1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Advertisements

Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
Kva kan kyrkja lære av skulen? Å lære å lære Meiningsfull læring.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
FOS-Forum for oppvekst i Sunnhordland. Velkommen til samling Barn og unge med store psykiske problem/åtferdsvanskar- Oppfølging av konferansen i Hgsd.
IKVO Bodø Guri Bøe og Anne-Grethe Skjærseth
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Modul 2, PBL – A Øystese september 2011 Aktuelle saker.
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Verdas beste skule,… på Toftøy ! Ingen utanfor - alle med ! Vi klarer alt ! Læring og trivsel for alle ! Visjon 1 Kva kan ein rektor ynskje seg Th Kittelsen.
Arbeidsplassar i barnehagen Kontaktforum barnehage 18. november 2014
Arbeidstidsavtalen.
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
KURS FOR HTV Råd og rettleiing i arbeidet med tilsetjingssaker Torill Marie Kufaas Karlsen Anne Siri Bentsen.
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
Klubbarbeid i barnehagen
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Opplæringslova.
Go West! Sigmund Kvernes prosjektdirektør, Sintef Steinar Nesse
An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.
FULL BARNEHAGEDEKNING I FJELL KOMMUNE. INNHALD INNHALD TRE SUKSESSFAKTORAR POLITISK STYRING POLITISK STYRING ADMINISTRATIV KOMPETANSE ADMINISTRATIV KOMPETANSE.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
1. 2 ØYSTESE GYMNAS KUNNSKAPSLØFTET UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING.
Aktuelt / open post Loen Skulering m.m. våren 2013 HTV-seminar, Førde Rektorkonferanse (HTV), Førde Politisk råd, oppstart.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt,… vi er igang! Men mykje gjenstår Virkemidlane; verkar dei? Tor Arne Gangsø,
Dagens og morgendagens norskundervisning – for alle? SPRÅKDAGEN 2008: NORSK FOR ALLE? Else Ryen Institutt for nordiske og lingvistiske studier, UiO / Nasjonalt.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Kartlegging av symptomer ESAS
Vanlege nynorskfeil.
1 H AR ME GLØYMT KULTUREN ? Magnhild Meltveit Kleppa, 29. april 2015.
Presentasjon Meistringsteamet Tysvær Therese Johnsen Inspektør Os ungdomsskule Merete Lekven Meistringsteamet, Os kommune.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
Det er ikkje - men idéen din som tel Roar Stokken.
Språket i kommunane Innleiing ved Nils Ulvund og Jan Magne Dahle.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Konferanse om kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Loen, 23.og 24. mars 2006 Tverrfagleg drøfting.
Marianne Hiltunen 2006 Læringsstilar Korleis lærer me? Korleis lærer me? Kven skal plukke Eplet for oss? Kven skal plukke Eplet for oss? - Gjer me som.
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
Mitt oppdrag Kva for utfordringar, i ny rammeplan for barnehagen, vil praksisfeltet trekkja fram som særs viktige for førskuleutdanninga Perspektiv ein.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Reinsing av vatn på Leikanger. Om oss. Me er fire elevar i 10a på Leikanger Ungdomsskule. Gruppa består av Halvard, Amalie, Hans Christer og Astrid. Me.
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Soria Moria Slott Et norsk folkeeventyr. Halvor.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Skuleovertaking * Bratteberg skule er praksisskule for lærarutdanninga ved HVO. * Skuleåret skal Sæbø skule og Bratteberg skule ha praksisopplæring.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Velkommen til Tu skule Foreldremøte tysdag 7.februar kl
Velkomen til nytt skule- og barnehageår 2015/16
Generell oversikt over gjeremål for Vaulen skule
Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda

2 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er lovnad om kunnskap Kunnskapsløftet er lovnad om kunnskap Kunnskapsløftet er å lyfte kunnskap Kunnskapsløftet er å lyfte kunnskap Kunnskapsløftet er kunnskap som lyfter Kunnskapsløftet er kunnskap som lyfter Kunnskapsløftet er den børa det er å ha kunnskap Kunnskapsløftet er den børa det er å ha kunnskap Det er berre ein måte å endre lærarutdanninga på, å endre lærarutdannarane. Det er berre ein måte å endre lærarutdanninga på, å endre lærarutdannarane.

3 Lærarutdanninga Lærarutdanninga skal kvalifisere for den skulen vi skal ha til ei kvar tid. Lærarutdanninga skal kvalifisere for den skulen vi skal ha til ei kvar tid. Lærarutdanninga skal vere aktivt med på å implementere reformene. Lærarutdanninga skal vere aktivt med på å implementere reformene. Å gjere lærarutdanninga om til ein tenar for stat og kommune for at skulen skal bli slik som eit bestemt politisk regime ønskjer det, er nokså kontroversielt. Å gjere lærarutdanninga om til ein tenar for stat og kommune for at skulen skal bli slik som eit bestemt politisk regime ønskjer det, er nokså kontroversielt.

