Matematikk i den flerkulturelle skolen -hvordan tilpasse opplæringa for minoritetsspråklige elever?

Case Shani (13 år) er elev i din 8.klasse. Hun har bodd i Norge i 2 år, etter at hun kom hit fra Irak som flyktning sammen med familien. Hun prater norsk på et grunnleggende nivå, det vil si at hun behersker dagligspråket. Morsmålet sitt behersker hun ikke fullt ut, familien hjemme snakker ikke så mye på morsmålet, de har fokus på å lære seg norsk. I klasserommet svirrer Shani rundt, og presterer ingenting i matematikk, får ikke til noe i i løpet av en time med fiskematematikk(se kopi). Hun får støttetime i matematikk en gang i uka sammen med tre andre norske gutter. I kunst og håndverk viser hun talenter og utvikler seg meget. De andre lærerne som har hatt Shani før omtaler henne som ”mindre intelligent”, ”hun har definitivt lærevansker”, ”tom for begreper i matematikk”. Hun er oppmeldt til utredning hos PPT. Hvordan tolker dere situasjonen? Hva kan gjøres for å tilrettelegge for Shani?

Arbeid med case 20 min, kort presentasjon Hv. Lærer vi norsk? Samvær med norske barn; derfor ekstremt viktig å være i klassen! Skolen informerer foreldrene om viktigheten av morsmål og to-språklig fagopplæring (Trælleborg) Trælleborg: Skolespråk og hjemmespråk er to verdener; barn må ha et språkstimulerende voksenmiljø, de voksne må ha språkkompetanse.

Klipp fra media Muslimsk skole i Tønsberg Lærer minst Tapt skolegang Indiske nordmenn best på utdanning (ref. Flottorp 2005 s.177: ”matte er bra når vi blir store for vi bra jobb) Urdu som valgfag

Fra departementet: ”Vi ønsker at gapet i skoleprestasjoner mellom minoritets- og majoritetsspråklige skal reduseres. Vi ønsker at flere minoritetsspråklige skal fullføre videregående opplæring og høyere utdanning” (UFD 2003) Fra strategiplanen ”Likeverdig utdanning i praksis – Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009”, publisert desember 2003. Forskning: store forskjeller mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige nordmenn, både i deltakelse i utdanningssystemet og læringsutbytte. De minoritetsspråklige kommer gjennomgående dårligere ut. (eks. TIMMS) Dansk forskning: Ser ut til at problemene øker i løpet av skolegangen. Sosial dynamitt? (Lunde, 2005) Språklige og etniske minoriteter er overrepresentert i spesialundervisningen. Sosial dynamitt? Planen lanserer tiltak fra barnehage til universiteter og voksenopplæring.

Skyldes det språkproblemer....?

Språket er sentralt i læring av matematikk fordi begrepene våre er kodet i språk: Fra GLSM-teorien: Begrepstrekanten Begrepsinnhold (BI): alle tanker, erfaringer, holdninger som knyttes til begrepet Begrepsuttrykk(BU): alle språkuttrykk som representer muntlig språk, kroppsspråk, tegninger, symboler, skrift Vygotsky: Språk og begrep kan ikke skilles! Begrep = BI + BU Eksempel: begrepet ”liter” Tegn eksempeltrekant på begrepet ”liter” for en norsk, og en afrikansk/amerikansk elev (1 gallon=3,79 liter, 1 quarter=0,9 liter, 1 pint=0,49 l)

Oversettelsesarbeid...... I norskfaget kan man oversette ganske direkte fra muntlig norsk til skriftlig norsk, mens i matematikk er det litt mer komplisert. Abstraheringen som de skriftlige regnetegnene medfører, kompliserer læringsprosessen og medfører oversettelsesarbeid fra muntlig til skriftlig matematikkspråk (Reikerås 2005) Eks. To karameller og tre til er fem, skal oversettes til 2+3=5.

