Retningslinjer for utvikling av kreativitet i konflikter kap 17 4. 10 Disposisjon: Dersom ”kreativitet krever konflikter” – hva er konfliktbetingelsene? Hvordan utvikles og konstrueres nye synspunkter? Tidsaspekt ved kreativitet Lek og kreativitet Individuelt arbeid og samarbeid Egg-fall oppgaven Retningslinjer for kreativitet og konflikter Teknikker for å stimulere nye ideer

1. Kreativitet og konflikter Dersom ”kreativitet krever konflikter” – hva er konfliktbetingelsene? Antagelse: et kreativt aspekt ved konflikter er dens evne til å frembringe motivasjon som løser utfordringer som ellers ville vært upåaktet. Det kan i enkelte betingelser være nødvendig å endre status quo, noe som motiverer atferd hvor det oppstår liten trussel i forhold til sosial tilhørighet eller selvaktelse

Kreativ konflikt Kreative konflikter kjennetegnes ved at individet fungerer i et miljø hvor det verken opplever trussel eller press fra miljøet. Individet er avslappet, men årvåken (Stein, 1968)

Trussel - kreativitet Trussel skaper tilbakeholdenhet som reduserer toleranse for tvetydighet og redusert åpenhet for det nye og uvante, uttalt spenning fører til primitive og stereotype tankeprosesser. Trussel og overdreven spenning fører til et lukket fremfor åpent sinn (Rokeach, 1960)

Trussel – kreativitet (2) Forskning viser (kap 3) at kompetitive konflikthåndteringer resulterer i begrenset vurderingsevne, forenklet kompleksitet, manglende evne til å betrakte alternative perspektiver og mindre kreativ problemløsning Individet har behov for frihet til å kunne uttrykke seg selv uten frykt for konsekvenser

2. Hvordan skapes og dannes nye synspunkter? Nødvendig å reformulere oppgaver (reframing) som ivaretar samarbeid og medvirkning, hvor flere elementer inngår: intelligens, bredt erfaringsgrunnlag, interesse for ideer, preferanser for det nye og komplekse, mottagelighet for metaforer og analogier, evne til å danne forskjellige assosiasjoner, utvikle uavhengige bedømminger, og evne til å ”leke” med ideer. Dette er egenskaper som kjennetegner kreative problemløsere

Kreativ problemløsning Personlige egenskaper forenlig med kreativ problemløsning Sosial atmosfære som stimulerer til innovasjon Sosial tradisjon som fostrer optimistiske synspunkter Konstruktive løsninger i forhold til problemer som i utgangspunktet synes umedgjørlige

3. Tid og konfliktløsning Krever kreativ konfliktløsning langvarig innsats, eller kan kreativitet etableres innen relativt kort tid? Problemer som er dypt forankret i personlige, sosiale, økonomiske og politiske forhold krever langvarig håndtering. Det finnes konflikter av mindre alvorlig karakter hvor kreative løsninger kan implementeres etter kortvarig innsats

4. Lek og kreativitet Hvorfor anses lek som forløser for kreativitet? Gruber argumenterer for at lek-etikk tillater deltagerne til å utvise fantasi og urealistiske ideer som noen ganger kan overføres til reelle arbeidsforhold. Lek stimulerer glede, humor og avslapning i forhold til indre ”sensorer” som hindrer utfordrende, ukonvensjonelle og vidtgående ideer.

5. Individuelt arbeid og samarbeid Hva er skillet mellom kreativt individuelt arbeid og kreativt samarbeid? Gruber har foretatt eksperimenter med skygge-boks som viser at det ikke nødvendigvis er noen ulempe med individuelt arbeid sammenlignet med samarbeid

Individuelt arbeid - samarbeid

Individuelt arbeid og samarbeid

Individuelt arbeid og samarbeid Dersom enkeltindivider er i stand til å ha tilgang på mange perspektiver kan et enkelt individ skape mange løsninger. Dersom to personer som begge er i stand til å ivareta flere perspektiver også er i stand til å samarbeide, frembringer disse to flere løsninger enn hva et enkeltindivid kan mestre

Individuelt arbeid og samarbeid Generelt: samarbeidsorientert problemløsning frembringer vanligvis flere ressurser, større mangfoldighet i ideer, og mer sosial støtte for aktiviteten som inngår i kreativ problemløsning. Individuelle løsninger forutsetter ikke kommunikasjonsevne, perspektivtaking, tillit, empati, kontroll over egosentrisitet, o.a.

