Innføring i spesialpedagogikk-04 Forelesning med Rakel K.R. Næss Trinn allmenn 23.08.04 Kilder: Befring , E og Tangen R: Spesialpedagogikk. Asmervik, S, Ogden, T, Rygvold, A-L.: Innføring i spesialpedagogikk. Grøholt, B: Lærebok i barnepsykiatri. Foredrag av Edvard Befring på Bakkenteigen 20/09/02. Haug , P: Spesialundervisning i grunnskolen.

Hva er spesialpedagogikk? Spesialpedagogikken tar for seg alle de problemer som, knytter seg til arbeidet med å oppdra og undervise barn og unge som på grunn av funksjonshemninger - eller andre årsaker - har så store vansker med å lære at de får behov for særlig tilrettelagt (individualisert) opplæring for kortere eller lengre perioder. Retter seg mot minoritetsgrupper Spesialpedagogikken er et fag, men kan vanskelig ses på bare teoretisk

Hva er spesialpedagogikk? Faget er handlingsorientert omhandler både vanskene, årsakene, tiltak Realisere et lovverk Mange ulike vansker: Forhold ved barnet selv-ulike funksjonshemninger Forhold i barnets oppvekstmiljø

Spesialpedagogikkens historie og Idè grunnlag 1825: Norges første spesialskole: en skole for døve i Trondheim 1861: Den første blindeskolen: i Oslo/Kristiania  1858: I Drammen ble det gjort vedtak om å opprette egne klasser for ”forsømte og forsømmelige barn”. 1850-årene: Barneasyl for fattige barn vokste fram 1855: Landets første sinnssykehus. Gaustad statsasyl 1886/90: Lov om ”forsømte Børns Behandling” eller ”Vergerådsloven” 1860: Allmueskoleloven 1874: Den første skolen for mentalt retarderte: Vestheim skole for åndssvake piker, Oslo 1881: ”Loven om abnorme Børns undervisning 1889: Folkeskolelov

Spesialpedagogikkens historie og idè grunnlag 1903: Igangsatt kurs for blindelærere 1907: Igangsatt kurs for døvelærere 1956: Igangsatt halvårlig utdanningstilbud for lærere i skoler for evneveike 1915: Revisjon av ”Abnormskoleloven”. 1939: Normalplanen (læreplan) 1945: Samordninga for skoleverket 1951: ”Lov om spesialskoler” 1961: Statens spesiallærerskole 1969: Lovrevisjon som presiserte retten til 9-årig utdanning for elever i spesialskoler 1960: Kursplaner

Spesialpedagogikkens historie og idè grunnlag Spesialundervisning i disse tidsepokene handlet først og fremst om definerte funksjonshemninger Sprik mellom intensjoner og virkelighet Mangel på fagfolk Spesialskolemiljøene ganske lukket. Skoletiltakene provisoriske og spredte Få som talte barnas sak. Ulike grupper av funksjonshemmede hadde forskjellige vilkår

Mot dagens samfunn Førskolebarna få rettigheter før 1970 1975 fikk førskolebarn rett til spes.ped hjelp. 1980-årene: desentralisering 1990-årene: omstrukturering og reformering Senket skolestart-L-97 10-årig grunnskole Krav på videregående utdanning med en Oppfølgingstjeneste som styrker det sosialdemokratiske prinsipp.

Ulike nivå Kommunalt nivå: 1.linje tjenesten sosialkontor, PPT, Barnevern, helsestasjon Fylkes nivå: 2. linje tjenesten Habiliteringstjenesten (Solvang, Glenne), BUPA Statlig nivå: 3. linje tjenesten kompetansesenter, sykehus. (Staten har med virkning fra 1. Januar 2004 overtatt ansvaret for barne- og familievernet samt rusomsorgen.)

Dagens lovverk Rettighetspørsmål (Opplæringsloven av 1998, kapittel 5): §5.1- Rett til spesialundervisning: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (…) §5.2- voksnes rettigheter §5.7- Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

Kriterier for spes.underv./spes.pedagogisk hjelp Må være foretatt en sakkyndig vurdering av PPT- skjønn Barnets behov ikke årsaken til behovet Barnets funksjonsnivå det avgjørende Det fattes et enkeltvedtak som kan påklages. Flere instanser kan samarbeide om utredningsarbeidet

Tester Problem med tester: Stressfaktorer Standarisert for hvem? hva måles? Hvordan brukes informasjonen testen gir? Kommunikasjon Ser vi etter det som misslykkes? Minoritetsgrupper

Dagens dilemmaer Ulike dilemma presenteres i forelesningen (jamf. Thomas Nordal) Er enhetsskolen det beste tilbudet for funksjonshemmede? Diagnosesamfunn? Hvilke briller tar man på? Økt fokus på ”normalitet” ? Mange nivå i systemet, ”viskeleken” ?

Fra individ til systemfokus ønske om å begrense enkeltvedtak Økt fokus på tilpasset opplæring økt fokus på system og kontekst Målet er «full deltaking og likestilling», og «eit tilgjengeleg samfunn» Et samfunn for alle – en skole for alle

St.meld. nr. 30, (2003-2004) ”Kultur for læring” Kvalitetsutvalgets forslag vedr. å fjerne spesialundervisning ikke tatt til følge Økt fokus på tilpasset opplæring Moduler- også for flinke elever Økt fokus på matematikk og lese og skriveopplæringen.

Kultur for læring ? Departementet mener at de mest sentrale grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy