Å være student 3 Hovedkilde: Dysthe, Olga, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel 2000: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag.

To typer skriving Fagtekstskriving Utforskende skriving/tenkeskriving

Fagtekstskriving -skriveprosessen Råd og strategier for å komme i gang: Ha klart for deg hvem du skriver for og hvorfor du skriver Idémyldring (brainstorming) Tenkeskriving/hurtigskriving/presskriving Tankekart Begynn med å skrive om det du synes er morsomt Start hvor som helst Samtale med medstudenter

Råd for å holde skrivingen i gang: Ikke sensurer! Utsett korrektur Sett deg delmål for skrivingen (f eks en god innledning, formuleringen av problemstilling) Belønne deg! Avslutt skriveøkten før du har skrevet deg tom Skriv på flere deler av teksten samtidig IKKE VENT PÅ INSPIRASJON

Fra emne til avgrensing og problemstilling Avgrensing: Avhengig av hvor åpen oppgaven er, må du alltid avgrense Dernest bør du formulere en problemstilling

Problemstilling - utgangspunktet for forskning og fagtekstskriving er alltid noe du ikke forstår, men ønsker å forstå

En problemstilling hjelper deg å avgrense teksten hjelper deg til å se hva som er relevant eller irrelevant i teksten, hva som må bygges ut, og hva som kan snevres inn gjør lesingen av faglitteratur mer planmessig gjør oppgaven lettere å disponere gjør det enklere å trekke en konklusjon hjelper leseren til å lese med tanke på det vesentlig i teksten

Eksempel på oppgave Første lese- og skriveopplæring uke 36 Oppgave: Skriv en fagartikkel som tar for seg ett eller flere av disse temaene: • Utfordringer i begynneropplæringen • Ulike lese- og skriveopplæringsmetoder • Abc-bøker Omfang: 1000–1500 ord (svarer til 2,5 – 4 A4-sider med 12 punkts Times New Roman og linjeavstand 1,5). Målform: Valgfri. Arbeidsform: Individuell. Publiseringsfrist: Mandag 10.09.07 Respons: Fra faglærer

Eksempler på formulering av problemstilling Som et spørsmål: Hvilke utfordringer støter 1. klasselæreren på i arbeidet med første lese- og skriveopplæringen? Som en påstand som skal undersøkes/bevises/belyses/drøftes/analyseres/vurderes: Metode AB er den beste første lese- og skriveopplæringsmetoden for elevene.

Som et formål: Formålet med denne studien/teksten/oppgaven er å finne ut hvilken leseopplæringsmetode som er den beste i begynneropplæringen.

Om å strukturere teksten Eksempel på hvordan en drøftingsoppgave kan struktureres: Oppgave: Drøft (diskuter/vurder/sett opp mot hverandre) ulike leseopplæringsmetoder, eller en videre oppgave: Den første lese- og skrivopplæringen. Andre eksempler?

Eksempel på en disposisjon 1) En slagkraftig og interessant innledning. Husk at innledningen definerer både deg som skriver og leseren. Kanskje du kan være litt mer kreativ enn å starte med: Jeg skal i denne oppgaven ta for meg…..

2) Om avgrensing og problemstilling: (I denne teksten undersøkes ulike leseopplæringsmetoder og ulike fordeler og ulemper som er knyttet til disse. Deretter drøftes metodene opp mot hverandre med utgangspunkt i viktige diskusjoner som differensiering, progresjon og krav til kompetanse.)

3) Drøftingsdelen kan disponeres slik: - Leseopplæringsmetode A: beskrivelse + argumenter for/mot - Leseopplæringsmetode B: beskrivelse + argumenter for/mot - Leseopplæringsmetode C: beskrivelse + argumenter for/mot .

Metodene kan deretter diskuteres opp mot hverandre med utgangspunkt i saker (tre saker er nok) som du mener er viktige: a) Differensiert opplæring A gir mindre rom for differensiering enn B og C fordi….. Begrunn med forskningsreferanser Konsekvenser for elevene kan være…..

c) Lærerens kompetanse b) Styrt progresjon A er mer progresjonsstyrt enn B og C fordi…. Begrunn gjerne med forskningsreferanser Konsekvenser for elevene kan være… c) Lærerens kompetanse B og C krever større kompetanse hos læreren enn A fordi….. Konsekvenser for elevene kan være:

4) Oppsummering: Argumentene for metode A, B og C viser at i forhold til differensiert opplæring, progresjon og lærerens kompetanse kan tyde på at metode C egner seg best for den enkelte elev og for klassen som helhet. Forskning ser ut til å støtte denne konklusjonen.

Kort sagt: Innledning + avgrensing og problemstilling Hoveddel Metode A + argumenter for/mot Metode B + argumenter for/mot Metode C + argumenter for/mot I forhold til differensiert opplæring (diskusjon) Styrt progresjon (diskusjon) Lærerens kompetanse (diskusjon) Avslutning

Litt mer om innledning En interessant innledning for en slik tekst kan være et sitat fra dagspressen: ”Norske skoleelevers leseferdigheter er skuffende. Det beskrives som om elevene knapt kan lese en handleliste, langt mindre en oppskrift på brødbaking. Om man skal tro statistikkene, vil våre barn dø av sult pga. manglende evne til å erverve seg mat via skriftspråket” (Aftenposten nett 29.08.08).

Eller et sitat fra LK06 ” Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige” (Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring 2006).

Eller et historisk perspektiv: Lesing var på slutten av 1800-tallet kun for de privilegerte (kilde). Man kan spørre seg om det fortsatt er slik. Skal man tro de mange presseoppslag så ……. Hvordan foregår så den grunnleggende leseopplæringen i dag? Flere konkurrerende metoder har dannet grunnlaget for diskusjoner i fagmiljøet, og utenfor.

Husk at i innledingen legger du grunnlaget for hvordan leseren skal oppfatte deg som fagperson.

Flere struktureringsprinsipper: IMRoD-strukturen for større oppgaver Innledning Materiale og metode Resultater Og/and Diskusjon

Tråsnella Å ta utgangspunkt i en generell og vid problemstilling for så å bevege seg over til en mer spesifikk og avgrenset. Til sist ender teksten igjen ut i det mer generelle.

Generell ↓ Innledning Spesifikk Framgangsmåte ↑ Diskusjon

Fra førsteutkast til sisteutkast Fire nivå for omarbeiding av tekster Kommer tekstens fokus, ide, hovedargument klart nok fram? (her kan respons fra medstudenter være til god nytte: Hva er det du egentlig vil fram til?) Form. Er kapittelinndelingen logisk ut fra det du vil ha fra. Og sette fokus på? Hvordan er avsnittene? Går det en rød tråd gjennom framstillingen? Formuleringer. Setninger, formuleringer, ordvalg. Rettskriving, tegnsetting, samt det tekniske ved litteraturreferanser, sitater og noter. Layout.

Sitering og referanser Du må bruke skjønn! Men noe retningslinjer: Opplysninger som er allmennkunnskaper i det norske samfunnet, belegges ikke Opplysninger som er basiskunnskap i faget ditt, trenger ikke belegges så lenge du skriver for fagfeller Opplysninger som forskere er uenige om, må belegges Opplysninger som du bare har funnet hos en kilde, må belegges

Om å omforme det du leser Fallgruve: Å framstille det du skriver som ditt eget Vi skiller mellom ”Gjenfortelling av kunnskap” og ”Omforming av kunnskap” ”Gjenfortelling av kunnskap” typisk skoleflinke tekster Skiller gode oppgaver fra mindre gode oppgaver, f eks en C fra en D http://64.233.183.104/u/hive?q=cache:wbjoZbFNmQIJ:ri.hive.no/avdeling/felles_karakterskala.doc+karakterskala&hl=no&ct=clnk&cd=1&ie=UTF-8

Når du refererer eller rapporterer innholdet er det viktig å markere for leseren at det ikke er dine egne tanker, men forfatterens. Forfatteren viser at fokuserer på framhever observerte hevder påstår

Skjelbred peker på at elever ikke lærer å skrive gode fortellinger av seg selv. Det må læres (Skjelbred 2005:28). Solstad fokuserer særlig på elevenes saktekstskriving (Solstad 2007). Knudsen observerte i fem ulike elevgrupper at undervisningen.. (Knudsen 2004:89).

