Fagartikkel – et eget prosjekt Noen påminnelser

Det jeg lurer på … … fører meg til problemstillingen Er det ingen ting jeg lurer på, undrer meg over, som jeg vil utforske, er det vanskelig å formulere noen problemstilling.

Problemstillingen er Oppgaven jeg gir meg selv ”Den røde tråd” Kort sagt: Uttrykker det jeg vil utdype og finne ut av og som alt jeg skriver derfor må relateres til. ”Formuler problemet, og det er løst.” (Halvorsen 2003:21)

Problemstillingen Tid nedlagt i arbeid med problemstillingen i artikkelskrivingens innledningsfase får man tilbakebetalt med renter og renters rente i innspart tid seinere. NB! Gjelder også veiledningstid.

Problemstillingen bør være mest mulig relevant aktuell interessant og ikke minst: realistisk

Viktig : Still spørsmål samtidig som problemstillingen utarbeides Greier jeg å finne ut av dette? Hvordan kan jeg finne ut av (angripe) dette? Vet jeg noe om dette fra tidligere? Finnes litteratur? Er dette realistisk å finne ut av med tanke på tid og ulike ressurser som disponeres?

Problemstillingen – vanlige problemer Legger ned for lite tid og arbeid i den, tror den er ”i boks” og går raskt videre. Problemstillingen er for ambisiøs og for urealistisk, for vid eller vag Problemstillingen formuleres mer som et emneområde enn en problemstilling –Man beskriver et emne, og løser et problem

Teoristudier Må foregå parallelt helt fra første start på artikkelskrivingen – og absolutt gjerne før Er forskningens basis: gir dine ”antakelser om praksis” en ”vitenskapelig plattform” Gir inspirasjon, assosiasjoner og dybde til skrivingen Det du skriver om bygger alltid på noe som er kjent fra annen litteratur, jfr. bruk av kilder og referanser

Bruk av teori – vanlige ”feil” Glemmer problemstillingen – greier ikke å skille vesentlig teori fra uvesentlig teori Teori oppfattes ofte kun å være klassikere som Piaget, Maslow etc., men NOU-er, artikler, forskningsrapporter og lignende er vanligvis vel så interessante for prosjektet. Man kan ha lest litt lite på forhånd. Må da ofte ”fikse” på problemstilling og prosjekt etter hvert som innsikt og oversikt øker underveis.

Viktig om artikkelskriving (se egen omtale om rapportskriving) Ikke skriv et eneste ord uten å tenke på problemstillingen. – Nyttig triks: Skriv problemstillingen inn i hver eneste avsnittsoverskrift før du begynner skrivingen Legg vekt på faglig redegjøring for veien fra tema til problemstilling. Bruk referanser i teksten på rett og systematisk måte. Alle referansene skal stå i litteraturlista. Sett opp litteraturlista riktig, ordnet etter forfatters etternavn. All litteratur på lista skal være referert til i teksten.

Litteraturliste, eks.: Ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. Bok: Bø, I. (2000): Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Artikkel i tidsskrift: Løvlie, L. 2005: Ideologi, politikk og læreplan. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift, , årgang 89. S. 269 ‑ 279. Oslo: Universitetsforlaget. Artikkel i bok: Skjervheim, H. 1992: Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I E. L. Dale (red.): Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Litteraturliste, flere eks.: Artikkel på internett: D'Antoni, S. (ed.): The Virtual University. Fra internett: Lest 6. oktober Offentlige publikasjoner: NOU 2000: 14: Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge. St.meld.nr.30 ( ): Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.

Referanser, eks.: Vanlig: (Bø 2000:79) Eks på vanlig formulering: En representant for dette synet er Telhaug (2005:223)… Sekundærkilder: Tyler i Engelsen (2005:95). Eller: Engelsen (2005:95) refererer R. W. Tyler som.... (Her føres Engelsen i litteraturlista.)

Sitater Sitater som del av teksten skal stå i anførselstegn. Lengre sitater skal skilles ut i eget avsnitt, innrykket og med mindre linjeavstand og bokstavstørrelse enn teksten for øvrig og stå i anførselstegn*: ”Med paradigme menes: ”En vitenskaps grunnleggende oppfattelse av hva som skal studeres, hvilke spørsmål som skal stilles, hvordan de skal stilles og hvilke regler som skal overholdes ved tolkningen av de innhentede svarene.”” (Kalleberg 1982:30 sitert i Halvorsen 2003:35) (*Noen sløyfer anførselstegnet foran og bak et slik innrykk, atter andre sløyfer anførselstegnet men kursiverer hele innrykket. Velg selv, men vær konsekvent.)