbudet

November 2003Sørlandet sykehus HF 14 7 HOVEDPRINSIPPER I ÅPEN DIALOG n Hurtig hjelp n Sosialt nettverksperspektiv n Fleksibilitet og mobilitet i behandlingen n Ansvar n Psykologisk kontinuitet n Usikkerhetstoleranse n Dialogisme

November 2003Sørlandet sykehus HF 15 EVALUERING AV PROSJEKTET n Problemstillinger: –Fungerer metoden som et lavterskeltilbud? –Fremmes fleksibelt tverrfaglig samarbeid? –Hva kjennetegner deltagere fra det sosiale nettverket? –Hvordan oppleves tilnærmingsmåten av de ulike deltagerne?

November 2003Sørlandet sykehus HF 16 KVALITATIV TILNÆRMING n Kvalitativ metode –Observasjon av nettverksmøter –Dybdeintervjuer Brukere pårørende terapeuter

November 2003Sørlandet sykehus HF 17 KVANTITATIV TILNÆRMING n Selvutfylling (hovedperson) SDQ (Strength and difficulty questionnaries år) HSCL-25 (Hopkins Symptom checklist år) Ung i Norge (utvalgte sekvenser) n Utfylles av behandler: GAF (Global Assessment of Functioning Scale) HoNOSCA (13-19 år) HoNOS (20-26 år) Nettverkskart

November 2003Sørlandet sykehus HF 18 PROSJEKTETS HISTORIKK n Vest-Agder plan for voksenpsykiatri 2001 n Prosjektgruppe nedsatt innen psykiatrisk spesialisthelsetjeneste n Faggruppe nedsatt med innlemming av andre samarbeidsinstanser. Forsker tilsatt n Utprøving av pilotprosjekt i Mandal og Flekkefjord. Oppstart 20. august Evaluering 2005

November 2003Sørlandet sykehus HF 19 HVORDAN VOKSTE BEHOVET FREM? Evaluering av tjenestene viser svikt i ”alle” ledd (St meld nr. 25) n For dårlig utbygde tjenester og for svakt forebyggende arbeid n For vanskelig å slippe til, og for lang tid fra første sykdomstegn til behandling settes inn n For mange som skrives ut for tidlig, og for dårlig oppfølging etterpå n For dårlig kvalitetssikring av tjenestene

November 2003Sørlandet sykehus HF 20 HVA ER VIKTIG I MENNESKERS LIV? n Grunnleggende psykologiske behov Fellesskap, tilhørighet og nærvær Autonomi, valgfrihet Kompetanse, effektiv mestring Selvfølelse, selvtillit, verdighet Trygghet

November 2003Sørlandet sykehus HF 21 Utviklingen krever felles innsats Trender og utviklingstrekk i befolkningen: n Økende forskjeller - flere faller utenfor n Mer sammensatt problematikk blant unge n Mer bruk av rusmidler n Mange ø.hjelpsinnleggelser og mye tvangsbruk n Ofte for tidlige utskrivinger med mye reinnleggelser og for dårlig oppfølging