Kapittel 5. Middelalderen i Europa

Presentasjon om: "Kapittel 5. Middelalderen i Europa"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 5. Middelalderen i Europa
BOKMÅL Kapittel 5. Middelalderen i Europa Elevene skal kunne – presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder Påbygging

2 Middelalderen – periodisering
Tidlig middelalder: 500 til 1000 – Europa på defensiven: – Folketallet er lite – Angrep fra mange kanter – Små byer og lite handel Høymiddelalder: 1000–1300 – Europa på offensiven: – Handelen tiltar, og byene vokser – Selvtilliten øker i takt med veksten på ulike områder i samfunnet Senmiddelalder: 1300–1500 – Periode preget av folketapet på grunn av svartedauden. – På den positive siden blomstrer renessansekunsten i Italia og Nederlandene, og folk flest får høyere levestandard. Påbygging

3 Føydalsystemet: En modell som vi kan bruke når vi skal forsøke å forklare middelaldersamfunnet. Hvordan?  – Samfunnet var bygd opp hierarkisk, som en pyramide. – Kongen på toppen. For å sikre seg lojalitet kunne han låne ut jord til sine menn (feudum/len). – De som lånte jord, ble kalt vasaller og var forpliktet til å utstyre riddere og delta i forsvaret av kongen. – Domenejord: Godsherrens egen jord, som han drev selv. Bøndene måtte forplikte seg til å arbeide et visst antall dager på godset. Påbygging

4 Hvorfor føydalsystem? – Kongene manglet midler til å finansiere sine egen hærer. – Samfunnsordenen var innstiftet av Gud. – Frankerne under Karl den store bygde opp dette systemet først. – Målet var å bygge en sterk statsmakt, med en konge på toppen av føydalpyramiden. Påbygging

5 Høymiddelalderen 1000–1300 Hvorfor?
– Vendeplogen av jern gjorde flere områder dyrkbare, og jorda var mindre utsatt for utpining. – Utviklingen av bogtreet, som hindret at hesten ble kvalt, gjorde den til et viktig trekkdyr. – Rotasjonssystem hindret utpining av jorda. Treskiftebruk. Resultat:  – Økt vareproduksjon  – Befolkningsvekst  – Flere kunne arbeide utenfor jordbruket  – Byvekst og handel skjøt fart Påbygging

6 Maktkamp: Verdslig makt mot kirkemakt
– Paven: Ønsket full råderett over presteskapet og ville forfølge brudd på kristen lov. – Mente at kirken styrte i åndelige saker, mens kongen hadde autoritet i verdslige saker. – Frihet til å utnevne biskoper – investiturstriden. – Kongen: Ønsket kontroll med presteskapet og ville selv utnevne biskoper. Påbygging

7 Svartedauden – Byllepest fra Asia som herjet i Europa 1346–1350.
– Kom på toppen av en jordbrukskrise som hadde vokst siden begynnelsen av 1300-tallet. – Svartedauden reduserte befolkningen i Europa med mellom 30 % og 50 %. – Mange mente at pesten var en straff fra Gud. – Reduksjonen i folketallet førte til mangel på arbeidskraft. – Adelen måtte gi bøndene bedre vilkår til gjengjeld for arbeidskraften deres. – Resultat: Maktforholdene i samfunnet endret seg. Bøndene fikk det noe bedre. Påbygging