OBSERVASJON OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON (For spesifisering av begrepene, se bl.a. Temahefte om barns medvirkning s. 58ff) F1E høsten 2008 Guri L. Østbye

GRIPE BEGRIPE REFLEKTERE, REVURDERE, ENDRE? Mao: Utvide egen og (hver-)andres erkjennelse

UTVIKLING både i samfunnet generelt og i praksisfeltet spesielt Fra tradisjonell planlegging, gjennomføring og vurdering og til uforutsigbare prosesser som endres underveis på bakgrunn av aktørenes innspill, refleksjoner, vurderinger og revurderinger. FOKUSENDRING Fra forutsigbarhet og til eksperimentering og åpenhet overfor det nye og ukjente (Østbye 2007).

BARN FORTJENER VOKSNE SOM KAN Se barnegruppa Forstå den ut fra erfaringer og teori Begrunne sine handlinger Fagliggjøre sine erfaringer Se på nytt og ikke stivne UTFORDRING: Hvordan gripe tak i øyeblikket og bruke dette til aktørenes beste? Ulike tilnærminger/metoder: Observasjon, dokumentasjon, refleksjon som vurderingsarbeid

OBSERVASJON SOM ARBEIDSMETODE Iaktta, legge merke til, undersøke eller holde utkikk. Iaktta og undersøke systematisk hvordan noe forholder seg: Innsamling av informasjon om hva barna sier og gjør, hvem de er sammen med. og om de stedene de oppholder seg. Det foregår mye usystematisk observasjon og refleksjon i barnehagen.

TRADISJONELL METODE Systematisk, målrettet bruk av forskjellige metoder: Dagbok, logg, intervju, løpende protokoll, ulike typer skjema, deltagende observasjon. Det gir en trygghet ved bruk av kjente metoder.

OBSERVASJONSMETODER Kvalitative metoder Kvantitative metoder Helhet – Detaljer Sammenhenger – Hyppighet Innhold – Omfang (utbredelse) Subjektiv – Objektiv Å ”forstå” fenomenet – Sammenligne

”PROBLEMATISERING” I EN BARNEHAGESAMMENHENG Praksis som bidrar til at observatørene tenker gjennom det praktiske, filosofiske og teoretiske grunnlaget som dominerer i barnehagen. Usystematisk observasjon En observant holdning Tilfeldig nedskriving Kan være deltakende og ikke-deltakende.

PRAKSISFORTELLINGEN (obs: Enig i alt under???) Formidler den voksnes perspektiv og barneperspektivet på samme situasjon. Det gir ulike fortellinger. Vurderingsbegrepet er fenomenologisk forankret. (Se på det som skjer og tolke det.) Fortellingene er selvlagde, dvs. fortellinger som er formulert/utformet av voksne og barn i barnehagen.

KRITERIER FOR PRAKSISFORTELLING Fortellingen henger tett sammen med erfaring, og er et personlig utrykk for denne. Den eller de som forteller, er aldri nøytrale, og fortelleren må tro på sin egen historie. Fortellingen er uttrykt i dagligspråket. Fortellingen har et budskap som gjelder utover selve fortellingen ved at den setter i gang refleksjon. Fortellingen eksisterer i en sosial kontekst. Den forutsetter at fortelleren har en eller flere tilhørere å formidle fortellingen til.

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Handler om mer enn å ta bilder, samle på barns utsagn, tegninger, utstillinger og lignende. Dokumentasjon er ledd i en læringsprosess for å utvikle innholdet i barnehagen videre.

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON ”Bevisførsel” ved fremlegg av dokumenter, for eksempel tekst, lydopptak, film, foto. Det handler om å underbygge – dokumentere – for å få frem hva som fremmer læring, inkl. sosial kompetanse.

Fra kapittel 4 i RAMMEPLANEN (Rpl.) Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes (Rpl. 2006:47). Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis (:49) Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen (:49).

(Rpl. forts.) Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering (:49). Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte (:49). Foreldre har rett til å se dokumentasjon om egne barn (:50).

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON ER en arbeidsform og prosess for å synliggjøre praksis, åpner for nye forståelser, tolkninger og valg, et redskap som kan bidra til endring av praksis og utvikling av barnehagen.

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON TODELT: Både innhold og prosess (Dahlberg m.fl. 2003:222) INNHOLD Innsamlet materiale som gjengir hva barna sier og gjør – dvs.: barnas arbeid, og hvordan pedagogene forholder seg til barna og deres arbeid. Kan være håndskrevne notater om hva som blir sagt og gjort, lyd- eller videoopptak, fotografier, datamaskingrafikk eller noe som barna har laget. Konkretiserer og synliggjør (eller gjør hørbart) det pedagogiske arbeidet.

PROSESS Innebærer bruken av dette materialet som et middel til å reflektere over det pedagogiske arbeidet på en bestemt, metodisk og demokratisk måte. Skal utføres av pedagogen alene eller sammen med barn, andre ansatte, foresatte og/eller politikere.

REFLEKSJON Selvrefleksjon Kollektiv refleksjon Kritisk refleksjon

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON SOM VERKTØY I EN NY FORM FOR PLANLEGGING: En planleggingsspiral som omfatter OBSERVASJON DOKUMENTASJON TOLKNING NYE TANKER OG TOLKNINGER; NYE PROSJEKTER/PRAKSISER Se ref. til Rinaldi i Temahefte om barns medvirkning s. 64.

BARNS MEDVIRKNING Det må gis rom for barns medvirkning i planlegging og vurdering på ulike steder i planleggingsspiralen! (Ref. FNs Barnekonvensjon (inkorporert i norsk lovgivning 2003). Da bhg.loven ble revidert av Stortingen i 2005, kom det inn en ny bestemmelse som er gjort gjeldende f.o.m. 1.01.06: § 3:

§ 3 Barns rett til medvirkning Barn i bhg. har rett til å gi uttrykk for sitt syn på bhg.s daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av bhg.s virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar m. dets alder og modenhet.

OM Å BRINGE DOKUMENTASJONEN TILBAKE TIL BARNA Pedagogisk dokumentasjon kan også bidra til å synliggjøre både enkeltbarnet og barnegruppen. Det er slik et viktig redskap i arbeidet med barns medvirkning. En av de viktigste oppgavene i forbindelse med pedagogisk dokumentasjon er å gi den tilbake til barna.

Å BRINGE DOKUMENTASJONEN TILBAKE TIL BARNA KAN BIDRA TIL AT: Barna gjenkaller felles opplevelser, Samtaler og forklarer hverandre, Ser igjen hva de selv og de andre barna har gjort og kan få nye ideer og inspirasjon, Får distanse og mulighet til refleksjon rundt eget arbeid og læringsprosess, Kan føre til nye spørsmål, engasjement og ny utforskning. (Ref. Temahefte om barns medvirkning s. 62)

KRITISK BLIKK PÅ PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Krever tid og ressurser Kan ta tiden bort fra samspill med barna Etiske utfordringer: offentlig kontra konfidensielt Hvordan opplever barna dette? Subjektivitet? Hva blir dokumentert? Fører pedagogisk dokumentasjon til refleksjon og utvikling? Annet??

REFERANSER Dahlberg, Moss, Pence (2002): Fra kvalitet til meningsskaping. Oslo: Kommuneforlaget KD (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver KD (2006): Temahefte om barns medvirkning Taguchi (2000): Varför pedagogisk dokumentasjon? Stockholm: HLS Förlag Østbye (2007): Barn+Kunst=Danning. Oslo: Gurilo Forlag Åberg og Taguchi (2006): Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget