Kapittel 16 – Renessanse og reformasjoner Europa – på vei ut av middelalderen Føydalisme – på retur Byer, borgerskap + konge – på frammarsj

Renessanse og reformasjonen – periode full av spenning og motsetninger i hele Europa overalt noe nytt på gang Med enkeltmennesket i sentrum Universitetet i Paris i middelalderen teologisk diskusjon – hvor mange tenner på en hest? Ikke delelig med 3, fornærmelse mot treenigheten Ikke delelig med 7, Gud skapte verden på 6, hvilte 1 viser kirkens makt i middelalderen kirken bestemte hva folk skulle tenke og mene

Renessansen og reformasjonen stadig flere utfordret ensrettingen i samf. 1500-tallet, reformatorer dukker opp Martin Luther Jean Calvin Felles: enkeltmenneskets direkte forhold til Gud, uavhengig av kirkens autoriteter Kunst og vitenskap økt vektlegging av enkeltinidividet Inspirasjon hentes fra antikkens kunstnere Vitenskapsmenn nysgjerrige på å forstå mennesker og natur, uavhengig av Bibelen. De observerte naturen, telte tenner

Begynte i Italia i senmiddelalderen (1300- og 1400-tallet) Renessansen Begynte i Italia i senmiddelalderen (1300- og 1400-tallet) resten av Europa – fram mot 1600 renessane – gjenfødelse av filosofi og kunst fra antikken hvorfor i Nord-Italia minnesmerkene etter den antikke kulturen var tydelig til stede en levende bykultur resten av Europa – mest bønder

1300-tallet de rikeste kjøpmennene i Europa på den tiden kjøpekraft til å betale for kunstnerenes arbeider 1300-tallet krisetid i Europa pest og kriger Guds straffedom? (ref. kap 8) kjøpmennene: mulig å nyte livet uten å fornærme Gud. De var gode kristne, men brukte penger på luksusvarer, god mat og kunst eksempel: selvportrett av kjente kunstnere symboliserte renessansens idealer om individet i sentrum personer malt med karakteristiske individuelle trekk renessanseidealtet - allsidig mennesker, mestret det intellektuelle, det praktiske og det kunstneriske

Leonardo da Vinci (1452-1519) slutten av 1400-tallet typisk renesansemenneske universalgeni studerte anatomi, fysikk, mekanikk, geologi, filosofi teknisk interesse: tegning av fly, fallskjermer, stridsvogner – alt langt forut for sin tid billedkunstner, musiker, dikter mest kjente maleri: Mona Lisa og Nattverden, to mesterverk slutten av 1400-tallet renessansens idealer sprer seg til Frankrike, Tyskland, Flandern og England første spirer til vitenskapelig tenkemåte før rennesansen: filsofer og teologer – jorden er sentrum i universet

Nikolaus Copernicus (1473 – 1543) polsk geistlig og vitenskapsmann hypotese: sola er sentrum i universet renessansens motsetninger nysgjerrighet og åpenhet overvåking og sensur Galileo Galilei (1564-1642) – støttet Copernicus’ verdensbilde. Fikk kirka mot seg. skrifter forbudet, satt i husarrest, tvunget til å si at jorda gikk ikke rundt sola! den kristne lære selvfølgelig ramme rundt tekning og kunst i renessansekulturen

humanismen dette nye og fornuftsbaserte og optimistiske menneskesynet men ny form for kristendom etablert blant intellektuelle i hele Europa middelalderen – ideal: trekke seg tilbake fra verden, isolere seg i kloster med bønn, skriftlesing og gudstjenester renessansemennesket forsøkte å forene antikkens filosofi og de kristne verdiene med søken etter materielle goder og ny vitenskapelig kunnskap humanismen dette nye og fornuftsbaserte og optimistiske menneskesynet begynte i det små hos en norditaliensk elite har vunnet et stadig større rom i vestlig kultur

Reformasjonen Martin Luther flertall av nordmenn i statskirka bekjenner seg til den evangelisk-lutherske konfesjonen norske kirke del av større gruppe trossamfunn protestantiske – røtter: reformasjonen på 1500-tallet skilte lag med den katolske kirken Martin Luther opprør mot autoritetene i 1517 slo opp 95 teser mot avlatshandelen på kirkedøra i Wittenberg avlat – kjøpe seg fri fra krikens botsstraffer med penger Luther gjorde mer enn å kritisere, han ville ha reform

Hvorfor fikk reformasjonen fotfeste? enkeltmennesket trenger ikke kirkens paver og geistlige for å lese, tolke og forstå Bibelens budskap viktigste: en vei til frelse – tro på Guds tilgivelse for sine synder. Forkastet tanken om at gjerninger var et middel til å oppnå Guds vennskap. Hvorfor fikk reformasjonen fotfeste? viktigste trinnet i Luthers opprør 1519 – i et disputas (offentlig ordskifte) presset til å si at paven og kirkemøtene kunne ta feil 1521 – paven forkynte ekskommunikasjon Luther ble utstøtt av kirken

begynte på 1300-tallet i Italia Renessansekunsten begynte på 1300-tallet i Italia storhetstid i bildende kunst på 1400- og første del av 1500-tallet i hele Europa kjennetegn: menneskeliggjøring mer levende mennesker enn i middelalderkunsten motiver overveiende religiøse, men det vakre hadde en egenverdi ligner på utvikling i gresk kunst og kultur renessanse betyr gjenfødelse fant sine idealer i antikk kunst og kultur se tre kunstverk i boka på s. 198

