Hvordan lærer bønder i Oppland? Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet i Oslo Landbrukshelg – Øyer 31.januar

Bakgrunn Oppland fylkeskommune skal sammen med partnere gjennomføre RULL 2 med ulike delprosjekt, ett av de er: – “Hvordan lærer bønder i Oppland” som et forposjekt Resultatene skal inngå i en kompetansestrategi for landbruket i Oppland

Arbeidsoppgaver Ønsker å kartlegge hvordan læring og kompetanseheving foregår i praksis Intervjuer hjemme hos omkring 30 bønder Tre typer næringer/geografier: – Melkeprodusenter i Gudbransdalen – Sau-geit i Valdres – Planteprodusenter på Toten/Hadeland (intervjuer i februar) – Vil i dag hovedsakelig snakke med utgangspunkt i intervjuer med melkeprodusenter. – Kommer en rapport fra prosjektet i mars

Faglig tilnærming Personlige intervjuer med fyldige beskrivelser av læringspraksiser Læring foregår relasjoner med nærtstående, naboer, rådgivere, kolleger og på andre arenaer Praksisnær og sosialt forankret læring i samhandling med andre

Struktur Faglig tilnærming Hvordan bønder lærer vil bli drøftet med utgangspunkt i: – Personlige egenskaper – Familie og nærstående – Naboer og betydningen av bygda – Faglitteratur – Læring i prosjekt

Personlige egenskaper Bondens holdninger, motivasjon, engasjement og kompetanse er nødvendige betingelser for læring Hansen (2013) har tidligere vist at formell kompetanse i form av utdanning har betydning for lønnsomhet i melkeproduksjon

Utdanning og lønnsomhet

Resultater fra mine intervjuer

Mine intervjuer peker på: Noen nyanser basert på mine intervjuer: – Motivasjon og holdninger er ikke statiske hos den enkelte, de endrer seg over tid og med livssituasjon – Yngre bønder med småbarn og utearbeidende partner står i en krevende tidsklemme – kan gå ut over motivasjon – Eldre bønders motivasjon kan være avhengig av om egne barn vil overta driften eller ikke

Kompenserende strategier Enkelte melkeprodusenter kan nå gode resultater uten grunnleggende landbruksutdanning De har en annen utdanningsbakgrunn som f.eks tømrer, ingeniør, høgskolekandidat, rørlegger De har kompensert for manglende formell kompetanse ved å: – Være meget aktive kursdeltakere i en første fase – Holde god kontakt med kunnskapsrike naboer – Bruke rådgivere fra Tine, Nortura, NLR, banker, regnskapsfirma etc. meget aktivt

Familie og nærtstående Emosjonell aksept og praktisk støtte fra partner er avgjørende for motivasjon Må ikke undervurdere betydningen av foreldre på 70+ som i en rekke tilfelle gjør en stor innsats For noen er det de lærte av faren ansett som den viktigste kilden til kunnskap

Betydningen av bygda Mange av intervjuene er gjort i hva som regnes som sterke melkeproduksjonsbygder Det er imidlertid ikke uten videre lett å peke på hva det betyr å være del av et sterkt miljø

Betydningen av bygda II Mange produsenter gir grunnlag for et aktivt produsentlag både faglig og sosialt (i regi av Tine) God tilgang på veterinærer, f.eks 5 stk i Lesja Mange dyktige naboer å diskutere fag med Uformelle møteplasser – f.eks når en er på Felleskjøpet og handler, kan gi en verdifull fagprat

Problemer i nærmiljøet Det finnes eksempler på at miljøet i bygda ikke tillegges noen, eller til og med en negativ betydning Flere informanter peker på at de jobber i ei samdrift som fungerer godt, de forholder seg ikke til naboer eller andre produsenter i bygda utover det. I enkelte bygder er det så få melkeprodusenter igjen at en ikke lenger kan snakke om et miljø

Janteloven En informant pekte på at miljøet i bygda for hans del var negativt. Janteloven ble brukt mot ham– bygdefolket mente han var blitt for stor Jeg spurte en stor produsent i en annen bygd om det var akseptert å være stor i bygda hans? – Svar: “Ja det er greit å være stor bonde. Folk i bygda veit at en ikke tjener mye penger på å være stor bonde – så derfor er det greit.”

