Mine to poengerMine to poenger  1. Situasjonsbeskrivelse: Formålsrasjonalitetens og instrumentalismens hegemoni  Viktigheten av musikk og annen kunst begrunnes eller legitimeres svært ofte i retning av hva dette er godt for – i nytten eller relevansen – i utdanning og samfunn.  2. Kritikk av dette hegemoniet – og et alternativ  Finnes det noe som kan kalles ”egenverdi” knyttet til kunst og kunsterfaring? Overhode?

Situasjonsbeskrivelse (Mitt poeng nr. 1)  Mange synes det er smart å argumentere for en øket satsing på kunst og kultur i skole og samfunnsliv ved å legge vekt på hva dette er godt for.  Man hevder for eksempel at musikkundervisning gjør oss smartere i matematikk, generelt mer kreative, sosiale og empatiske.

I utdanningspolitikk – og i kulturpolitikk  Dette gjelder ikke bare i utdanningspolitikk, men også i kulturpolitikk.  Tre norske eksempler:  Det nye operabygget i Oslo  Kulturhus i vårt langstrakte land  Bedre helse – lavere sykefravær

Hva er kunst godt for ?Hva er kunst godt for ?  Det vises ofte til forskning for slik argumentasjon omkring hva musikk og annen kunst er godt for.  Men – bør vi tro på den forskningen som sies å ligge bak slik argumentasjon?  Om tvilsom forskning – og enda mer om tvilsom tolkning av denne forskningen.  Blir vi smartere i matematikk? Blir vi mer tolerante? Flytter vi til tynt befolkede distrikter?

Hvorfor ”trenger” vi dette?Hvorfor ”trenger” vi dette?  Uansett: Det virker som om vi har lyst til å tro på dette. Hvorfor?  Et desperat behov for legitimering av vårt arbeid med musikk og annen kunst – som lærere og –pedagoger – fra grunnskole og musikk-/kultur skole til gymnas og høyere utdanning.  Men – er dette en smart måte å legitimere viktigheten av musikk og kunst – for eksempel i skolen?  Om forskningen er dårlig, er det definitivt ikke smart.  Og selv om forskningen skulle ha rett; hvor smart er det egentlig å argumentere for eksempel for musikk i skolen ved å hevde at musikk først og fremst er et middel, en metode, for bedre læring i andre fag?  Vi trenger å utvikle en alternativ måte å legitimere oss på!

Hvorfor er det slik?Hvorfor er det slik?  Men – før vi ser nærmere på alternativ form for legitimering knyttet til termen ”egenverdi”: Hvorfor dette behovet for legitimering?  Vi lever i en kultur dominert av nytte- og relevanstenkning.  Vi vurderer tilsynelatende alt vi gjør som et middel til noe annet enn seg selv…

Nytte- og relevanstenkningNytte- og relevanstenkning  Hvordan har vår kultur kommet til å bli dominert av denne nyttetenkningen?  Max Weber: Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd  Om den tekniske rasjonalitetens hegemoni.  Om avfortryllingen av verden.  Om gjenfortryllingen av verden.  Om rituell rasjonalitet.  Uansett: Det meste domineres av formålsrasjonalitet og instrumentalisme.

Kritikk av ”situasjonen” – og et alternativ. (Mitt poeng nr. 2)  Mitt prosjekt:  Om musikk-/kunsterfaringens egenverdi.  Om tanken om nytten av det unyttige – som frigjøringsprosjekt.  Hvorfor er dette viktig? Om det er slik at formålsrasjonalitetens og instrumentalismens dominans kan ses som en anti-humanistisk tendens, gir svaret seg selv…

Mine ”filosofiske hjelpere”Mine ”filosofiske hjelpere”  Hannah Arendt  Martin Heidegger  Dannelsestenkere (Humboldt, Gadamer, Nietzsche, Liessmann)  Immanuel Kant  Pierre Bourdieu

Hannah ArendtHannah Arendt  Hannah Arendt: The Human Condition.  Om menneskelivets tre aktivitetsformer: arbeid, produksjon og handling.  Handlinger – er sosiale aktiviteter med egenverdi.  Vi liker å handle, ikke bare å arbeide og produsere.  Dette handler om menneskets frihet – i møte med gleden over «de formålsløse aktiviteter».  (Martin Heidegger: Kunstverkets opprinnelse  Om forskjellen på ting, bruksting og kunstverk  Om værensglemsel – og det som kan stanse oss i vår værensglemsel)

Dannelse (Bildning)Dannelse (Bildning)  Dannelsestenkning (bildningtenkning) som kritikk av instrumentalismen.  (Kulturarv)  (Reisemetaforen)  Instrumentalismekritikk  Wilhelm von Humboldt og Humboldtuniversitetet i Berlin  Friedrich Nietzsche: Om våre tyske dannelsesinstitusjoners fremtid  Konrad Paul Liessmann: Theorie der Unbildung  Men samtidig – Martha Nussbaum, og Bernt Gustavsson…

Kant – og BourdieuKant – og Bourdieu  Immanuel Kant: Kritikk av dømmekraften  Om kunstens og kunstnerens frihet (autonomi)  Pierre Bourdieu: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften  Om smak og behag – og sosiale klasser  Om habitus – og om kulturell kapital  Om å gjennomskue det sosiale spillet omkring smaken  Og allikevel: Om forestillingen om kunstens frihet som forutsetning for tanken om kunst som kritikk  Hva så med tanken om kunstens frihet i møte med profesjonsteoriens fokus på relevans og samfunnsnytte?

Kritikk Kan kunst ”bare” får være godt ?  Kunst som kritikk… Kritikk av hva?  Alle former for ”tatt-for-gitt-heter”.  Hva er våre ”tatt-for-gitt-heter” i dag?  Den snevre nytte- og relevanstenkningen.  Tanken om musikk- og kunsterfaringens egenverdi er i seg selv en kritikk av denne. Og dermed en kritikk av den anti-humanistiske tendensen som preger den snevre nyttetenkningen…  Kunst er nyttig for det som er hinsides nytte… Det er ved ”å være unyttig” at kunsten og kunsterfaringen tjener samfunnet best…

Mer å lese?Mer å lese?  Øivind Varkøy (red.) (2012): Om nytte og unytte. Abstrakt forlag.  Sigrid Røyseng & Øivind Varkøy (2013): The Good Music. A Dialogue on Technical and Ritual Rationality. In: ACT. Action, Criticism and Theory in Music Education. Nr.1/13.  Øivind Varkøy (2013): Den musikaliska erfarenhetens egenvärde. I: Øivind Varkøy & Johan Söderman (red.): Musik för alla. Studentlitteratur.  Øivind Varkøy (2015): The Intrinsic Value of Music. A Rethinking: Why and How? In: Frederik Pio & Øivind Varkøy (eds.): Philosophy of Music Education Challenged: Heideggerian Inspirations. Springer.  Øivind Varkøy (in print): The Idea of Art as Critique. In: Ylva Hofvander Trulsson, Johan Söderman & Pam Burnard (eds.): Pierre Bourdieu and Music Education. Ashgate (høsten 2015).