Det tysk-romerske riket: Karl 5 viktigste hersker i Europa da tysk-romersk keiser, katolikk Det tysk-romerske riket: Tyskl, Ned, Bel, Sveits, Østerr, Tsjekkia, del av N-It lappeteppe av større og mindre fyrstedømmer liten gruppe fyrster, kurfyrstene, rett til å velge keiser keisermakt svært avgrenset keiser, fra slekten Habsburg, selv fyrster over store landområder Karl 5 hadde som fyrste Østerr, Tsjekkia, Bel, Ned + Ungarn, Nord-Italia og Spania utenfor

Karl 5 jobbet systematisk med å bygge ut sentralmakten i keiserriket de mindre fyrstene – ønsket løsere felleskap med mye handlingsrom Luther bodde i Sachsen fyrst Fredrik den vise – så at Luther kunne brukes i maktkamp mellom fyrster og keiser tok i 1521 Luther under sitt vern. Satte i gang med å utforme ny og selvstendig saksisk kirke Luther ansvar for lære, liturgi og organisasjon Fredrik den vise ansvar for øk. grunnlag, ble leder for kirke den første lutherske statskirken var nå på plass

Karl 5. forsøkte flere strategier andre fyrster fulgte etter katolske kirke i Danmark og Norge avskaffet i 1536 erstattet av statskirke under kongens vern samme skjedde i Sverige og Finland Nord-Tyskland småfyrsten tok katolske kirkes eiendommer og gjorde seg til herrer i eget hus Lutherhdommen – aktivt brukt til å styrke småfyrstene og å svekke keisermakten keiseren bestemte seg for å stanse utbredelsen av den nye læren Karl 5. forsøkte flere strategier

Karl 5. over på militær linje fram til 1530-åra politiske og militære midler fyrstenes svar: etablering av Det schmalkaldiske forbund mål: verne egne interesser teologiske forhandlinger nesten dialog lutheranere og katolikker kirkemøte i Trento i Nord-Italia i 1545 innkalt av Paven, som motarbeidet Karl 5 Karl 5. over på militær linje førte krig mot de protestantiske fyrstene førte ikke fram freden i Augsburg i 1555 keiseren måtte anerkjenne de lutherske kirken opprettet i småfyrstedømmene innenfor det tysk-romerske riket

småfyrstene hadde to gode forbundsfeller og hjelpere den katolske franske kongen støttet aktivt de lutherske opprørerne i Tyskland den muslimske tyrkiske sultanen Suleiman det tyrkiske (osmanske) riket var i framgang da herredømmet over hele sørkysten av Middelhavet, flåteovertak – drev med sjørøveri og plyndring i Spania, Frankrike og Italia tok det meste av Ungarn av Karl 5. i slaget ved Mohacs i 1526 tyrkiske tropper i Wien høsten 1529

En reformasjon – eller mange ? Luther hadde mange små og store forgjengere Jan Hus, tsjekker, fordømt av kirkemøte i Konstans i 1415 Ulrik Zwingli (1485-1531), sveitser, fikk betydelig oppslutning i Sveits Henrik 8.(1491-1547), konge i England, gjorde seg til overhode over kirke og brøt med Roma i 1534. teologisk plassert mellom katolisisme og protestantisme neste store protestantiske konfesjonen etter den lutherske den reformerte - kalvinister

Jean Calvin (1509-1564) de reformerte overtok hver menighet en prest til religiøse oppgave styrte ellers seg selv gjennom råd av «eldste» rep. for menighetene møttes til synoder beslutningsorganet for det større kirkesamfunnet kirken svært selvstendig overfor de verdslige myndighetene de reformerte overtok etter Zwingli i Sveits, i deler av Sør-Tyskland og Tsjekkia, dominerende i nordlige deler av Nederland og Skottland. Stor utbredelse i Frankrike, hvor de ble kalt hugenotter.

reformasjon i den katolske kirke motreformasjonen – svar på protestantisk utfordring kirkemøtet i Trento 1545-63 skjerpet krav til opplysning og disiplin i presteskapet spanske kirken strammet opp allerede på slutten av 1400-tallet åndelig blomstringstid på 1500-tallet 1540 – Ignatius Loyola grunnlegger jesuittordenen nytenkende og militant kraft. Fikk vesentlig rolle i forkynning, utdanning og misjon beundret og hatet i og utenfor den katolske kirke

Hat – eller sameksistens? toleranse og sameksistens, eller ensretting og tvang? freden i Augsburg i 1555 keiseren aksepterte den lutherske lære den som har makten bestemmer religion for området de 300 småfyrstene valgte religion for sine 2/3 av Tyskland var da protestantisk Trettiårskrigen i 1618-1648 siste oppgjør mellom keiser og de protestaniske småfyrstene Westfalen-freden i 1648 den reformerte kirke også godtatt.

katolske stater i Sør-Europa protestanter forfulgt minoritet særlig i Spania inkvisisjonen – egen domstol til å dømme vranglære protestantiske stater i England, Danmark-Norge og Sverige streng straff for å ha avvikende tro Nederlandene – nordlige provinser kalvinister selvstendige etter harde kamper i 1579 suveren stat i 1648 likevel katolsk folkegruppe som ble tolerert

Amsterdam – fristed for protestantiske og jødiske flyktninger fra Sør-Europa Frankrike kalvinismen stor oppslutning mot midten av 1500-tallet Hugenottene stod sterkt kontrollerte hele byer, støtte fra deler av adelen som hadde militærmakt 1562-1598 borgerkrig i Frankrike Hugenotten Henrik av Navarra fransk konge i 1590 gikk over til katolisismen Ludvig 14. – tok i 1685 alle rettighetene fra hugenottene, som de hadde oppnådd i 1598 mange hugenotter forlot da Frankrike Etter 150 års konflikter stabiliserte situasjonen seg i Europa. Fyrsten valgte for sine folk.

c c

c c

c