Karen J. Andersen Regionsenter for døvblinde Statped Vest Om døvblinde Karen J. Andersen Regionsenter for døvblinde Statped Vest

Hovedbygningen inngang

Statlig spesialpedagogisk støttesystem, 25 enheter Nordnorsk spesialpedagogisk nettverk Statlig spesialpedagogisk støttesystem, 25 enheter Nordnorsk kompetansesenter, Alta Samisk spesialpedagogisk støtte Kautokeino Trøndelag kompetansesenter, Levanger Møller kompetansesenter, Heimdal Tambartun kompetansesenter, Melhus Torshov kompetansesenter, Oslo Bredtvet kompetansesenter, Oslo Huseby kompetansesenter, Oslo Skådalen kompetansesenter, Oslo Berg gård skole, Oslo Voksentoppen skole, Oslo - Solberg skole, Sandvika - Sunnaas sykehus skole, Nesoddtangen Øverby kompetansesenter, Gjøvik Statped Vest avd. Statped Vest Hovedkontor Avd. - Briskeby HLFs skole og kompetansesenter, Lier - Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand - AKS, Andebu Kompetanse- og Skolesenter, Andebu - Lillegården kompetansesenter, Porsgrunn Lesesenteret, Stavanger Senter for atferdforskning, Statped Vest avd. Geilomo skole, Geilo Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand

Statped Vest - Region 4 fylker i Vest-Norge

Statped Vest Statped Vest ble etablert 01.08.2006 og består av de tidligere kompetansesentrene Eikelund, Søreide og Vestlandet Fagområder: Hørselsvansker, språk-, talevansker, sammensatte lærevansker og døvblindeproblematikk Etablering av Statped Vest gir nye muligheter til å sette sammen et helhetlig tilbud som er bedre tilpasset den enkelte brukers og oppdragsgivers behov

Statped Vest - Organisasjonskart Forhandlet i Utdanningsdirektoratet 16.02.2006

Organisering av arbeidet med døvblinde Start i 1977 ved Statens sentralteam for døvblinde Fire regionale sentre etablert i 1992 for døvblindfødte I 1999 utvidet til også å gjelde døvblindblitte Finansiert av Helse- og Sosialdepartementet En tverrfaglig sammensatt tredjelinjetjeneste som gir støtte til kommunene gjennom den enkelte døvblinde sitt nettverk

Arbeidsoppgaver Individrettet veiledning til døvblinde og deres nettverk Formidle kunnskap Observasjon og utredning Informasjonsspredning Skriving av sakkyndige uttalelser Kursvirksomhet Undervisning på bl.a. høgskoler Deltaking i Nasjonalt tverrfaglig team for identifisering av døvblindhet Nordisk og internasjonalt arbeid

Årsaker til ervervet døvblindhet Aldersrelatert syns- og hørselshemming Usher Syndrom Andre syndromer Syn- og hørselshemming som ikke skyldes et syndrom Forgiftning/skader

Årsaker til medfødt døvblindhet Rubella syndrom CHARGE syndrom Ulike andre syndromer Andre årsaker Ukjente årsaker

Antall døvblinde i Norge i 2006 Døvblindblitte ca. 400 Døvblindfødte ca. 100 Ut Fra Medhi Sadeghi Danmark + Færøyene og Grønland: 5.532.579 mill ): 770 døvblinde Finland 5.255.580 mill ): 730 Island 299.891 ): 42 Norge 4.640.219 ):650 Sverige 9.047.752 ): 1260 Usher: Danmark 178 Finland 171 Island 10 Norge 151 I vårt distrikt skulle vi ha ca. 40, 18 registrert Sverige 300 Over 65 år: Danmark 600.198 6002 Finland 628.718 6287 Island 25. 792 261 Norge 466.593 4666 Sverige 1.078.214 10.728

Hva er døvblindhet Alvorlig kombinert syn- og hørselskade Ingen diagnose men en funksjonell beskrivelse Synstap kan ikke kompenseres ved hjelp av hørsel Hørselstap kan ikke kompenseres ved hjelp av syn

Konsekvenser av døvblindhet Kommunikasjon Informasjon Fri bevegelse

Medfødt døvblindhet Alvorlig grad av kombinert syns- og hørselstap som er medfødt eller oppstått innen barnet har utviklet språk