I utgangspunktet er den grunnleggende tanken med spørsmål og oppgaver i lærebøker et elevsentrert trekk (Skjelbred m. fl. 2005:45). I litteraturlista: Skjelbred, Dagrun, Trine Solstad og Bente Aamotsbakken 2005: Kartlegging av læremidler og Læremiddelpraksis. Høgskolens skriftserie 2005.

Begrepene fagsentrerte og elevsentrerte lærebøker brukes av lærebokforsker Tove Berg som redskap for å skille mellom en typisk lærebok og den mer typiske elevorienterte læreboka (op. cit.:52. Se også Berg 1999: 101). I litteraturlista: Berg, Tove 1999: ”Lærebokkunnskap. Ulike innfallsvinkler”. I Johnsen, Egil Børre 1999: Lærebokkunnskap. Innføring i sjanger og bruk. Tano Aschehoug.

Å referere forfatteren: Ved direkte sitat kommer alltid referansen direkte etter.

Eksempler Fra Solstad og Mortensen-Buan Flere forskere har forsøkt å skille mellom leseren i teksten og leseren utenfor teksten. Eco kaller for eksempel sin leser i teksten for modell-leser og leseren utenfor teksten empirisk leser. Modell-leseren er ”(…) en lesertype som teksten ikke bare forutsetter som samarbeidspartner, men som den også anstrenger seg for å skape” (Eco1994:19).

Dahl peker videre på at ideen om kollektivisme slo særlig klart inn i det politiske livet hvor Det norske Arbeiderpartiet hadde en suveren stilling (op.cit:354). Dette var et vesentlig trekk ved den konteksten Egners lesebøker ble til i, og Einar Gerhardsens tale på et møte i Oslo november 1945 understreker de rådende ideene i samtida slik: …et stort ansvar hviler på hver enkelt av oss. Vårt lands framtid avhenger av vår evne til å arbeide sammen. La det aldri kunne sies om noen av oss at vi mangler viljen til å løfte i flokk. I tillitsfullt samarbeid og under gjensidig forståelse skal vi bygge landet, og gjøre til virkelighet de store muligheter vi nå har. Landet vårt er blitt fattigere etter krigen, men folket er sterkere. La oss sette våre beste krefter inn på å gjøre Norge rikere og menneskene lykkeligere”. Gerhardsens tale er her sitert etter Egners biograf Christoffer Hals Gylseth, som forsiktig ironisk peker på at med Egners lesebøker skulle landet bygges (Gylseth:2000:94). Egner er altså helt i tråd med de rådende politiske ideene, når han i sine lesestykker for barn også forfekter kollektivisme. Leseren blir nærmest tilbudt en politisk leserposisjon. I lesebøkene ser vi flere eksempler på dette. Lesestykket Middags-hvil, er en kort scenisk tekst basert på replikkvekslinger (Egner 1957a:53).

Se ellers opp for utsagn av følgende type: Barn av i dag er mer ukonsentrerte enn for noe få generasjoner siden. Barn i dag spiser mer søtsaker enn tidligere. Slike generelle synsinger bør for det første presiseres, og for det andre dokumenteres.

Den tekniske siden av litteraturhenvisninger og bibliografi http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/bibliografi.pdf

Begrepene fagsentrerte og elevsentrerte lærebøker brukes av lærebokforsker Tove Berg som redskap for å skille mellom en typisk lærebok og den mer typiske elevorienterte læreboka (op. cit.:52. Se også Berg 1999: 101). I litteraturlista: Berg, Tove 1999: ”Lærebokkunnskap. Ulike innfallsvinkler”. I Johnsen, Egil Børre 1999: Lærebokkunnskap. Innføring i sjanger og bruk. Tano Aschehoug.

Til sist om respons fra faglærer Faglærer kan ikke veilede til ferdig tekst! Bruk medstudenter

Utforskende skriving/tenkeskriving Skriving tar vare på tanken, reformulerer fagstoff, bidrar til å internalisere kunnskap, og aktiviserer underbevisstheten Fritatt fra kravet om form Skrive seg inn i et emne Dialogisk journal Akademisk journal Logg Reflekterende friskriving

Logg To typer: Praksislogg og samtalelogg Samtalelogg: Å skrive til en medstudent eller til en veileder for å utforske og klargjøre dine egne tanker