Muntlig språk som støtte i læringa Barn med god regneutvikling har de første skoleårene behov for muntlig å benevne objektene de teller og regner med, men etter hvert blir dette til indre prosesser som skjer i stillhet. I læring av nye ferdigheter kan behovet komme tilbake: Eirik(10): Hva er 2 ganger 3 Ane? Ane(8): 2 ganger 3 er 6. Eirik: Du må bare si svaret, ikke oppgaven. 3 ganger 4 da? Ane:...ææ..3 ganger 4 er 12. Jeg klarer ikke regne uten å si det.... (Reikerås 2005, 205)

Språklige utfordringer? ”Du kjører en times tur i 70 km/t. Hvilken avstand har du tilbakelagt?” ”Det var Palmesøndag og akedag på Kvarvet. Kari og Per sto ute i løypa og solgte vafler. De tok 23 kr per plate. De hået på å tjene 7500 kr denne dagen. Hvor mange vafler måtte de selge da?” ”Hvor mange desiliter melk inneholder en liter melk?”

Matematikktimer i en flerkulturell skole blir automatisk også norsktimer: læreren må være bevisst på hvordan hun prater; hvilke ord er viktige og må brukes ofte? være oppmerksom på -avledninger (krone vs enkroning) -substantivsk uttrykksmåte (hvem kasta lengst vs hva er forskjellen på mitt og ditt kast?) -sammensatte språklige uttrykk (større vs større enn) -preposisjoner (hvor mye får hver? Vs hvor mye blir det til hver?) (Flottorp 2005, 177)

Morsmålslærere og tospråklig fagopplæring Hverdagsspråk i 2.språk: tar 2-3 år, forutsatt sosial samhandling Fagspråk i 2.språk: tar 5-7 år, forutsatt forståelig faglig input. Ekstremt viktig å ha tilgang på morsmålslærer også i matematikk! Som i eks. med Shani. Sikrer additiv språkopplæring (paradoks: i mange tilfeller anbefaler PPT spes.ped-tiltak på norsk) Men skyldes matematikkproblemer hos minoritetsspråklige elever kun språkproblemer? Shani har vært utsatt for subtraktiv språkutvikling. Hvis 10 år og dårlig i begge språk, så må vi jobbe med norsk. Hvis morsmålet bare er på dagligdagsspråk, blir det en avveining om vi må vi bruke norsk videre.

Oversettelsestrappa (Brunner, ..) Ulike algoritmer, arb.metoder i faget Utfordringer for minoritetsspråklige elever? Lærebøkene er for ”norske” Abstrakt Tall-symboler Halv-abstrakt Ikoner Tellestreker Halv-konkret TegningerBilder Konkret Ting Språklige problemer Hverdagsliv Kulturelle forskjeller

Altså ikke nok å jobbe med språket.... Trenger også felles erfaringer (uavhengig av kulturell kapital, familieforhold, kulturell bakgrunn, oppvekst) i form av gjennomtenkte aktiviteter i undervisninga. Vi tilbyr da begrepsinnhold og begrepsuttrykk samtidig! Betyr aktiv språkbruk og skriftliggjøring under og etter aktivitetene – elevene skal være aktive språkbrukere! Kanskje slike felles erfaringer kan være arbeid med matematikk fra ulike kulturer(etnomatematikk, Johansen 2005, Rønning 2004, nr 2) og matematisk historie som f.eks. utviklingen av tallsystemer Eks. Shani har vært understimulert hjemme? Elever i 1.klasse: få bøker, lite norsk tv, Få fortellinger, eventyr, navn på dyr og gjenstander Andre familier: Full stimulering, velutdannete foreldre som er opptatt av matematikk, men kanskje ikke skjønner vitsen med aktiviteter (Ashti, Irak)

Litteratur Reikerås, Elin, 2005, ”Skriftspråkvansker i norsk og matematikk” i Skjong, S. GLSM- grunnleggende lese-, skrive, og matematikkopplæring Flottorp, Vigdis, 2005, ”Matematikk i en flerkulturell skole” i Skjong, S. GLSM- grunnleggende lese-, skrive, og matematikkopplæring Lunde, Olav, 2005, ”Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i skolen?” i Tangenten nr. 3/2005 Johansen, Ole H, 2005, ”Et flerkulturelt perspektiv innen matematikkfaget” i Tangenten nr. 3/2005 Rønning, Frode 2004, ”Geometriske mønster i islamsk kunst” i Tangenten nr. 2/2004 UFD; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003: F-4154, ”Likeverdig utdanning i praksis – Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004-2009” Om begrepstrekanten: Høines M.J, Begynneropplæringen kap. 3