Individuelt arbeid og samarbeid Konklusjon: Individuelt arbeid kan være mest kreativt dersom det er ønskelig å etablere effektivt samarbeid. Samarbeid er mest effektivt dersom det eksisterer effektivt samarbeid og deltagerne har mer tilgjengelige ressurser enn hva som er tilfellet for individuelt arbeid

Egg-fall oppgaven (Kenneth Sole) En kleshenger er festet til en takhimling. Ett dusin rå egg henger under kleshengeren i ulltråder. En stige fører opp til konstruksjonen. Oppgaven er å bygge et frittstående ”apparat” som fanger opp og holder ett rått egg uskadet 15 cm over gulvet. Flere regler er fastlagt for hvorledes oppgaven skal gjennomføres. Flere lag kjemper mot hverandre. Under løsning av oppgaven synliggjøres konflikter mellom gruppene og innen gruppen som har implikasjoner for kreativ problemløsnings prosess.

Retningslinjer for kreativitet og konflikt -1 Utfordring av de fire mytene om kreativitet: Jeg er ikke en kreativ person Kreativitet er for mystisk til å bli lært Kreativitet ligner kunst Kreativitet er galskap

Retningslinjer… 2 Bruk tid og rom for å skape en oase for kreativ problemløsning (TID-ROM OASE) Mennesker er vanligvis dårlige beslutningstagere fordi de ofte velger den første akseptable løsningen selv om den er svært fjern fra det beste som kan utvikles. Vedvarende aktivitet kan skape bedre forståelse og mer vedvarende tilfredshet blant deltagerne. Sted med koblinger til vanlig arbeid (distraksjoner, oppgaver) kan fremkalle vaner og normer. Nye steder kan fristille deltagerne og stimulere til utprøving av nye perspektiv, atferd og arbeidsfordelinger /arbeidsrelasjoner

Retningslinjer… 3 Skap en seriøs, men lekaktig atmosfære. Gruber viser at lekaktighet er sentralt for kreative prosesser. Humor, lek og fornøyelse (fun) kan bidra til å dempe spenning og åpne nye betraktninger og utvikling av nye perspektiver. Reglene for samarbeid kan være seriøse, men mål, virkemidler og håndgrep kan være uformelle. Ved alvorlige konflikter kan lekaktighet skape ytterligere vansker, jf. galgenhumor og trakassering. I disse sammenhenger krever det mer innsats for å utvikle sosiale ferdigheter som bidrar til effektiv problemløsning.

Retningslinjer… 4 Frembring ”optimal” spenning. Spenning er en sentral lenke mellom konflikt og kreativitet. Konflikter kjennetegnes gjerne med utilfredshet i forhold til noe eller noen. Denne mangel på tilfredshet skaper spenning hos personen(e). Spenningen kan motivere aktivitet med påfølgende adaptasjon. For sterk spenning kan skade evne til å fungere kreativt i forhold til utvikling av nye løsninger. Det er viktig at konfliktløsere er i stand til å utvikle ferdigheter til å registrere spenningsnivå i en konflikt, og til å kunne senke eller heve spenningsnivået til hensiktsmessig nivå.

Retningslinjer… 5 Fremkalle tillit til å ta risiko til å være forskjellig. Selvtillit er en individuell karakteristikk som kan påvirke personens evne til å ta risiko om å involvere seg i å utvikle nye synspunkter. Personens selvtillit kan både påvirkes av situasjonen og av andre sentrale personer i en gruppe. Konfliktløsere søker å styrke selvtilliten blant deltagerne slik at disse kommer i en tilstand hvor de lettere blir innovative og blir åpne for å fremsette nye perspektiver, alternative løsninger og nye ideer.

Retningslinjer… 6 Være i besittelse av tilstrekkelig divergent og konvergent tenking. Divergent tenking innebærer evnen til å ta hensyn til ideer, tankestrøm, forestillinger, symboler o.a. Konvergent tenking innebærer evne til å nærme seg løsninger for å håndtere en konflikt. Konflikter kan bevege mennesker inn i konvergente tankemønstre (rigide tankesett, begrensede beslutninger, redusert kompleksitet, begrenset oppmerksomhetsspennvidde). I tidlige stadier må partene stimuleres til divergent tenking.

Retningslinjer… 7 Adekvat beskrivelse av problemet. Mange konflikter søkes å bli løst hurtig. Dette kan skape premature løsninger som er lite gunstig for vedvarende og selvregulerende konfliktaktiviteter. Det tar gjerne tid å få en klarlegging av alvorlige konfliktforhold. Ironisk nok kan det ta lengre tid å klarlegge et problem som er allerede beskrevet – enn problemer med mindre detaljert beskrivelse

Teknikker for å stimulere nye ideer Brainstorming Metaforer og analogier Forestillinger om ønskverdig framtid Tredjepart kan delta i å se nye løsningsmuligheter Kreative muligheter i verdisett, forventninger, holdninger til risiko, tidspreferanser