Aktuelt / open post Loen

Skulering m.m. våren 2013 HTV-seminar, Førde Rektorkonferanse (HTV), Førde Politisk råd, oppstart Styrarkonferanse, Lærarstemne Sogndal, Kurs for forhandlingsleiarar, Førde Nye og «gamle» lokallagsleiarar, Stad ? mai Regionkurs for ATV barnehage februar - mars Aktuelt - VOKS 2013s2

Høyringar – udir.no/Regelverk/Horinger Link – justering av læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag – endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget Aktuelt - VOKS 2013s3

Skulebruksplan Elevtalsnedgang frå Reduksjon i overføringar til opplæring. Personalkonsekvensar – planlegging av tiltak og prosess Aktuelt - VOKS 2013s4 Skulebruksplan vgo

Nettsidene våre Facebook Aktuelt - VOKS 2013s5

? Aktuelt - VOKS 2013s6 Spørsmål frå deltakarane

Overtid i skulen Overtid skal vere pålagt – «frivilleg overtid» utløyser ikkje avspasering/overtidsbetaling Dette utløyser overtid (frå arbeidstidsavtalen, SFS 2213): –Arbeid ut over årsverket på 1687,5 t (1660 t for dei over 60 år). Slik overtid kan framkome som fast overtid t.d. stilling på 105 % - eller tilfeldig overtid som kjem i tillegg til oppsett arbeidsplan. –Når arbeidsplanen gir ein arbeidsdag som er lenger enn 9 t. –Når arbeidsplanen gir ei arbeidsveke som er over 37,5 t Aktuelt - VOKS 2013s7

Vikartimar i skulen Ein vikartime er i utgangspunktet ikkje ein overtidstime. Den som tek ein tilfeldig vikartime, får betaling for vikartimen, men skal ikkje ha forlenga den arbeidsplanfesta tida. Vikartimar som kan planleggast på sikt, kan ordnast med endring av arbeidsplanen for den enkelte. Tilsette kan få ein vikarressurs tillagt stillinga eller lagt inn i stillinga. Normalt vil dette vere lagt inn i arbeidsplanen. Arbeidsplanen kan vere laga slik at årsverket er fordelt ulikt på min. to periodar. Det betyr at avtalt meirarbeid ein periode fører til mindre arbeid i neste periode. Slik kan «avspasering» avtalast. Dette er eigentleg ikkje avspasering. Aktuelt - VOKS 2013s8

St.meld. nr. 11( ) Læreren Rollen og utdanningen Sertifisering av lærere har to hovedhensikter. For det første skal sertifisering sikre at lærere er kvalifisert til å oppfylle de krav og det ansvar som følger med en jobb i skoleverket. Sertifisering kan bidra til å kvalitetssikre at lærerne utfører arbeid som holder en kvalitetsmessig god standard. For det andre kan sertifisering gi et signal om at det stilles høye krav til hva som forventes av en lærer. Sertifisering kan legge press på studenter og lærerutdanningsinstitusjoner til å forandre praksis, og på lengre sikt bidra til å heve læreryrkets anselse. Flere land har, eller er i ferd med å innføre, sertifiseringsordninger for lærere. Aktuelt - VOKS 2013s9

Saksutgreiinga at det vert etablert ei sertifiseringsordning for ulike lærargrupper basert på profesjonen sine eigne krav og kriterium. Sertifiseringsordninga skal sjåast i samanheng med rettleiing for nyutdanna og inngå som ein naturleg del av ei heilskapleg profesjonskvalifisering for lærarar. Samstundes skal det greiast ut om og på kva slags måte sertifisering kan relaterast til lærarar i barnehage og skule sine faglege karrieremoglegheiter. Profesjonen skal sjølv spele ei sentral rolle i sertifiseringa, og det er ein føresetnad at nødvendig utgreiingsarbeid knytt til etablering av ordninga skjer i tett samarbeid mellom styresmakter og lærarorganisasjonane. Aktuelt - VOKS 2013s10

Vedtak Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for: at det som ledd i styrkinga av kvaliteten i barnehage og skule vert etablert ei nasjonal, forpliktande ordning som sikrar ulike lærargrupper ei kontinuerleg profesjonskvalifisering. Ordninga skal utformast med bakgrunn i profesjonen sitt behov for fagleg utvikling og oppdatering og føreset ei tett involvering av medlemmar på alle nivå i organisasjonen. Ordninga må bygge på ei solid lærarutdanning, rett og plikt til rettleiing for nyutdanna lærarar samt rett og plikt til etter- og vidareutdanning. Aktuelt - VOKS 2013s11

at det med utgangspunkt i erfarings- og forskingsbasert kunnskap og dei etiske og faglege krava som profesjonen sjølv set, vert initiert eit arbeid med å utvikle felles og overordna kjenneteikn på kvalitet i profesjonen sitt arbeid med leik, læring, utvikling og danning. Kjenneteikna skal, med utgangspunkt i det breie samfunnsmandatet for barnehage og skule, fungere som ein meiningsfull rettesnor i utøvinga av yrket, og som grunnlag for vidare kvalifisering. Dei skal medverke til ei kvalitetssikring av profesjonen sitt eige arbeid og sjåast i samanheng med dei mange og ulike rammefaktorane som saman med solid yrkesutøving mogleggjer likeverdig utdanning av høg kvalitet. Aktuelt - VOKS 2013s12

å vidareutvikle undervisningsvurdering med utgangspunkt i profesjonen sine eigne faglege og etiske krav til yrkesutøving slik at ho kan medverke til refleksjon og vidareutvikling av yrkesutøvinga hos læraren og medvitet hos elevane om eiga læring. Vurderinga må følgjast opp av leiar og gje rett til rettleiing og etter- og vidareutdanning når det er naudsynt. Aktuelt - VOKS 2013s13

Opplysningar frå lokallaga Vi ønskjer å vite kor mange lokallag som har ei ordning der HTV-K får vere med på leiarmøta i kommunen. Vi vil ha lokallaga sine vurderingar av dei lønspolitiske planane i kommunane. Vi ønskjer å vite meir om korleis arbeidet med IA-avtalen virkar ute i kommunane. Vi ønskjer å følgje opp undersøkinga frå 2011, om ordninga med rettleiing av nyutdanna. Lønsutvikling etter lokale forhandlingar Aktuelt - VOKS 2013s14

Opplysningar frå lokallaga Bemanning i barnehage  Tal barn  Tal tilsette  Tal pedagogar (dispensasjonar)  Åpningstid  Makstid Aktuelt - VOKS 2013s15

Nyttige spørsmål å stille seg Kva gjer vi? Kvifor gjer vi det vi gjer? Kvifor gjer vi det slik vi gjer det? Aktuelt - VOKS 2013s16