6. Fra Yangzhu til Zhuangzi (Chuang-tzu) og Laozis (Lao-tzus) Vei Pensum: - Graham 170-235 - Sommer 71-83

Finnes det EN daoisme? Filosofisk daoisme daojia 道家 kontra Religiøs daoisme daojiao 道教

Finnes det kun EN Vei? Vei = dao 道

Tre viktige ”daoistiske” tekster: Zhuangzi 庄子 Laozi 老子 (Daodejing 道德经) Liezi 列子

De seks filosofiske skoler klassifisert under Han dynastiet: Ru (儒) Konfusianisme Mo (墨) Mohisme Ming (名) Sofisme Fa (法) Legalisme Dao (道) Daoisme (Taoisme) Yinyang (阴阳) Yinyang-skolen

Historisk oversikt over ”skoler” Krigende stater Qin Han 221-206 206-140 140-200 vt 1. Ru: Konfusius -> Mengzi -> Xunzi Stats-konf. Yang Zhu -> Zhuangzi -> senere ”skole” 2. Dao: Laozi -> Huang-Lao Rel.daoisme Den gule keiser 3. Fa/Legalistene: Hanfei++ Hanfei/Li Si 4. Yinyang 5. Ming/Sofistene 6. Mo: Mozi -> senere Mohister Synkretisme

Tilknytning Laozi/Zhuangzi? Daoismen under Han var knyttet til Huang-Lao. Zhuangzi ble klassifisert under Dao, selv om den hadde lite med Laozi og Huang-Lao å gjøre. Først etter Han-dynastiets fall ble Zhuangzi viktig i den (religiøse) daoistiske tradisjon. Allikevel noen felles trekk ved disse 2(3) “daoistiske” tekster; mennesket har fjernet seg fra den spontane Vei. Viktig forskjell på Zhuangzi og Huang-Lao er forholdet til døden.

Boka Zhuangzi 庄子

Fem deler av Zhuangzi 1) Zhuangzis egne skrifter (7 første kap.) (Kan betraktes som en antologi) 1) Zhuangzis egne skrifter (7 første kap.) 2) Tekster knyttet til skolen etter Zhuangzi 3) Primitivistiske kapitler fra 209-202 fvt. 4) Yangistiske kapitler fra ca. samme tid 5) Synkretistiske kapitler fra 2. årh. fvt.

Zhuangzi (ca. 369-286 fvt.) Zhuangzi 庄子 Zhuang Zhou 庄周

Fremtredende trekk humor latterliggjøring av logikk (Fiskenes gleder) poesi glede over naturen unyttighetens verdi brudd med begravelsesritualene lyrisk og ekstatisk anerkjennelse av døden

Zhuangzis kone dør Zhuangzis hustru døde og Huizi gikk for å kondolere. Han fant Zhuangzi sittende på huk og syngende, mens han slo takten på en leirbolle. Huizi utbrøt: En som du har levd sammen med, og som har oppdratt dine sønner og slitt seg ut, er nå død. Får det ikke være nok at du ikke gråter? At du nå sitter og synger og slår på bollen, er ikke det å gå for langt? Zhuangzi svarte: Nei, det er det ikke. Da hun døde, kunne jeg vel ikke annet enn å bli berørt. Men så tenkte jeg over at hun opprinnelig ikke hadde noe liv. Ikke bare at hun ikke hadde noe liv, for hun hadde heller ingen form. Ikke bare at hun ikke hadde noen form, for hun hadde heller ingen livskraft. Skjult i en konturløs tilstand foregikk det en forvandling, og hun fikk livskraften. Livskraften forvandlet seg og hun fikk form, formen forvandlet seg og hun ble født, og nå er hun igjen blitt forvandlet og er død. Dette er som årstidenes gang – vår, høst, vinter og sommer. Nå er hun falt i søvn i det store huset. Hvis jeg skulle jamre og gråte, ville jeg anse meg selv som en som ikke forstod skjebnen. Derfor avholder jeg meg fra det.

