Teater for små barn F2C høsten 2009 Hege Hansson

Teater for barn Spilt av voksne Tilpasset målgruppas erfaringsbakgrunn og interesser Bekrefte og berike barns fantasiverden, invitere til lek og teatral kommunikasjon

Hvorfor teater for de yngste? Hvorfor ikke? De er mange, mange, mange…. Det skapes ikke så mye kunst for de yngste barna, lite tilbud Trenger også tilbud om gode, meningsfulle, estetiske opplevelser. Inntrykk som kan gjøres til uttrykk i deres egen lek, og bearbeides til deres eget stoff Ta barna på alvor, anerkjenne deres uttrykksform gjennom estetisk form Stimulere til fantasi og skapertrang Opplevelse og følelsesmessig stimulans De voksne (førskolelærerne) trenger trening/øvelse i å skape form og til å formidle til denne aldersgruppen

Teater forutsetter Visjon og vilje Fysiske handlinger i rom Kommunikasjon - bevissthet - evne - vilje

Om igjen….. Å ”treffe” sitt publikum: gjenopplevelse av tidligere følelsesladede opplevelser Teatrets symbolspråk er en impuls til den enkeltes private erfaringsverden Gjenklang og gjenkjennelse

Det magiske mellomrommet Barnets erfaringsverden og teatrets ulike elementer møtes og smelter sammen

De minste barna Betraktører (betrakter + aktør = betraktør) Lise Hovik

Teater og lek – noen forskjeller Klart skille mellom de som agerer i et spillerom og de som er tilskuere Forestillingen er bevisst på hvordan de ulike kunstneriske virkemidlene skal gi et helhetlig uttrykk Mål: nå fram til tanker og føleleser hos et publikum Teatret benytter bevisst bruk av scenografi, bevegelse, tempo, rytme, dynamikk, kostymer, lys, lyd osv for å gi et helhetlig kunstnerisk uttrykk som underbygger innholdet og budskapet Lekens innhold og form er intuitivt og er ikke ment for et publikum Faith G. Guss: teaterkunst og lekekunst: ekko mellom to magiske rom

Teater og lek – noen likheter Teater for barn er som et speilbilde av barns lek (Faith G. Guss) Barna i leken og aktørene i teatret (dere) omformer virkeligheten ved at vi dikter opp situasjoner, agerer i rolle, forvandler her og nå-rom til tenkte steder, og bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander

Lek som dramaturgisk veiviser Improvisasjon Fiksjonskapende prosesser Formskapende prosesser Den deltakende funksjonen

Dramatisk lek og fiksjon ”Barn som leker rollelek, kjenner allerede ubevisst til teatrets forvandlingshemmeligheter” (Guss 2003)

Fiksjonens mottakere og medskapere Det sensoriske Det artistiske Det fiksjonelle (fra Dramaturgi. Forestillinger om teater s. 183/184)

”Godt teater for barn skal jo etter mine egne begreper være godt teater for alle, med rom for meddiktning og rom for å skape egne indre bilder og assosiasjoner” (Bruna Molin Bruce om Betty Borte-forestillingen fra 2001)

Barn er opptatt av det vi er opptatt av, men på en annen måte Barn er opptatt av det vi er opptatt av, men på en annen måte. Spørsmålet for oss blir: hvordan kommunisere med de minste?

Teater for de yngste barna Fabel, figur, tid og rom – opplever de minste dette annerledes enn de større barna? Andre krav til dramaturgien/måten å teaterfortelle på Andre behov i kommunikasjonen mellom scene og sal Forestillingens ulike plan: på et plan handler det for eksempel om en reise, på et annet plan om relasjonen mellom rollefigurene Det krever at vi vet noe om barns følelsesmessige og estetiske utvikling Voksne kan tenke på liksom, for barnet må tanken konkretiseres gjennom handling og agering

Teater for de yngste barna, forts. Innhold og form som barnet kjenner seg igjen i, f.eks måten figurene beveger seg på, sanser, reagerer, handler, hva figurene er opptatt av, måter å takle utfordringer og farer på Tid i forestillingen: nok tid til å dvele ved, ta inn, oppfatte det som skjer. Forhold mellom spenning og avspenning –variasjon i tempo og rytme Gjentakelser

Teater for de yngste barna forts. Når og hvor begynner forestillingen? Etablere kontakt med publikum – når? De yngste barna har kropp, sanser, følelser som sitt viktigste språk – dette stiller andre krav til kommunikasjonsmåtene En kjede av handlingssekvenser; ikke nødvendigvis konflikt, klimaks, store vendepunkt Noen stikkord: herming, gjentakelse, lyder, bevegelse, humor, det kjente – men gjerne på en ny og ukjent måte

Forholdet mellom å forstå og å oppleve Forholdet mellom det konkrete og det abstrakte Forholdet mellom det logiske og det avbrutte Forholdet mellom det fysiske språket og det verbale

Evt. hindringer for at budskapet skal nå frem til barna For abstrakt, handling gjennom replikker og sang For mye skjer på en gang, manglende styring av publikums fokus For mange roller Skremmende innslag kan blokkere For høyt tempo Mangel på rollefigurer å identifisere seg med Skuffelse og irritasjon over at skuespillerne ikke tar hensyn til de svar de får For mange ord, for lange verbale partier Innhold og form drar ikke i samme retning For mye/for lite blikkontakt For mange detaljer på scenen og i spillet Feil plassering av publikum; for høyt eller for lavt

Godt teater for barn skapes av engasjerte voksne Godt teater for barn skapes av engasjerte voksne. Hva betyr det dere vil formidle og måten dere gjør det på for dere? Hvorfor er det viktig å fortelle nettopp dette og nettopp på denne måten? Godt teater for barn skapes av voksne som har kunnskap om og engasjement i barns lek, og utviklingsnivået hos barnet Å skape og formidle kunst for barn er krevende estetisk arbeid og vilje til å gå inn i relasjoner. Vilje til å bety noe for barns liv her og nå. (Ivar Selmer Olsen i artikkelen ”Om det unyttiges nødvendighet”)

Forestillingstekst Omfatter alle teatrets elementer. Forestillingen sees som en montasje av ulike handlinger: det man sier, måten man sier det på, de fysiske handlinger, lyset, rytmen, intensiteten og endringer i rommet. Skuespillernes relasjoner seg i mellom og deres forhold til rommet, til lyset og til publikum inngår også i den totale forestillingsteksten (Exe Christoffersen 1986)

Scenerommet og deltakelse Organisering av scenerommet Organisering av publikum/plassering Se utdeling

Dere: som studenter og som førskolelærere Dramatikere Skuespillere Scenografer Regissører Dramaturger mm

Arbeidsmetode Impulsmateriale Kunnskap om små barn og om dramatisk lek Fra improvisasjon - til bevisst og fastlagt form Devising-prosess: en kollektiv teaterprosess

Videopptak?