Læring Forelesning i A1ab 2008 Førstelektor Knut-Rune Olsen

Definisjoner av læring Relativt permanent atferdsending som følge av erfaring (behavioristisk). Læring omfatter alle forandringer i et menneskes personlighetsliv som ikke direkte eller indirekte kan tilbakeføres til bestemte arvelige faktorer (humanistisk). Læring kommer til uttrykk i: Alle måter å tenke og være på som ikke bare kan forklares ut fra arv, fysisk modning eller skade.

Læring og undervisning Formell og uformelle læringsprosesser Forholdet mellom begrepene undervisning og læring. Hva er det viktig å lære i skolen? Lærer elevene lite i norsk skole? (PISA m.m.) Nasjonale prøver

Hva kan vi bruke læringsteorier til? Forholdet mellom teorier om læring og praksis mht. barns læring Teori som ”briller” eller ”skylapper”? Læringsteorier og tilpasset opplæring.

Læringsbegrepets hovedelementer Innhold (hva) Prosess (hvordan) Funksjon (hvorfor)

Læringsteorier Behavioristisk læringsteori: Fokus på ytre stimuli: klassisk og operant betinging Kognitiv læringsteori: Fokus på hjernes måte å oppfatte, lagre og framkalle informasjon (pensum 2. studieår) Konstruktivistisk læringsteori: jamfør Piaget: Forholdet mellom kognitive prosesser og det fysiske miljøet Sosiokulturell læringsteori, jamfør Vygotski: Mennesket som et handlende reflekterende individ innenfor rammen av sosiale, kulturelle og historiske forutsetninger Se modell i Imsen: Elevens verden s. 176. Se også Saljøs drøfting av de ulike læringsteoriene.

Perspektiver på læring? Framkalling av informasjon (memorering)? Lærings som nyttig (kan brukes)? Læring som abstraksjon: trekke ut det vesentlig og sette det sammen igjen helhetlige, meningsbærende enheter? Læring som en tolkningsprosess for å forså virkeligheten (”lære for livet”)?

Behavioristisk orienterte teorier Noen stikkord: Hedonisme (belønning som pedagogisk prinsipp) Klassisk betinging (Pavlov) Operant betinging, formings av atferd (Skinner) Kognitive kart (Tolman)

Sosial-kognitiv læringsteori (Bandura) Læring ved imitasjon Sekvens: registrering av modellatferd lagring i hukommelse etterligning respons (motivasjon)

Atferdsmodifikasjon i klasserommet Prinsipper Belønn det positive Analyser atferd (hva kan vi bygge på i elevens atferd?) Velge realistiske mål: fra delmål til mer sammensatt atferd Bruke belønning som virker (ros kan kommuniseres og oppleves på så mange måter) Negativ forsterkning/ekstinksjon: eksempelvis ignorere eleven Symbolsk belønning og ”token economy”: stjerner, karakter, idrettsmerker etc. Vær varsom med straff: kan generere angst, motstand, aggresjon Konsekvenser av handlinger: forholdet mellom regler/kontakt og det å være i stand til å iverksette sanksjoner

Atferdsmodifikasjon i barneoppdragelse Jamf. Little angles/Våre englebarn Rett oppmerksomheten mot det positive selv om det er aldri så lite. Bruk belønning! Avled oppmerksomheten når en negativ spiral er under utfolding Ignorer det negative så langt det lar seg gjøre. Time out Gå foran med et godt eksempel (jamf. Bandura)

Atferdsmotivasjon og etikk Menneskesyn: Hersker og trell? Makt og avmakt (brukes ofte overfor barn og psykisk utviklingshemmede) Tingliggjøring av relasjoner- fare for misbruk? Men- målet helliger midlet, eller …?

JEAN PIAGET (1896-1980) (Kognitiv konstruktivisme) Noen hovedpunkter i Piagets teori Det konstruktivistiske prinsippet Betydningen av utforsking og erfaring Forholdet mellom sosial og kognitiv konstruktivisme Mennesket går igjennom en kognitiv utvikling som kan inndeles i stadier

Kjernebegreper i Piagets teori Likevekstprinsippet (motivasjon) Indre representasjoner (kognitive og sensomotoriske) av den ytre virkelighet: skjema Adaptasjon (jamf. at han først var utdannet biolog) Assimilasjon Akkomodasjon Læring medfører endring av ”skjemaer” Figurative kunnskaper: eksempelvis fakta, detaljer og ytre egenskaper ved gjenstander (pugg) Operativ kunnskap: Inngår i mer omfattende kognitive strukturer som er grunnlag for handling, tilpasning og mer læring.