Utvalgte sitater fra Zhuangzi

Avvisning av fornuften

Zhuangzi s. 110

Zhuangzi s. 111

Zhuangzi s. 112

Zhuangzi s. 115

Zhuangzi s. 117

Zhuangzi s. 127

Zhuangzi s. 177

Zhuangzi s. 117-18

Det unyttiges verdi

Zhuangzi s. 157

Zhuangzi 150-51

Zhuangzi s. 152

Zhuangzi s. 153

Zhuangzi s. 154

Spontanitet ziran 自然 budeyi 不得已

Zhuangzi s. 132-33

Kokken Ding

Zhuangzi s. 172-73

Streife fritt xiaoyaoyou 逍遙遊

Zhuangzi s. 93

Zhuangzi s. 95-96

Speil “Mennesker speiler seg ikke i rennende vann, men finner sitt speilbilde i stille vann.” “Det Fullkomne menneske bruker sitt sinn som et speil. Ingen ting blir fulgt når de går ut, ei heller blir de mottatt når de kommer. Han reflekterer det som kommer og holder intet tilbake. Slik er han i stand til å overvinne alle ting uten å bli skadet.” “Hvis speilet er klart, vil ikke støvet feste seg. Hvis støvet fester seg, er det fordi speilet ikke er klart.”

Fjerne skillet mellom drøm og virkelighet for å få innsikt

Zhuangzi s. 130

Sommerfuglen

Zhuangzi s. 125-26

Veien og Karakterstyrken dao 道 de 德

Zhuangzi s. 170

Døden en frigjøring fra selvet og en retur til ens opprinnelse

Zhuangzi s. 187-88

Laozi på oksen

Laozi (3.årh. fvt.?) Laozi 老子 Lao Dan 老聃 Li Er 李耳 Li Dan 李聃

Konfusius forteller om Laozi Jeg vet at fugler kan fly, fisker kan svømme og dyr kan løpe. Det som løper, kan fanges i feller. Det som svømmer, kan fanges i garn. Og det som flyr kan bli skutt. Når det gjelder dragen, vet jeg ikke hvordan den rir på vinden og skyene og stiger til himmels. Laozi, som jeg møtte i dag, er vitterlig som en drage. (Shiji)

Forfatter av en bok Passvokteren sa: “Du skal snart trekke deg tilbake. Gjør ditt ytterste for å skrive en bok for meg.” (Shiji)

Boka Daodejing/Tao te ching Tao te king 道德经

Mawangdui-tekst

Poetisk ikke filosofisk Ikke illustrasjoner på abstrakt tenkning, men tenkningen selv. (Graham)

Frykten Hvordan en liten person og en liten stat kan overleve i en verden av krigende stater. - Statsmannskunst?

(Ånde)kraften qi 气 Man må harmonisere seg med denne kraften for å sørge for at alt er naturlig (som det er i seg selv - ziran 自然).

Daodejing vers 1 Det Dao som kan Dao’es (nevnes/følges), er ikke det konstante Dao 道可道非常道 Det navn som kan nevnes, er ikke det konstante navn 名可名非常名 Det som er uten et navn, er Himmel og Jords begynnelse 無名天地始 Det som har et navn, er alle tings mor 有名萬物母 Derfor kan den som konstant er uten begjær skue Daos subtile dybder 常無欲觀其妙 Og den som har et sinn fyllt av begjær vil kunne skue den retning det tar 常有欲觀其徼 Disse to har samme kilde, men ulike navn 此兩者同出而異名 og kalles i fellesskap for ‘Mørke’ (mystisk) 同謂之玄 Det mørkeste av det mørke 玄之又玄 er porten til det subtile i alle ting 眾妙之門

