Oppsummering del 1 LUB 08.12.08

Læringsmål - LUB Studentene skal utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for undervisning i norskfaget i grunnskolens 1. – 7. trinn, i samsvar med det gjeldende læreplanverket.

Læringsmål - LUB Gjennom utdanninga skal de styrke egen allmenndanning og estetiske sans og utvikle egen identitet i respekt for andres kultur og verdier.

Læringsmål - LUB De skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk erfaring i arbeidet med språk og tekster.

Læringsmål - LUB Studentene skal utvikle innsikt i det norskfaglige arbeidet til elevene og være i stand til å hjelpe dem til å sette seg inn i de faglige emnene og å lære av de tekstene en arbeider med i faget.

Læringsmål - LUB Studentene skal også tilegne seg handlings- og endringskompetanse innenfor skolefaget norsk.

Læringsmål - LUB I tillegg skal studentene utvikle innsikt i hvordan lese- og skriftkyndighet påvirker læring i alle skolens fag, samt innsikt i hvordan undervisningssituasjonen kan legges til rette for å fremme elevers lese- og skriftkyndighet innenfor de ulike fagenes tekster.

Faglig og fagdidaktisk kunnskap Studentene skal ha innsikt i teorier om lese- og skriveprosessen, også for elever som har et annet morsmål enn norsk ha innsikt i teorier om forholdet mellom lese- og skriftkyndighet og læring ha kunnskap om forholdet mellom tale og skrift og om muntlig og skriftlig språkutvikling og kunne bruke denne kunnskapen i analyse blant annet av elevtekster

Faglig og fagdidaktisk kunnskap Studentene skal ha innsikt i hvordan språket er bygd opp, hvordan språket varierer, og hvordan det blir brukt i ulike situasjoner, blant annet i flerspråklige miljøer, og kunne bruke slik innsikt i analyse av språk og språkbruk kjenne sentrale trekk ved skolens fagtekster og være i stand til å bruke denne kunnskapen for å fremme elevers lese- og skriftkyndighet

Faglig og fagdidaktisk kunnskap Studentene skal kjenne sentrale tekstanalytiske begreper og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakpregede sjangrer i ulike medium og være i stand til å bruke denne kunnskapen i analyse og tolking av tekster uttrykte i tale, skrift og bilde kunne analysere og tolke et bredt utvalg av tekster i ulike sjangrer, på bokmål og nynorsk og fra andre språkområder, blant annet fra samisk

Faglig og fagdidaktisk kunnskap Studentene skal være stø i å bruke norsk muntlig, være stø i å bruke begge målformer skriftlig (gjelder ikke studenter med fritak) og kunne skape gode, sammenhengende framstillinger i varierte muntlig og skriftlige kommunikasjonssituasjoner kunne drøfte mål, innhold og ulike tilnærmingsmåter i norskopplæringa, også for elever fra språklige minoriteter

Å være lærer i norsk Studentene skal kunne stimulere leselyst på ulike alderstrinn, med tanke på kjønn, interesser og kulturell bakgrunn kunne legge til rette for at elever utvikler gode lese- og skrivestrategier og utforsker språk og tekster i ulike medium, og stimulere til allsidig bruk av muntlig språk og til utvikling av lese- og skriveglede

Å være lærer i norsk Studentene skal kunne arbeide systematisk med varierte opplæringsstrategier innen forebyggende, grunnleggende og videreutviklende lese- og skriveopplæring, kjenne til hvordan en kan forebygge lese- og skrivevansker, og hvordan en kan hjelpe de som trenger ekstra støtte kunne ta i bruk IKT og ulike typer læremiddel i norskfaget

Å være lærer i norsk Studentene skal kunne tilpasse norskopplæringa til elever med ulike behov, blant annet elever som er tospråklige og har norsk som andrespråk kunne analysere og vurdere verdien av ulike prøveformer, deriblant kartleggingsprøver, også i forhold til elever som har et annet morsmål enn norsk

Pedagogisk grunnsyn Hva er kunnskap? Hva er læring? Hvordan ser vi på forholdet mellom språk og tanke?