4 Kva som er viktig i Kunnskapsløftet Toverdsteorien Toverdsteorien På fagleg grunnlag er det viktig å bruke tid. På fagleg grunnlag er det viktig å bruke tid. Den politiske rasjonaliteten er oppteken av å kunne vise resultat raskt. Den politiske rasjonaliteten er oppteken av å kunne vise resultat raskt. Kva tiltaka og endringane skal vere godt for, har lett for å kome i bakgrunnen, på grunn av forventningane om handling i kommunar og skular. Kva tiltaka og endringane skal vere godt for, har lett for å kome i bakgrunnen, på grunn av forventningane om handling i kommunar og skular. Reforma har basis i ein særs omfattande systematisk empirisk dokumentasjon av erfaringar bygde opp gjennom meir enn 10 år. Reforma har basis i ein særs omfattande systematisk empirisk dokumentasjon av erfaringar bygde opp gjennom meir enn 10 år. Aldri før har ei utdanningsreform vore bygt på eit slikt omfattande forskingsbasert kunnskapsgrunnlag som Kunnskapsløftet. Aldri før har ei utdanningsreform vore bygt på eit slikt omfattande forskingsbasert kunnskapsgrunnlag som Kunnskapsløftet.

5 Kontrastering med barnehagen Lite forsking, lite evaluering, ingen kommisjonar. Lite forsking, lite evaluering, ingen kommisjonar. Interessa knytt til utbygging og økonomi Interessa knytt til utbygging og økonomi Argumentet for at ein må revidere rammeplanen er at den er ti år gamal: Ti år etter innføring av den første rammeplanen i barnehagen si historie er det tid for oppdatering. Argumentet for at ein må revidere rammeplanen er at den er ti år gamal: Ti år etter innføring av den første rammeplanen i barnehagen si historie er det tid for oppdatering. Eg ønskjer ein debatt og eit engasjement for innhaldet i barnehagen, og inviterer partane til å kome med innspel til rammeplanen …. (Dåvøy) Eg ønskjer ein debatt og eit engasjement for innhaldet i barnehagen, og inviterer partane til å kome med innspel til rammeplanen …. (Dåvøy)

6 Empiri om skulen Kortversjonen er at det er stor variasjon mellom klassar, men at det mange stader er lite fag i skulen, og når det er fag, er arbeidet gjort på måtar som ikkje tener læringa på ein god måte. Kortversjonen er at det er stor variasjon mellom klassar, men at det mange stader er lite fag i skulen, og når det er fag, er arbeidet gjort på måtar som ikkje tener læringa på ein god måte. Skulen har vorte endå meir elitistisk enn før, fordi elevane er avhengige av forhold utanfor skulen skal dei klare seg i skulen. Skulen har vorte endå meir elitistisk enn før, fordi elevane er avhengige av forhold utanfor skulen skal dei klare seg i skulen. Dei langsiktige perspektiva det er tale om er knytte opp til ein bestemt versjon av reformpedagogikken eller den progressive pedagogikken. Dei langsiktige perspektiva det er tale om er knytte opp til ein bestemt versjon av reformpedagogikken eller den progressive pedagogikken. Det sosiokulturelle læringsperspektivet dominerer så å seie fullstendig. Det sosiokulturelle læringsperspektivet dominerer så å seie fullstendig. Trua på den homogene kulturen og einskapen i folket må bytast ut med førestellingar om stor ulikskap og mangfald. Trua på den homogene kulturen og einskapen i folket må bytast ut med førestellingar om stor ulikskap og mangfald.

7 Møtet er ikkje godt mellom krava knytt til internasjonal og global konkurranse, eit stort nasjonalt kulturelt mangfald, kombinert med den særnorske pedagogiske progressivismen med stor tru på at det meste ordnar seg av seg sjølv, eller av elevane. Møtet er ikkje godt mellom krava knytt til internasjonal og global konkurranse, eit stort nasjonalt kulturelt mangfald, kombinert med den særnorske pedagogiske progressivismen med stor tru på at det meste ordnar seg av seg sjølv, eller av elevane.

8 Utfordringar Dereguleringa krev meir kunnskapsrike lærarar. Lærarutdanninga må heve sin eigen standard for kva som er det akseptable nivået på kunnskap, innsikt og dugleik. Dereguleringa krev meir kunnskapsrike lærarar. Lærarutdanninga må heve sin eigen standard for kva som er det akseptable nivået på kunnskap, innsikt og dugleik. Paradigmeskifte Paradigmeskifte Gjeninnføre læring som viktig i skulen. Gjeninnføre læring som viktig i skulen. Er den grunnleggjande forståinga av kva som er godt pedagogisk arbeid i lærarutdanninga teneleg og forsvarleg. Er den grunnleggjande forståinga av kva som er godt pedagogisk arbeid i lærarutdanninga teneleg og forsvarleg. Lærarutdanninga må verte mindre ideologisk og ideell, og meir empirisk. Lærarutdanninga må verte mindre ideologisk og ideell, og meir empirisk. Skulen skal ta vare på alle elevar, og han skal fungere godt for alle elevar både fagleg, kulturelt og sosialt. Lærarutdanning må førebu for det. Skulen skal ta vare på alle elevar, og han skal fungere godt for alle elevar både fagleg, kulturelt og sosialt. Lærarutdanning må førebu for det.