Fire grupper døvblindfødte Personer som er helt blinde og døve Personer som er blinde og har bevart noe hørsel Personer som er døve og har bevart noe syn Personer som har bevart både noe hørsel og noe syn

Tre grupper døvblindblitte Født døv eller tunghørt med progredierende synstap Født blind eller svaksynt med progredierende hørselstap Født seende og hørende

Hva arbeidet med dbf har lært meg Bevissthet om verdien av å ta i bruk berøring og bevegelse (taktil sans) i arbeidet med synshemmede At selv et lite syns- eller hørselstap får stor betydning når den andre fjernsansen er rammet Hvordan kartlegge syns- (og hørsels-) funksjonen hos mennesker som er kommunikasjonssvake Kunnskap om sosialt samspill og kommunikasjon

Sanser og sansetap Syn Hørsel Smak Lukt ”Taktil sans” omfatter likevektsansen, hudsansen og muskel- og leddsansen Syn, hørsel og lukt er avstandssanser mens smak og taktil sans er nærsanser

Ved hjelp av avstandssansene kan vi oppdage noe som er utenfor kroppen Nærsansene fungerer bare når noe er på kroppen. I praksis snakker vi om å oppfatte noe som er innenfor armlengdes avstand Det som ikke oppfattes av sansene eksisterer ikke

Blindhet Mengden av informasjon, opplevelser og erfaringer blir mindre. Forståelsen av mening og sammenheng blir derfor ofte rammet Ikke som når vi våkner en natt og hører en mystisk lyd… Noe kan oppleves sterkere (og bedre) som for eksempel lukter og føleinntrykk Luktesansen har nerveutløpere direkte til senteret for følelser i hjernen. Lukter kobles derfor lett til følelsesmessige reaksjoner Lukt og smak er viktig for gjenkjenning

Hva mener vi med taktil sans? Taktil sans innebærer at en person i realiteten anvender et nyansert og integrert samspill av flere sanser både på overflaten av kroppen og i dybden: Overflatesansene er hudsansen (taktil sans) og den haptiske sans (samtidig berøring og bevegelse).

Hudsansen oppfatter trykk, smerte og temperatur. På ryggen har vi ca Hudsansen oppfatter trykk, smerte og temperatur. På ryggen har vi ca. 6 reseptorer pr. cm2 og på fingertuppene ca. 1000. Når det gjelder døvblinde har vi sett at de ofte er spesielt oppmerksomme på luftstrømmer og vibrasjoner. Dybdesansene vil være den proprioseptive eller kinestetiske sans (stillingssansen) som finnes i muskler og ledd og den vestibulære sans eller likevektsansen som finnes i det indre øret.

Det spesielle ved taktilsansen er at: Den fungerer bare når personen er aktiv Hjernen må sette sammen små deler av virkeligheten (detaljer) til helheter for å få sammenheng og mening Den gir tilbakemelding om andre kvaliteter i omverdenen enn synet, bl.a. struktur (texture), konsistens (myk/hard), temperatur og vibrasjon

Hvordan et individ bruker sansene sine er: Individuelt Styrt av hjernen (i liten grad viljestyrt) Avhengig av miljøet vi til en hver tid befinner seg i

Dersom syns- og hørsels-funksjonen er nedsatt Vil oppmerksomheten via syn og/eller hørsel være svært kortvarig og bli slått av og på. Det vil føre til at en person bare oppfatter bruddstykker av en situasjon - og det krever veldig mye energibruk av personen og han blir svært fort trett. I motsetning til syn og hørsel, fungerer nærsansene bare når personen er aktiv mens avstandssansene fungerer så lenge en person er våken

Stimulering av én sans vekker oppmerksomhet, stimulering av to eller flere sanser samtidig, skaper læring For å oppfatte mening og sammenheng er det derfor helt nødvendig å sørge for å stimulere gjennom taktilsansen samtidig med for eksempel hørselen

Derfor må vi legge til rette for situasjoner som gir slik samtidig sansepåvirkning. Det må helst skje synkront, innenfor barnets repertoar og være mest mulig lystbetont. Eksempel på slike situasjoner kaller vi ”formater”. Det er blant annet sangleker med bevegelser

