Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
78 (18,2 %)* kommuner har egen demensplan
Advertisements

Demensplan 2015 Den gode dagen.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
FYLKESMANNEN NETTVERSFORUM FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN 19.DESEMBER.
HTV-konferanse 28. oktober 2013
En suksesshistorie fra Vestfold….
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Presentasjon av NKS Kløveråsen Fylkesårsmøte 2012
Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. 9. november 2010
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Samhandling -utfordringer-
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Demens omsorg Bærum kommune
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 18.november.
Oslo kommune Sykehjemsetaten
Samstemming av medikamentlister og riktig legemiddelbruk
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Aust-Agder og Vest-Agder
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Bakgrunn for KOLS/O2-prosjekt:
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
Basiskompetanse.
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Brigt Bovim Søreide legekontor
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Tiltak 4: Indikasjoner Av Line Hurup Thomsen, fagutviklingssykepleier, Eiganes hjemmebaserte tjenester.
Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmebaserte tjenester. Kick-off samling tirsdag 19. mars 2013 I trygge hender.
Kommunehelsestjenesten i Oslo
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
MEDIKAMENTHÅNDTERING I HJEMMETJENESTEN
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
R IKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM OG H JEMMETJENESTEN 3. SAMLING I LÆRINGSNETTVERK B JØRGENE OMSORGS OG UTVIKLINGSSENTER
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
NSF FGD Landskonferanse 2015 Mona Michelet
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
- M.Munch1 NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus Undervisningsavdeling –Litt om NKS Olaviken og historikk –Nettverk om aldersdemens –Innføringskurs.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Erfaring fra tilsyn med legemiddelbehandling Læringsnettverk for sikker legemiddelbehandling i sykehjem Sandefjord Per Schjelderup, ass fylkeslege.
1 ​ Tilhørende målinger i tiltakspakken Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten.
Delprosjekt 3 Endring av praksis på lang sikt Siri A. Devik
Ingela Enmarker og Siri Andreassen Devik Steinkjer 23. november 2016
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Lindrende behandling ved livets slutt
Delprosjekt 1 Kartlegging av legemiddelrelaterte problemer
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
Hvordan gjøres dette i Gerica
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste
Utskrift av presentasjonen:

Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn: Nordland (Vestvågøy) Buskerud (Drammen) Telemark (Porsgrunn) Kvalitetsutvikling i omsorgen til hjemmeboende personer med demens, med spesiell oppmerksomhet på legemiddelbruk og behandling.

Bakgrunn for prosjektet Hjemmeboende personer med demens er spesielt avhengig av at andre ivaretar deres interesser og at disse har gode rutiner for samhandling, kommunikasjon og oppfølging. Legemiddelbruk og håndtering er et område hvor det er spesiell fare for svikt.

Forekomst av demens i hjemmetjenesten Hjemme:institusjon 60:40 Forekomst og forløp av demens og nevropsykiatriske symptomer blant hjemmeboende eldre over 70 år som mottar hjemmesykepleie. (Jon Wergeland et al 2014, International Psychogeriatrics (2014), 26:3, 383–391) 41,5 % hadde demens i samsvar med ICD 10-kriteriene – 19,5% hadde kjent diagnose. I sykehjem: 80,5 % med demens - 55% diagnostisert 40,1% av deltakerne brukte psykofarmaka fast – opptil 5 ulike Det var høyere forskrivning av psykofarmaka til personer med demens

Legemiddelbehandling Eldre og legemidler – sammensatt og vanskelig. Demens og legemidler – enda mer komplisert Demenssykdommen påvirker enkelte legemidlers virkning Redusert nivå av acetylkolin – forverres av LM m antikolinerg effekt Underbehandling av f.eks. smerter, depresjon Økt fare for at LM ikke tas på riktig tid og måte Manglende diagnostisering – legemiddelbehandling som kan bedre situasjonen blir ikke vurdert Miljøbehandling ved APSD som alternativ til psykofarmaka

Mål for Demensfyrtårnprosjektet ved UHT Telemark Utvikle metoder og verktøy som sikrer og beskriver samhandling mellom hjemmetjeneste, fastlege, pasient, pårørende og ev. andre aktuelle aktører. Utvikle metoder og verktøy som sikrer riktig legemiddelbruk og håndtering. Utvikle og beskrive en modell for organisering av hjemmetjenesten overfor pasientgruppa.

Metode Kvalitetsutviklingsprosjekt – kjent kunnskap skal omsettes i praksis. Porsgrunn: Flere arbeidsgrupper – ulik sammensetning, utviklet rutiner, funksjonsbeskrivelser, sjekklister. Telemark: Læringsnettverk i Telemark «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten» (Pasientsikkerhetsprogrammet). Demensnettverk, basiskurs demens, foredrag om legemidler til eldre/demenssyke, videreutdanning i demens ved HIT.

Porsgrunn En av 18 kommuner i Telemark, ca. 35 000 innbyggere 6 hjemmetjenester, bestiller/utførermodell Mangler Demensteam Nært til Sykehuset Telemark HF/ alderspsyk/geriatrisk poliklinikk Hjemmetjenesten Eidanger: Ca. 220 brukere, som fordeles på over 50 fastleger fra 4 kommuner Relativt stort geografisk område Utviklingssenter for hjemmetjenester/Demensfyrtårn

Resultater i Porsgrunn Demensarbeidslag i alle hjemmetjenester. Utredning og årlig oppfølging i samarbeid med fastlege. Demenssykepleierstilling i en hjemmetjeneste i 2015. Årshjul for samstemming og legemiddelgjennomgang. For personer med demens – utvides til årskontroll. Formalisert rutiner for samhandling ved midlertidig opphold i institusjon. Utviklet felles innleggelse/ hjemreiseskjema. Økt samarbeid med andre tjenester i kommunen. Velferdsteknologi. Utprøving og sjekkliste/oversikt over aktuelle velferdsteknologiske løsninger. «Aktivitetsvennprosjekt» i 2015 i samarbeid med Nasjonalforeningen.

Demensarbeidslag Primærkontakter med økt kunnskap og kompetanse. Ledes av sykepleier. Månedlige fagmøter. Tiltaksplan EPJ, nye faste tiltak: Observasjon av kognitiv funksjon Samarbeid med fastlege og andre Samarbeid med pårørende Lommeguide for observasjon av kognitiv funksjon. Økt kontinuitet for pasient/pårørende? Demensarbeidsliste? Utredning og årlig oppfølging – fortsatt utfordrende..

Demenssykepleier i hjemmetjenesten Eidanger En sykepleier får frikjøpt tid (20%) til arbeidet: Leder for demensarbeidslaget Utredning av pasienter i samarbeid med fastlege. Støttesamtaler til pasienter/pårørende uten behov for andre tjenester – lavterskeltilbud «Koordinator» der det er behov for å samordne tjenester.

Samhandling med fastlege Prosedyrer er utarbeidet for samhandling ved: utredning veileder for demensutredning i kommunehelsetjenesten Samhandling med ergoterapeut planlagt (årlig) oppfølging: Pasientens funksjon Helsesituasjon og legemiddelbehandling Vurdering av samtykkekompetanse Omsorgsnivå og boforhold (vergemål)

Noen erfaringer til slutt Mye som skulle vært en selvfølge er ikke det. Samarbeid med legetjenesten – fungerer bedre i små kommuner? Privatpraktiserende fastleger – rutiner er veiledende. Hva når ikke fastlege har tilstrekkelige kunnskaper? Organisering av tverrfaglige møter. Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, vergemål. Informasjon: Om demenssykdommen Om tjenestetilbudet i kommunen