Begrepsutvikling 4-5-månedersalderen: viser interesse for gjenstander rundt seg 1 år: ordsamlestadiet 3-5 år: eksplosiv vekst Semantisk kompetanse/objekters permanens

Hva er et begrep? Generalisering Symbolforståelse Ords mening kan beskrives som et rikt assosiasjonsnettverk av ting, gjøremål, erfaringer, tanker og følelser (Hagtvedt 2002).

Språklig bevissthet Fonologisk bevissthet Kunnskap om lydstrukturer i språket Sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet.

Språklig bevissthet Morfologisk bevissthet Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyninger av ord Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdighetene

Språklig bevissthet Syntaktisk bevissthet Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger

Språklig bevissthet Pragmatisk bevissthet Har å gjøre med hvordan vi bruker språk i sosiale sammenhenger Språk som handling

Utvikling av språklig bevissthet Bevissthet om hvordan ord/språk er bygd opp kommer i forbindelse med skriftspråkopplæringen (Vygotsky).

Å lese – hva er det? Kognitive teorier Sosiokulturelle teorier Utviklingsorienterte teorier

Kognitive teorier De kognitive teoriene tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser: Avkoding Omkode symboler til noe lydlig Forståelse Trekke mening ut av det vi leser

Avkoding Ordgjenkjenning To mulige veier inn i leksikonet: Fonologiske strategier Ortografiske strategier (Høien og Lundberg 2000)

Fonembevissthet Fonem-bevissthet Formell bokstavkunnskap Funksjonell bokstavkunnskap Foundation Period Lese-utvikling Redusert aktiv leseinnstilling Forsterket aktiv leseinnstilling Visuell representasjon Fonemisk representasjon

Automatisering En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon. En kontrollert prosess krever at vi retter oppmerksomheten mot det som foregår.

Forståelse Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte sine egne bakgrunnskunnskaper (Kulbrandstad 2003:29) Mentalt leksikon Skjemaer

Utviklingsorienterte perspektiver Lesing – en ferdighet som utvikler seg Chall 1983, Chall mfl 1990): Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år) Begynnende lesing og avkoding (6-7 år) Stadfesting og flyt (7-8 år) Lese for å lære noe nytt (9-14 år) Lese med ulike synspunkt (15-17 år) Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 1: Respons og aktiv deltakelse Språklig bevisstgjøring Bokstav/lyd Kartleggingsmateriell

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 2: Multimetodisk utforsking Lære bokstaver (lyder og grafemer) Automatisere lyd/bokstavforbindelsen Mestre syntesen

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 3: Sosial prosess Mestrer syntesen Gjenkjenner flere ord Mer fart og flyt Leser med forståelse

Lesetrappa (Salen 2003) Trinn 4: Lesemestring Fart og flyt Tekster med liten skrift Ortografisk-morfemisk lesing Kritisk fase!

Sosiokulturelle teorier Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket sin rolle, samtalen sin rolle, ”jevnalderlæring” og nærmeste utviklingssone (Vygotsky) er viktige begreper og prinsipper. Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å ”knekke koden” Meningsskaping identitetsbygging

Nedenfra-opp/overfra-ned Phonics (lyd- og bokstavbaserte metoder) Teknikken må læres Trinnvis utvikling Avkoding av enkeltord Whole-language (helordsmetoder) Lesing – som å lære å snakke Lesing er kommunikasjon Meningsfulle tekster Balansert undervisning (Frost 2003: 20)

Skriveutvikling Tidlige skriveerfaringer Å tegne og skrive Å skrible Å skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord Egenstyrt staving

Staving og skriveutvikling Lineær utviklingsmodell (Anne Høigård) Skriverabling Bokstavutforsking Helordsskriving Fonologisk skriving Ortografisk skriving

Forutsetninger for å lære god staveferdighet: Forholdet mellom bokstav og lyd: Skj-lyd Kj-lyd J-lyd Å-lyd Æ-lyd