Miljøet rundt oss Kan deles i: Det fysiske miljøet som er omgivelsene rundt oss og det sosiale miljøet som er hvordan partneren oppfører seg. For at kontakt og samspill skal finne sted, må begge disse betingelsene fungere best mulig (drivhusbetingelser)

Drivhusbetingelsene: Posisjoner deg som partner innenfor armlengdes avstand Tilrettelegg for best mulige fysiske betingelser i forhold til ev. synsfunksjon. Bruk tydelig og klar stemme med tilstrekkelig styrke Et rolig miljø med minst mulig forstyrrelser (NB bakgrunnsstøy)

Drivhusbetingelsene forts: Finn en god utgangsstilling mht motoriske problemer Ta utgangspunkt i aktiviteter som er motiverende for barnet Bruk den tiden på dagen når barnet er mest opplagt Ha god nok tid, finn et riktig tempo og ta nødvendige pauser slik at barnet kan komme med sine bidrag i samspillet Vær emosjonelt til stede i situasjonen

Noen aktiviteter som legger til rette for stimulering av taktilsansen Massasje (med oljer) Massasje med børster, skinn og lignende Kulebad Kulemadrass Boblebad Trampoline Vannseng Hengekøye Sitte på fanget til en som snurrer på kontorstol Gynger og vippebrett

Hva kan vekke lysten til taktil utforsking? Små rom til å være inne i. Barnet må kunne nå veggene og helst taket med hendene/beina Bokser, poser, papprør og lignende til å putte hendene inni Åpninger og hulrom som for eksempel i andres ansikter Vibrasjoner og luftstrømmer. Enten mekaniske som hørtørrer, elektrisk tannbørste, vibrasjonsstol, vannseng, massasjeapparater eller naturlige som pust og vibrasjoner på halsen til partneren

Hva kan vekke lysten til taktil utforsking? Forts. Deig, bobleplast, silkepapir Vann med kroppstemperatur Fotbad til hender eller føtter med terapiballer eller gele (m/duft og smak) Ballonger som blåses opp og slippes ut luft av Ballonger fylt med lunkent vann, ris eller sand

Vær oppmerksom på at det som er vått eller kaldt vil barnet ofte vegre seg mot å utforske. Lim er nesten alltid ubehagelig, også kald deig og leire, sandpapir og kosedyr med pels

Å huske på når det gjelder blinde barn Ubehagelige føleinntrykk kan være noe annet for deg enn for en som ikke ser Følesansen sitter på hele kroppen Se på hele kroppen til barnet for å få øye på uttrykk Hender er følesansens øyne Vis respekt for barnets hender Jo lettere berøring dess bedre oppfattelse Hver gang vi berører noen, kommuniserer vi

Pedagogisk utredning av syn og hørsel – og taktil sans Lær deg om barnets normale syns-/hørselsutvikling og bruk denne kunnskapen som bakgrunn Innhent all mulig bakgrunnsinformasjon Observasjon og tolkning av barnets syns-/ hørselsatferd i utforskning og orientering og i samspill og kommunikasjon Bruk video Finn ut hva slags (test)materiale du kan bruke, ofte må du lage ditt eget. Jobb tverrfaglig Utredningen skal peke på tiltak i miljøet.

Anbefalt litteratur om mdbhet Karen Andersen, 2005: ”Synsvansker hos døvblindfødte”.Nordisk vejleder nr. 45. NUD, Dronninglund, Danmark. Karen Andersen og Inger Rødbroe, 2000: ”Identification af medfødt døvblindhet. Et diagnosticeringsmateriale.” Videnscenter for døvblindfødte, Aalborg. Anne Nafstad og Inger Rødbroe, 1999: At skabe kommunication med døvblindfødte. Nordisk vejleder nr 24, NUD, Dronninglund, Danmark. Gunnar Vege m.fl., 2006: ”Spor”. Video fra Andebu døvblindesenter. Inger Rødbroe og Marleen Janssen, 2006: Communication and Congenital Deafblindness (4 booklets in progress).VCDBF/Viataal, St. Michielsgestel, The Netherlands. Inger Rødbroe, 1998 (revidert 2003): ”Audiologi”. Nordisk vejleder nr 42, NUD, Dronninglund, Danmark.