Daodejing vers 32 Dao som evig og uforanderlig vesen har ikke noe navn. Enda så uanselig det er i sin opprinnelige enkelhet, er det ingen i hele verden som våger å tilby det sin tjeneste. Hvis en fyrste eller konge kunne gripe det og holde det, ville alle av egen drift underkaste seg ham. Himmel og jord enes om å sende ned den liflige dugg, som således når frem overalt av egen drift, uten å bli rettledet av noe menneske. Så snart Dao går over til handling, har det et navn. Så snart det har dette navn, finner menneskene hvile i det. Når de vet hvordan de skal finne sin hvile i det, er de frigjort fra all frykt for feil og forvillelse. Dao står i samme forhold til den vide verden som de store floder og hav til dalenes elver.

Daodejing vers 21 Egen tomhet, krever Dao, må vi verne om på veien. Dao i sitt innerste vesen kan ei fattes, ei fornemmes, ikke gripes, ei bestemmes, men i alle ting det gjemmes. Kan ei formes til et bilde, men er altets kraft og kilde, Kan ei skues av vårt øye, men har sannhet fra det høye. Alt av sannhet vil du finne i dets vesens dype grunn. Slik var det i slektens minne, slik det er i denne stund. Aldri vil dets navn forsvinne. Hvordan vet jeg at det er slik med alt det vakre i verden? Nettopp gjennom dette Dao.

Det svake (B) fremfor det sterke (A) A B Noe Ingenting Gjøre noe Gjøre ingenting Kunnskap Uvitenhet Mannlig Kvinnelig Full Tom Over Under Foran Etter Bevegelse Stillstand Stor Liten Sterk Svak Hard Myk Rak Kroket

Daodejing vers 26, 46 Tyngde er roten til letthet, ro er bevegelsens herre. (vers 26) Slik går det til at det verdige har sin rot i ydmykheten og at det opphøyde finner sin grunnvoll i det lave. (vers 46)

Daodejing vers 76 Når mennesket kommer til verden, er det mykt og svakt. Når det dør, er det hardt og sterkt. Slik er det med alle ting. Trær og planter er i den første tiden bløte og skjøre. Når de dør, er de tørre og visne. Således er hardhet og styrke dødens følgesvenner, mykhet og svakhet er livets følgesvenner. Derfor seirer aldri den som stoler på sin styrke, og et tre innbyr til å bli felt. Og derfor har det faste og sterke sin plass nederst mens det myke og det svake har sin plass øverst.

Daodejing vers 10 Tar man sine livsånder inn under streng tukt og gjør dem til sine tjenere, kan man bli fri for begjær som et nyfødt barn.

Daodejing vers 55 Den som til fulle har opptatt i seg Daos særpreg, er som et lite barn. Giftige insekter vil ikke stikke ham, ville dyr vil ikke gå løs på ham, rovfugler vil ikke slå ned på ham. Barnets ben er svake og dets sener myke, men dets grep er fast. Det kjenner ennå ikke til foreningen mellom mann og kvinne, og likevel kan det gi uttrykk for sin manndom. Det viser at dets legemlige anlegg er fullkomne. Hele dagen kan det skrike uten å bli plaget av heshet. Det viser den fullkomne harmoni i dets vesen. […] Når tingene er blitt sterke, begynner de å eldes, og det må sies å være i strid med Dao. Alt som er i strid med Dao, vil gå til grunne.

Vannet som metafor

Daodejing vers 8 Virkelig storhet har mye til felles med vannet. Vannet har nemlig den utmerkede egenskap at det er til gagn for alt og alle, men likevel søker å innta den laveste plass uten å gjøre krav på ære. Derfor kan det tjene som et bilde på Dao.

Daodejing vers 78 Ingen ting i verden er bløtere og svakere enn vann, og likevel er ingen ting mer virksomt når det gjelder å angripe ting som er faste og sterke. Det kan ikke erstattes med noe annet. Hele verden vet at det myke vinner over det harde og at det svake vinner over det sterke, men likevel er ingen i stand til å leve etter det.

