Drammen 15.12.07. | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Fylkesmannens rolle i det boligsosiale arbeidet
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
© Bergen kommune TETT PÅ •Tett individuell oppfølging, et nasjonalt forsøk i perioden 2006 – 2008, knyttet til Handlingsplan mot fattigdom som sikter seg.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
Tema for presentasjonen.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Tillitspersonforsøket i Drammen Kommune. Formål med tillitspersonforsøket Prøve ulike modeller og metoder for oppfølging Fremme sosial inkludering og.
Økonomiplan Presentasjon av rådmannens forslag i bystyrekomiteen 9. november 2011.
Joachim Bjerkvik
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Et inkluderende arbeidsliv - en utnyttelse av individets ressurser Statssekretær Jan Erik Støstad Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. mars 2007.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
EN BEDRE HVERDAG MED GOD HABILITERING Stjørdal, november 2009 av Grete Müller.
Endring gjennom ledelse. Politisk styring Vekst og utvikling for barn, unge og familier Politisk styring, gjennom budsjett, lovverk, styringsbrev.
Bufdirkonferansen Før – stue bort - På høy tid at barna selv blir spurt ”Jeg har satt meg fore å endre på at voksne diskuterer hva som er best.
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Nasjonal rusmestringskonferanse
Det regionale helseforetaket sin kvalitetsstrategi - Helse Vest RHF
Flyktningkonferansen 2008
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
1 Selvorganisert selvhjelp våre helse – ansvar og muligheter.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Boligsosialt arbeid Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke og bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig” er regjeringens strategi for.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Soning som helsebringende tiltak Avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen Bergen 13. mai 2008.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
HUSBANKENS VIRKEMIDLER
Tvang eller frivillighet
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Ny strategiplan mot hiv
Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram fase 1 Kommunestyret 3
Sosialtjenesten i Bergen
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Opptrappingsplan for rusfeltet ≡ «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor.
”Alle skal bo trygt og godt” Fylkesmannen i Troms v/ rådgiver Eva Angell
Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG
Helse- og omsorgstjenester
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG SØVNKURS
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
Veien videre – oppfølging fra sentrale myndigheter
NAV mulighetenes marked
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Nasjonal rusmestringskonferanse
KBL Boligkonferanse, Sarpsborg 29
Utskrift av presentasjonen:

Drammen

| Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap om sosial- og helsetjenesten, gi råd og veiledning om strategier og tiltak over overordnede myndigheter og tjenestene  Iverksetterrollen Iverksette vedtatt sosial- og helsepolitikk  Forvalterrollen Administrere og fortolke sosial- og helselovgivningen

| Direktør Assisterende direktør Folkehelse og levekår Helseøkonomi og finansiering Spesialist- helsetjenester Primær- helsetjenester Psykisk helse og rus Sosiale tjenester Administrasjon Syv divisjoner, 33 avdelinger og ca 450 ansatte

| Formålet med de sosiale tjenestene er å;  fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer  bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre

| Den sosialfaglige forankring i sosialtjenesteloven  Forebygging (§3 – 1)  Samarbeid og samordning (§3 - 2)  Råd og veiledning (§4 – 1) (inkl økonomi- og gjeldsrådgivning)  Individuell plan v/ omfattende og langvarige behov (§4 – 3a i Stlv, §15 i Nav-loven, samt helselovgivningen)  Bolig til vanskeligstilte (§3 – 4) og midlertidig bolig (§4 – 5)  Oppfølgingstjenester (§4 – 2)  Hjelp til selvhjelp (§5 – 1)  Bruk av vilkår (§5 – 3)  Kvalifiseringsprogrammet (§ 5A)  Rustiltak med råd og veiledning og hjelpetiltak (kapittel 6)  Rådføre seg med brukeren (§8 – 4)

| MÅL: Tjenester av god kvalitet Dette innebærer at tjenestene er:  Er virkningsfulle  Er trygge og sikre  Involverer brukere og gir dem innflytelse  Er samordnet og preget av kontinuitet  Utnytter ressursene på en god måte  Er tilgjengelige og rettferdig fordelt

| Boligsosialt arbeid  Begrepet ”Boligsosialt arbeid” henviser til at framskaffelse av boliger og nødvendige tjenester for å øke den enkeltes forutsetning for å mestre en bo- og livssituasjon må sees som en helhet

| Fokus på oppfølgingstjenester  Primært forankret i sosialtjenestens kap 4  Vedtak på tjenestene og i sammenheng med andre tjenester.  Sikre brukernes rettessikkerhet.  Sikre brukerinnflytelse på system og individ nivå  Midlertidig bolig en skal- tjeneste.  Viktig at midlertidighet ikke blir varighet, samt kvalitet på tilbudet.  Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte.

| Individuell plan For den enkelte med behov for langvarige og sammensatte tjenester : - Strukturering av tilværelsen - Å bli sett - Å bli trodd - Ta ansvar - Noen forventer noe av deg - Ikke skuffe andre - Gir motivasjon til ikke å gi opp - Legge inn en innsats - Individuell plan peker framover - Bistand i å legge en plan for et helhetlig tilbud

| Tilskudd som virkemiddel Oppfølgingstjenester i bolig:  Tilskuddet videreføres  Fylkesmannen forvalter tilskuddene  Kriterier for tilskudd 2008:  Tidligere kriterier opprettholdes  Økt fokus på varig bolig, brukermedvirkning (IP) og vedtak på tjenestene  Tilskudd til boligsosialt arbeid behandles parallelt med søknader på rusområdet i møter med Fylkesmannen.  Husbankens kompetansetilskudd og direktoratets tilskudd tilpasses og samordnes i størst mulig grad

| Tilskudd forts. Psykisk helse:  Ca 2.9 milliarder i tilskudd til kommunene  I perioden er det årlig bevilget 52 mill. kroner per år til storbysatsingen  Mennesker med omfattende og sammensatte behov  Bestilling i budsjett 2007; kartlegge brukergruppa og tilbudene

| Opptrappingsplan for rusfeltet  styrke bruken av IP  Økt brukerinnflytelse  Bedre samordning av statlige tilskuddsordninger og kompetansetiltak  Kommunene i større grad se sammenhengen mellom rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse  Samarbeid med KS for å utvikle fleksible tjenester og bidrar til individuell veiledning av brukerne  Helhetlig kvalitetsutvikling og opplæring i internkontroll  Nasjonal strategi for tidlig intervensjon  Styrke kommunenes lavtersksel og oppsøkende virksomhet  Tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten  Egne rusrådgivere hos Fylkesmannen  Ca 100 mill i tilskudd LAR,LAV og Styrk