Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk

Generelt om digitale hjelpemidler Digitale hjelpemidler i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?

Læreplaner – litt historie 70 – 80 årene – edb som valgfag 1974 - linjefag i videregående M87 - datalære som eget hovedemne L97 - IT integrert i planene, ikke eget emne senere IKT, informasjons og kommunikasjonsteknologi 2005 – å kunne bruke digitale verktøy - en grunnleggende ferdighet i alle fag

Å kunne bruke digitale verktøy.. i matematikkplanen: fra læreplanen .. dreier seg om å kunne bruke digitale hjelpemidler til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.

Hva er digitale hjelpemidler og verktøy for matematikk? Programmer som gjør det mulig å uttrykke matematikk, vise sammenhenger øve på ferdigheter eksperimentere utforske og undersøker sammenhenger nye tilnærmingsmåter til oppgaver (reorganisering, ikke bare forsterking) integrere forskjellige representasjoner av sentrale begreper

Digital kompetanse i matematikk kunne bruke ferdige programmer for spill og utforsking, lese ikoner, menyer og meldinger på skjermen kunne bruke regneark, lage formler, bruke funksjoner, tegne diagrammer osv. kunne bruke andre programmer: geometri, tegne og analysere funksjoner, presentere statistikk, simulere hente informasjoner fra Internett og andre kilder kunne vurdere resultater fra programmene og kunne velge aktuelt IKT verktøy

Aktuelle programmer småprogrammer, for problemløsning og trening (spill) regneark (Excel, andre … ) dynamisk geometri (Cabri, Geometrix,..) kurvetegning (Grafbox, WinGxp, andre..) funksjoner, symbolsk beh. TI-interaktiv, Derive Internett for data, informasjon og evt. programmer Lommeregnere, enkle, grafiske, symbolske Viktig at programmene gir mening til matematisk innhold, ikke bare digital kompetanse generelt, men matematisk støttet av teknologi

Noen momenter til ettertanke La elevene få utfordringer Ikke for lett og ikke for vanskelig Ikke for mye av det samme om igjen La dem få tid til å diskutere og prøve forskjellige løsninger Gi hjelp og tips for å komme videre, men ikke overta løsningen Gi tid til å lære IKT verktøy samtidig med problemløsningen. Lær dem en spørrende og undersøkende holdning til matematiske problemer.

Behov for utvikling og forskning PISA og TIMSS viser at det er behov for å styrke elevenes matematikkunnskaper Undersøkelser viser tradisjonell undervisning, lite elevaktivitet. Trenger utvikling av metoder m. IKT Det trengs utviklingsarbeid for fornyelse av innhold og metoder i matematikk (og andre fag)

pause

Hvordan vet vi at et program er godt? Det finnes ingen mal for en slik kvalitetsvurdering. Den enkelte bruker må sette opp kriterier etter behov og forutsetninger. Likevel er det mulig å peke på generelle kjennetegn på kvalitet. MAKVIS analyse.

MAKVIS? M = MOTIVERE AK = AKTUELISERE V = VISUALISERE I = INDIVIDUALISERE S = SAMARBEIDE

Valg og vurdering av programvare. Navn på det elektroniske læremiddelet, og hvor det eventuelt kan finnes? Kort beskrivelse av det elektroniske læremiddelet.

Hvilke deler av matematikkfaget er det elektroniske læremiddelet er relevant for jfr LK06?

Hvilke elever er det elektroniske læremiddelet egnet for Hvilke elever er det elektroniske læremiddelet egnet for? I hvilken grad kan det bidra til tilrettelagt undervisning, tilpasset individuelle behov? (For eksempel ulike nivåer i programmene, forskjellig tekststørrelse, forskjellig input-medium.)

Kan det elektroniske læremiddelet brukes selvstendig, eller som en del av et større undervisningsopplegg?

Krever det elektroniske læremiddelet spesiell brukeropplæring før oppstart? (Er opplæringsmateriell tilgjengelig eller må det utvikles?)

Finnes det muligheter for brukertilpasning Finnes det muligheter for brukertilpasning? (form, farger, funksjonalitet, grafisk tilpasning osv)

I hvilken grad kan det elektroniske læremidlet motivere/demotivere elevers læring? (For eksempel bruk av PC eller spill som belønning, eller innebygde belønninger i programmene?)

I hvilken grad aktiviserer det elektroniske læremiddelet elevene I hvilken grad aktiviserer det elektroniske læremiddelet elevene? Bidrar det til egenaktivivtet? Samarbeid? (For eksempel interaksjon i programmene, eller at elevene skriver/tegner, eller at programmene oppfordrer elevene til aktivitet mellom øktene på maskinen? Samarbeid innad i elevgruppa, mellom elever og lærere eller elevgrupper imellom? For eksempel kommunikasjons- og samarbeidssystemer, samarbeid eller konkurranse i spill?)

Hvordan kan bruken av det elektroniske læremiddelet evalueres Hvordan kan bruken av det elektroniske læremiddelet evalueres? (Tilbakemeldinger til eleven underveis? Kan lærer få innsikt i elevens arbeid i etterkant eller må være tilstede når det benyttes?)

Legg evt inn egne kriterier….

Her er det noen eksempler på nettsteder http://www.nrk.no/barn/ http://www.bbc.co.uk/schools/sosteacher/ http://www.fn-sambandet.no/ http://www.reddbarna.no/ http://gruble.net http://www.matematikk.org http://www.matematikk.net/

Eksempel 1 http://www.matemania.no/ Uavhengig av læreverk Egner seg også til bruk i grupper på tvers av alderstrinn og gruppestørrelser. Gir gode muligheter for differensiering .gir positiv stimulans når det gjelder hjemmearbeidet.

Læremiddelet er tilgjengelig på begge målformene. Stimulerer elevers interesse for og innsikt i matematikk. Gi lærerne alternativt undervisningsmateriale og faglig tilgang

Eksempel 2 http://www.matematikk.org Målgrupper: elever, lærere og foreldre/foresatte. Kjerneoppgaver: inspirasjon, gode undervisningsopplegg, vekker nysgjerrighet og interesse hos elever