Forutsetninger for å lære god staveferdighet: Kjennskap til morfemene Morfemisk overstyring (lagt, trygt) Likelydende par (hjerne, gjerne) Dobbelt konsonant i sammensatte ord (tilløp, mottak, avvik)

Forutsetninger for å lære god staveferdighet: Kjennskap til lånord: Yoghurt Juice Scene

Forutsetninger for å lære god staveferdighet: Kjennskap til vedtatte ortografiske regler: Enkel og dobbelt konsonant Forenkling av dobbelt konsonant Hv-ord

Skrivestunder Oppleve skriftspråket som et personlig uttrykksmiddel Kan starte så snart de behersker de mest frekvente bokstavene Timeplanfestes Lage bildebøker

Tekstskaping ”En interaktiv prosess der elever sammen med pedagogen skaper tekster sammen, fortrinnsvis fellestekster. Ved skriftlig tekstskaping skriver pedagogen (..) ned det elevene sier, og elevene følger prosessen aktivt. De ser at muntlig tale nedfeller seg i skrift.” (Kverndokken og Solstad 2006)

Syn på reformen LK06 er en ”literacy-reform; ”en gjennomgripende reform i norsk skole, ikke minst når det gjelder å forstå hva Læring er, og hvordan den foregår” (Berge 2006)

Sentrale lesemåter (PISA) Hente informasjon Tolke og trekke slutninger Reflektere over det man har lest

Innlæringsprosessen ordavkoding direkte opplæring i å bruke strategier læring ved modellering ordforråd lesing i de ulike fagene sjangerkunnskap

Nøkkelprinsipper Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen. Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer. Gode lesere er metakognitive. Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

Nøkkelprinsipper (forts.) 6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

Lærelogger Fri respons-notater Dialoglogger Før-og-etter-responser Observasjonsnotater Perspektivnotater Forklarings- og prosessnotater Litteraturnotater

Ord i fagtekster Fagterminologi Andre abstrakter Sammensetninger Gammeldagse ord Ord fra spesialfelt

Lærebøkene De tre L-ene og lettlestbegrepet: Lesverdighet Leselighet Lesbarhet

Tilpassede tekster (adaptasjon) Ulike adaptasjonsformer: Stoffvelgende adaptasjon Formvelgende adaptasjon Stilvelgende adaptasjon Mediumvelgende adaptasjon

Prosessorientert lesing Lesingen må integreres i arbeidsmåter der lesingen inngår som en viktig del. Erfaring med ulike typer av tekster Økt bevissthet om lesing som redskap

Er norsk et vanskelig språk å lære? Vi ser på: Fonologi Morfologi Syntaks

Fonologi Lyder, trykk og tone Lytte ut lyder Jeg lage litin pult og sotol og sikap. Jeg lese bok og sikrive birev til frar.

Morfologi Vi skiller mellom syntetiske og analytiske språk Søste min følte meg til skoler, også følte hun meg inn i kontore, for der skule vi snakker med skjefen og læren og frøken. Så følte frøken meg til klasserom, jeg følter meg så redd, at kroppen min begyner og fryse. (Vietnamesisk jente)

Morfologi Vi skiller mellom syntetiske og analytiske språk Nor sommer komme jeg reise tiltyrkia da skal jeg se vennemine og fettemine. Jeg glede reise tilvennemine. Tyrkisk jente

Morfologi Tid og varighet Norsk: verb Kinesisk og vietnamesisk bøyer ikke verb i det hele tatt Polsk: bøyer verb i person, tall og kjønn + tid, måte og aspekt

Morfologi Grammatisk kjønn Ikke funksjon i alle språk Samsvar? Logisk inndeling?

Morfologi Preposisjoner Nye ord

Syntaks SVO-språk (norsk, engelsk, fransk, spansk, vietnamesisk og kinesisk) – VSO-språk (arabisk) SOV-språk (urdu, hindi, punjabi, tyrkisk)

Å lese på andrespråket Språklige forhold Andre referanserammer Bakgrunnskunnskaper Strategiske og kritiske lesevaner?

Kompenserende strategier: Forståelsesstrategier Etterarbeid Arbeid med ord