Ikke-eksistens fremfor eksistens

Daodejing vers 11 Hjulets tredve eiker samles i et nav, men det er hullet i navet som gjør at vognen kan kjøre. Leire formes til kar, men deres nytte bestemmes av hulheten. Dører og vinduer settes opp for å gjøre et hus beboelig, men det er tomrommet i dem som er det viktigste. Således kan man si at tingenes materielle substans er en fordel, men det som bestemmer deres brukbarhet er det ikke-eksisterende.

Laozi 11 ill.

Fluktuasjon mellom ytterpunkter (også som den svakes taktikk)

Daodejing vers 36 Tøm ditt bryst, og så du pusten trekker. Styrk først det som du etterpå svekker. Oppreis det som du vil slå i støvet. Gir du ei, så kan du ei berøve. Dette er å virke ved å blende sitt lys. Det myke vinner over det harde og den svake over den sterke.

Daodejing vers 64 Det som er i ro, er lett å gripe. Det som ennå er i sin spede begynnelse, er det lett å ta forholdsregler mot. Det som er sprøtt, er lett å bryte i stykker. Det som er lite, kan lett jages vekk. Derfor bør man skride inn før en sak kommer til syne som en virkelig sak; orden bør sikres før uorden har vist seg.

Daodejing vers 7 Himmel og jord består evig. De er evige fordi de verken har frembrakt seg selv eller er til for egen skyld. Nettopp derfor kan de bestå evig. Slik er det også med den vise. Han setter sin egen person i annen rekke, derfor finner man ham alltid på fremste plass. Han prisgir seg selv, derfor blir han bevart. Er det ikke nettopp fordi han er fri for selviske mål at han kan virkeliggjøre sine dypeste lengsler?

Daodejing vers 77 Kan ikke Himmelens Dao sammenlignes med det som skjer når man spenner en bue? Den del av buen som var høyest, blir senket, mens den laveste del blir trukket oppover. Slik forminsker Himmelen der hvor det er overflod, og utfyller der hvor det er for lite. Det er Himmelens vei å minske overflod og utfylle mangler. Men slik er ikke menneskets vei. Det tar fra dem som har for lite og øker sin egen overflod. Hvem kan ta av sin egen overflod og bruke det til å tjene alle under himmelen? Det kan bare den som har Dao [nemlig den vise]. Derfor virker den vise uten å berømme seg selv av det, han innlegger seg fortjenester uten å hvile i dem, han ønsker ikke å prale med sine fortrinn.

Ikke-handling Himmelen følger en spontan prosess, mens mennesket søker å handle med hensikt. Vismannen søker å følge himmelens spontane, uvirksomme Vei.

Daodejing vers 37 Dao er alltid uvirksom, og likevel lar det intet ugjort. (道常无为而无不为) Hvis fyrster og konger var i stand til å fastholde det, ville alle ting bli forvandlet av seg selv.

Daodejing vers 57 Intet gjør jeg, men mitt folk forandres. Stillhet elsker jeg, mitt folk forbedres. Sine saker må det selv få styre og dets rikdom blir kun stadig større. I mitt indre har jeg ingen attrå og mitt folk går selv, ved egen iver, mot det enkle og opprinnelige.

Daodejing vers 3 Ved ikke å begunstige de evnerike, avholder man folket fra skinnsyk kappestrid; ved ikke å sette stor pris på sjeldne ting, avholder man folket fra tyveri; ved ikke å la det se slikt som vekker begjær, holder man sinnet fritt for uro og forvirring. Tomt gjør han hjertet, men magen han mesker. Bena han styrker, viljen han svekker. Bestandig søker han å holde folket borte fra kunnskap og begjær. Den som har kunnskap, hindrer han i å handle. Ved således å utøve ikke-virksomhet, gjør man sitt styre helt virksomt.

Men hva handler boken EGENTLIG om?