Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Forventninger og videre arbeid…...
Grete Haaland Sund HiAk,
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Pedagogisk analyse.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Veiledet lesing Mørkved skole
STASJONSUNDERVISNING
Early Years ”New Zealand-modellen”
En praktisk og teoretisk tilnærming
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
«Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor? Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark.
Ungdomstrinn i utvikling
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Sosial kompetanse i en inkluderende skole
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Unge & Rus eies og driftes av: KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom KoRus-Nord Høgskolen i Bergen.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
LP og evidens i undervisningen
Ny etterutdanning i elevvurdering Nils Ole Nilsen.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Undervisningssektoren 2015
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Ungdomstrinn i utvikling Helhet og sammenheng 23. januar
Kompetente barn og unge Kursrekke 2 1.samling. Program Kommunaldirektør Anne Marit Presterud ønsker velkommen Presentasjon av prosjektet "Kompetente barn.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Kompetanse for mangfold
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Profesjonelle læringsfellesskap
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
PILOT Ola Erstad og Trude Haram Frølich, ITU
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Menighetsutvikling i folkekirken – bakgrunn og anliggende
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Nå er vi spente!.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse

Bakgrunn Opprinnelig fire hovedmomenter; ”Skreddersøm” i fellesskap Kunnskapsløftet Ledelse tett på praksisfeltet Mulighet for vekttall

Hovedmomentet i styrebehandlingen Studiet skal gi minimum 15 studiepoeng Fokus skal være på lærerrollen, med hovedvekt på pedagogisk operativ ledelse. Inklusive følgende temaer;  motivasjon og læringsstimulering  omsorg- og støttefunksjoner  læringstiler og metoder  tilpasset opplæring – basiskompetanse  læringsmiljøorganisering, inkl. teknologisk plattformer  utdanningskvalitet – prosess og resultat  evalueringsmetodikk inkl. bruk av mapper

Målgruppe ”pedagogisk operativ ledelse” lærere og ledere ledere som også er lærere. skolene som organisasjoner er målgruppe – dvs. flere deltagere fra samme skole vil fremme dynamikken i programmet.

Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse Mål:  Utvikling av profesjonelle lærere i et profesjonelt læringssystem  Utvikling av skoleledere som gjennom sin ledelse myndiggjør lærere

Hvorfor? En profesjonell lærer/leder ser sammenheng mellom den skolen og det samfunnet hun lever i En profesjonell lærer/leder ser sammenhengen mellom skolen som organisasjon og sin egen rolle En profesjonell lærer/ leder ser sammenhengen mellom mandatet fornyet og konkretisert i Kunskapsløftet og sin egen praksis En profesjonell lærer/leder i Friskoler?

Hva handler det om i utdanningsledelse Relasjon  Veiledning  Gi kunnskap om hvordan man gjennom veiledning kan utnytte og utvikle kompetanse

Myndiggjøring  Utvikling av lærere og elever som lærende personer  Egeninnsikt – læringsstrategier og metoder  Ferdigheter i læringsstrategier  Motivasjonsaspektet – sette mål  Selvregulering – planlegging etc.

Tydelig ledelse i klasserom og skole  Tydelig voksen  Lærere som er tydelige på hva som forventes får bedre resultater  Ledere som er tydelige på hva som forventes får bedre resultater

Kvalitet:

Resultatkvalitet  Fagkunnskap  Studenten/eleven som lærende  Sentrale verdier  Vurdering  Systematisk dokumentasjon av læring – fra klasserom til system – fra lærende elever til lærende lærere til lærende skoler

Prosesskvalitet  Hensiktsmessig kultur for læring i et klasserom og i en organisasjon  Beslutningsprosesser  Kommunikasjonsprosesser  Målsettingsprosesser  Skolekultur som fremmer læring Strukturkvalitet  Skolen som organisasjon  Sammenhengen mellom ulike organiseringer i klasserom og skole og effekter

Studiet består av fire faglige hovedstolper: Veiledning på individ og gruppenivå Begrepsdannelse  Tilpasset opplæring/differensiering  Inkludering/likeverd  Kompetanse Vurdering System/kultur/organisasjon

Organisering - Gjennomføring 6 samlinger a tre dager hver, (med unntak av siste samlingen som går over to dager)  tredje dag er i hovedsak organisert som veiledningsdag.  To forelesere tilstede på 10 kursdager.  Samlingene avvikles høst 2007 – vår  Oppstart august/september 07?

