Mine to poengerMine to poenger 1. Situasjonsbeskrivelse: Formålsrasjonalitetens og instrumentalismens hegemoni Viktigheten av musikk og annen kunst begrunnes eller legitimeres svært ofte i retning av hva dette er godt for – i nytten eller relevansen – i utdanning og samfunn. 2. Kritikk av dette hegemoniet – og et alternativ Finnes det noe som kan kalles ”egenverdi” knyttet til kunst og kunsterfaring? Overhode?
Situasjonsbeskrivelse (Mitt poeng nr. 1) Mange synes det er smart å argumentere for en øket satsing på kunst og kultur i skole og samfunnsliv ved å legge vekt på hva dette er godt for. Man hevder for eksempel at musikkundervisning gjør oss smartere i matematikk, generelt mer kreative, sosiale og empatiske.
I utdanningspolitikk – og i kulturpolitikk Dette gjelder ikke bare i utdanningspolitikk, men også i kulturpolitikk. Tre norske eksempler: Det nye operabygget i Oslo Kulturhus i vårt langstrakte land Bedre helse – lavere sykefravær
Hva er kunst godt for ?Hva er kunst godt for ? Det vises ofte til forskning for slik argumentasjon omkring hva musikk og annen kunst er godt for. Men – bør vi tro på den forskningen som sies å ligge bak slik argumentasjon? Om tvilsom forskning – og enda mer om tvilsom tolkning av denne forskningen. Blir vi smartere i matematikk? Blir vi mer tolerante? Flytter vi til tynt befolkede distrikter?
Hvorfor ”trenger” vi dette?Hvorfor ”trenger” vi dette? Uansett: Det virker som om vi har lyst til å tro på dette. Hvorfor? Et desperat behov for legitimering av vårt arbeid med musikk og annen kunst – som lærere og –pedagoger – fra grunnskole og musikk-/kultur skole til gymnas og høyere utdanning. Men – er dette en smart måte å legitimere viktigheten av musikk og kunst – for eksempel i skolen? Om forskningen er dårlig, er det definitivt ikke smart. Og selv om forskningen skulle ha rett; hvor smart er det egentlig å argumentere for eksempel for musikk i skolen ved å hevde at musikk først og fremst er et middel, en metode, for bedre læring i andre fag? Vi trenger å utvikle en alternativ måte å legitimere oss på!
Hvorfor er det slik?Hvorfor er det slik? Men – før vi ser nærmere på alternativ form for legitimering knyttet til termen ”egenverdi”: Hvorfor dette behovet for legitimering? Vi lever i en kultur dominert av nytte- og relevanstenkning. Vi vurderer tilsynelatende alt vi gjør som et middel til noe annet enn seg selv…
Nytte- og relevanstenkningNytte- og relevanstenkning Hvordan har vår kultur kommet til å bli dominert av denne nyttetenkningen? Max Weber: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd Om den tekniske rasjonalitetens hegemoni. Om avfortryllingen av verden. Om gjenfortryllingen av verden. Om rituell rasjonalitet. Uansett: Det meste domineres av formålsrasjonalitet og instrumentalisme.
Kritikk av ”situasjonen” – og et alternativ. (Mitt poeng nr. 2) Mitt prosjekt: Om musikk-/kunsterfaringens egenverdi. Om tanken om nytten av det unyttige – som frigjøringsprosjekt. Hvorfor er dette viktig? Om det er slik at formålsrasjonalitetens og instrumentalismens dominans kan ses som en anti-humanistisk tendens, gir svaret seg selv…
Mine ”filosofiske hjelpere”Mine ”filosofiske hjelpere” Hannah Arendt Martin Heidegger Dannelsestenkere (Humboldt, Gadamer, Nietzsche, Liessmann) Immanuel Kant Pierre Bourdieu
Hannah ArendtHannah Arendt Hannah Arendt: The Human Condition. Om menneskelivets tre aktivitetsformer: arbeid, produksjon og handling. Handlinger – er sosiale aktiviteter med egenverdi. Vi liker å handle, ikke bare å arbeide og produsere. Dette handler om menneskets frihet – i møte med gleden over «de formålsløse aktiviteter». (Martin Heidegger: Kunstverkets opprinnelse Om forskjellen på ting, bruksting og kunstverk Om værensglemsel – og det som kan stanse oss i vår værensglemsel)
Dannelse (Bildning)Dannelse (Bildning) Dannelsestenkning (bildningtenkning) som kritikk av instrumentalismen. (Kulturarv) (Reisemetaforen) Instrumentalismekritikk Wilhelm von Humboldt og Humboldtuniversitetet i Berlin Friedrich Nietzsche: Om våre tyske dannelsesinstitusjoners fremtid Konrad Paul Liessmann: Theorie der Unbildung Men samtidig – Martha Nussbaum, og Bernt Gustavsson…
Kant – og BourdieuKant – og Bourdieu Immanuel Kant: Kritikk av dømmekraften Om kunstens og kunstnerens frihet (autonomi) Pierre Bourdieu: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften Om smak og behag – og sosiale klasser Om habitus – og om kulturell kapital Om å gjennomskue det sosiale spillet omkring smaken Og allikevel: Om forestillingen om kunstens frihet som forutsetning for tanken om kunst som kritikk Hva så med tanken om kunstens frihet i møte med profesjonsteoriens fokus på relevans og samfunnsnytte?
Kritikk Kan kunst ”bare” får være godt ? Kunst som kritikk… Kritikk av hva? Alle former for ”tatt-for-gitt-heter”. Hva er våre ”tatt-for-gitt-heter” i dag? Den snevre nytte- og relevanstenkningen. Tanken om musikk- og kunsterfaringens egenverdi er i seg selv en kritikk av denne. Og dermed en kritikk av den anti-humanistiske tendensen som preger den snevre nyttetenkningen… Kunst er nyttig for det som er hinsides nytte… Det er ved ”å være unyttig” at kunsten og kunsterfaringen tjener samfunnet best…
Mer å lese?Mer å lese? Øivind Varkøy (red.) (2012): Om nytte og unytte. Abstrakt forlag. Sigrid Røyseng & Øivind Varkøy (2013): The Good Music. A Dialogue on Technical and Ritual Rationality. In: ACT. Action, Criticism and Theory in Music Education. Nr.1/13. Øivind Varkøy (2013): Den musikaliska erfarenhetens egenvärde. I: Øivind Varkøy & Johan Söderman (red.): Musik för alla. Studentlitteratur. Øivind Varkøy (2015): The Intrinsic Value of Music. A Rethinking: Why and How? In: Frederik Pio & Øivind Varkøy (eds.): Philosophy of Music Education Challenged: Heideggerian Inspirations. Springer. Øivind Varkøy (in print): The Idea of Art as Critique. In: Ylva Hofvander Trulsson, Johan Söderman & Pam Burnard (eds.): Pierre Bourdieu and Music Education. Ashgate (høsten 2015).