Fagblader Fagblader er viktig! Fagblader leses og studeres, har en betydning for læring fullt på høyde med andre kilder For melkeprodusenter er særlig tidsskriftet Buskap viktig, dernest Norsk landbruk og Bedre gårdsdrift Produsenter forholder seg ulikt til tidsskrifter, noen leser de fra perm til perm og arkiverer det, andre nøyer seg med å bla igjennom

Rådgivere Tines rådgiverkorps og kvalitetssystemer er av avgjørende betydning for kompetansenivået hos melkeprodusentene NLRs rådgivere er likeledes viktige for grovforproduksjon – men de tillegges ikke like stor vekt av melkeprodusentene Melkeprodusentene har klare oppfatninger av Tine rådgiverne – mer nøytrale oppfatninger av NLRs rådgivere

Ujamn bruk av rådgivere Melkeprodusentene bruker Tines’ rådgivere ulikt: – Enkelte definerer utviklingsprosjekter og leier inn rådgivere for å løse problemer - kostnadene til rådgivning sees på som utgifter til inntekts ervervelse – Mange har Tines’ rådgivere på besøk en gang i året – kun den obligatoriske ene gangen i året – Noen ser på bruken av rådgivere kun som en utgift

Læring i prosjekt Prosjektbasert læring er viktig i mange deler av arbeidslivet – slik er det også for produsenter innen melk og sau Prosjektene det vises til her er større ombygginger med løsdrift og robot I planleggingsfasen er det en intens søken etter hvilke erfaringer som har vært gjort med ulike løsninger og ulike typer utstyr; studieturer, besøk på messer, bruk av rådgivere, diskusjon med kollegaer i bygda

Tolkning, spørsmål, tiltak

Betydningen av nettverk (Hansen 2013) Hansen peker på viktigheten av at bønder inngår i nettverk. Melkeprodusenter som diskuterer drifta med minst 10 andre produsenter har veterinærkostander som er ca ,- kroner lavere enn for en gjennomsnittlig besetning. Melkeprodusenter uten agronomutdanning klarer ikke å utnytte kunnskap de får gjennom nettverk like godt som de som har agronomutdanning. Dette tyder på at det er en positiv sammenheng mellom human og sosial kapital. Melkeprodusenter med god utdanning (human kapital) er bedre i stand til å utnytte det de lærer i sine nettverk (sosial kapital) direkte i produksjonen.

Svake nettverk? Få synes å være aktivt del av nettverk med 10 eller flere Hos mine informanter diskuteres drifta typisk med 3-4 andre; partner, en Tine rådgiver nå og da og et par naboer. – Dette samsvarer med gjennomsnittet i Hansens (2013) studie Unntak finnes, enkelte diskuterer ikke med noen andre, mens en informant var med i et nasjonalt nettverk bestående av forskere, veterinærer og svært dyktige bønder

Bedre kompetansetilbud -hva kan gjøres? Er problemet å bedre tilbudet av kompetanse i Oppland – eller å bruke den kompetansen som allerede finnes bedre? Følgende punkter kan diskuteres: – Underinvestering i rådgivning – Kurs og kompetansetilbudet – Styrke nettverk – Holdninger

Underinvestering i rådgivning For mange melkeprodusenter ser rådgivning som en kostnad i stedet for en mulighet Tine mener selv at det økonomiske resultatet innen melkeproduksjon ville ha vært bedre med mer bruk av rådgivere Hansen (2013) peker på en sammenheng mellom aktiv bruk av rådgivere og evne til å forebygge problemer hos melkeprodusenter Hansen (2013) peker på at bønder med landbruksutdanning er flinkere til å bruke rådgivere aktivt

Rådgivning Manglende kobling mellom hva bonden forventer og hva rådgiver kan levere? Noen rådgivere får svært godt skussmål – mens andre kommer dårligere ut Kan det være forskjeller i hvor gode rådgivere er til å kommunisere? Forskjellig mottakskapasitet hos bønder avhengig av utdanning og vilje til å lære Timepris hos rådgivere tynger mer for små enn store produsenter

Tiltak for økt bruk av rådgivere I mange næringer er det en underinvestering i innovasjon og kompetanseoppbygging Det lages politikk for å styrke innovasjon gjennom økt bruk av forskning I jordbruket er det støtteordninger for nybygging – men hva med drift? Kan en vurdere incentiv ordninger for bønder som etablerer utviklingsprosjekter med rådgivere?

Kurs Knapt noen av mine informanter savnet kurs, de finner kompetansetilbudet i Oppland godt Etablerte bønder er kresne med hvilke kurs de går på, skyldes at de har blandede erfaringer med foredragsholdere; – «Det eneste som var godt med kurset var kaffen» Nye bønder har en lavere terskel for å delta på kurs

Nettverk Det er godt faglig grunnlag for å si at produsenter som inngår i sterke nettverk har gode resultater Det er dessverre et (ukjent) antall produsenter som ikke deltar i noen nettverk Tiltak for å styrke nettverk og få flere til å ta del i de er derfor viktig Samhospitering hos naboer Obligatoriske ordninger tvinger alle med Landbrukshelga er et flott tiltak for å styrke nettverk Andre tiltak må diskuteres av dere……

Bruk kvelden og natta (?) til effektiv nettverksbygging Takk for meg!