Eksempler på tema Veiledning som begrep og trening i veiledning Lærende organisasjoner Roller –fra formidling av kunnskap til tilrettelegging av læring gjennom kontaktlærere, IKT og mappemetodikk …. Kunnskap om motivasjon og læringsstimulering og konkret anvendelse av samme Omsorg og støttefunksjoner Skoleutvikling og ulike framgangsmåter som aksjonslæring

Skolen og klasserommet i et organisasjonsperspektiv. Er organisering viktig for læringseffekt? Hva er skolekultur – og hva vet vi om effekter av hensiktsmessig kultur. Utvikling av redskaper for kulturanalyse – lærerens/lederens rolle i kulturutvikling. Vurdering i lys av Kunnskapsløftet og basiskompetanse og vurdering i et utviklingsperspektiv – fra elev til system

Mer detaljerte oppsett av samlinger – noen eksempler 1.Samling Omfang: 3 dager Dato Sted: Arbeids- metode Forelesninger avbrutt med korte gruppediskusjoner, samt egenrefleksjon knyttet til utfordringer hos den enkelte M å lAvklare forventninger og roller, og programmets rolle i denne sammenheng. Utvikle felles forst å else og begrepsapparat for skolen som organisasjon Utvikle modeller som er gjennomg å ende i programmet

Hovedtema:Konstituere felles forst å else for den gode skole Deltema:Perspektiver p å skolen som organisasjon – hvordan kan vi analysere l æ ringsorganisasjoner med utgangspunkt i flere perspektiver? o Hva er hensiktsmessig og mindre hensiktsmessig ledelse i forskjellige perspektiver? – hva er ivaretakelse av ledelsesfunksjoner? o Hvilke utfordringer er knyttet til organisasjoner med høyt innslag av profesjonalitet i første linjen – definering av begrepet komunikativ ledelse o Roller og plattform Hjemme Oppgave:Analyse av egen organisasjon som system Anbefalt litteraturKompendium med forelesningsresym é, samt ……

2. samling Omfang: 3 dager Dato Sted: Arbeids- metode: Blanding av korte forelesninger, gruppediskusjoner, trening, egen- og grupperefleksjoner M å l:Utvikle felles forst å else for hva det inneb æ rer å lede pedagogiske prosesser Videreutvikle innsikten i egne lederferdigheter Videreutvikle innsikten i noen sentrale verkt ø y for å fylle funksjonen som pedagogisk leder 

Hovedtema: L edelse av pedagogiske prosesser i en endringstid, med utgangspunkt i mandatet Deltema:Fra formidling av kunnskap til tilrettelegging av l æ ring L æ rende l æ rere Definere felles fokus med utgangspunkt i mandatet Hjemme Oppgave: Anbefalt Litteratur:Kompendium med forelesningsresym é, samt utdrag fra f ø lgende: Ogden; ” Kvalitetsskolen ” Gyldendal 04 kap 4,5,7 Herl ø v Petersen; ” De l æ rende l æ rere – Skole og kvalitetsutvikling i det moderne samfund ” Kroghs forlag Kbh.02

HiVe’s aktiviteter i programmet; Utvikling av ”skreddersøm” i samarbeid med NFFL Kursgjennomføring 17 kursdager Oppfølging/Coaching (den tredje dagen på 3 av samlingene) Veiledning over nett i mellomperiodene Faglig ledelse Eventuelle kompendier