Piagets stadieteori ”Operasjon”: en mental handling Stadiene: Den sensomotoriske fasen (0-2): objektpermanens, imitasjon Den preoperasjonelle fasen (2-7): enkel, lineær bruk av indre skjemaer (jamf. eksemplet med vannglassene) egosentrisitet. Konkretoperasjonell fase (7-11): Læring, atferd og tekning stort sett knyttet til konkrete begreper. Formaloperasjonell fase (fra ca. 11år): Alle begreper, både konkrete og abstrakte kan inngå i atferd, læring og tenkning.

Anvendelse og kritikk av Piaget Positivt Synliggjør behovet for TPO Understreker betydningen at eleven selv er aktiv (fysisk og mentalt) i læringen Understreker lekens betydning i læring Kritikk Overså betydningen av det sosiale elementet? Undervurderte språkets betydning i læring? Er stadieteorien for rigid og mangler empirisk evidens? Er stadiene å oppfatte som absolutte, eller kan utvikling forseres og stimuleres?

Sosiokulturelle perspektiver på læring Lev Vygotsky (1897-1934) Jøde ”Barnegeni”, kvotert inn på universitet Preget av den rusiske revolusjonen og dens teorier og framtidsvisjoner (men hans bøker ble brent) Så menneskets læring og tenke- og væremåte i lys av kulturelle og historiske prinsipper og utviklingslinjer (situering), men er ikke determinist.

Viktige perspektiver i Vygotskys teori Den proksimale (nærmeste) utviklingssonen Hva eleven kan utføre alene (nåværende sone) Hva elevene kan klare med hjelp (nærmeste utviklingssone) Det jeg må ha hjelp til i dag, klarer jeg alene i morgen! Undervisningen må ta hensyn til forholdet mellom utfordring og støtte ( jamfør Cikszientmyhalyi) ”Scaffolding” (J. Bruner) Jamfør prinsippet om TPO! Dialogisk (dynamisk) diagnostisering

Vygotsky om språkets betydning for læring Språket bestemmer dine tanker og din bevissthet. ”Språket er gitt oss av samfunnet og dermed blir også bevisstheten et samfunnsprodukt” Det er viktig for vår læring at språket stimuleres. På denne måten utvikler vi ”tankens byggeklosser” Vi benytter språket til å forstå og tolke den ytre verden. For å kunne forstå og tolke den ytre verden og samfunnet må man mestre språket, jo mer språk du mestrer jo mer kunnskap kan du konstruere

Språk som redskap Av barn hører man at de ”prater med seg selv”, det er deres måte å tenke på. De lærer seg ved å høre det høyt. Dette kalles egosentrisk tale. Denne talen forandrer seg til en ”taus indre tale” som voksen. Dette er språket du bruker for å tenke og reflektere over handlinger. Deretter splittes språkfunksjonen i to, ett språk du bruker til å kommunisere med samfunnet, og et språk hvor du kommuniserer med deg selv.

Vygotskys og undervisning Forholdet mellom TPO og progresjon Undervisningens muligheter og begrensninger Læreren som tilrettelegger, veileder og oppmuntrer Betydningen av at eleven har et følt ansvar for egen læring Fra spontane til ”vitenskaplige” begreper (bestemor) Kommunikasjon/språket som grunnlag for læring Morsmålets betydning for å lære et annet språk (språk og tenkning) Understreket betydningen av lek (særlig regellek)

Det sosiokulturelle perspektivet i vår tid Det mest dominerende? Lave og Venger: Utgangspunkt i sosialantropologisk metode: situert læring/mesterlæring Roger Saljø og Yrjø Engestrøm sentrale forskere i Norden. Læring som sosial praksis Samfunnsmessig og sosial kontekstualisering av mennesket og læring. Artefaktenes betydning for læring og utvikling individuelt og i samfunnet.

Oversikt over fire teoritradisjoner om læring Skjema