Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pasient- og brukerombud i Hordaland Rune J. Skjælaaen
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
2 Leseferdigheter og lesevaner
De dårige følelsene. Veiene ut..
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
-ikke bare for zippylæreren…
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Psykiske utfordringer ved MS
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring.
Hjernens administrerende direktør Eksekutive vansker ved ADHD
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
Aggression Replacement Training
Barnevernsbarns erfaringer- utdanning og helse
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Mangfold og fellesskap
Anne-Berit Imerslund rådgiver Regionsenteret for døvblinde
I FOKUS En bok om observasjonsarbeid i skolen
Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Ungdomsrollen i dagens samfunn Elisabeth Backe-Hansen NOVA.
Jarl Formo: IKT i førskolealder UiA IKT I FØRSKOLEALDER: Fokus på barn med spesielle behov OVERSIKT  Hvilke barn snakker vi om?  Behov for.
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
12 Reflekterende lesing.
Ett skritt foran 3 © Irène Johansson 1 Metoden Ett skritt foran Kursmøte 1-2.
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
-ikke bare for zippylæreren…
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
HelART i Ulåsen barnehage
Lederstil og Motivasjon.
De ansatte opplever å bli hørt og anerkjent, og føler dermed trygghet og lojalitet. Bedriften får utnyttet unik kompetanse. Økt bevissthet til HMS-arbeidet.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Lek og Læring i barnehagen
Sosial kompetanse Sosial kompetanse er kanskje det viktigste vi kan gi barna våre når de er små. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre.
Hafjellseminaret våren 2012
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
WayBack 1 WayBack er en bro tilbake til samfunnet.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Barnas læringsmiljø Foreldrenes påvirkningsmuligheter Hanne Steen og Marit Brekke Lone skole 25.april 2016 Hanne Steen1.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
BOF Barneorientert familieterapi
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Asperger syndrom og ADHD
Relasjonskompetanse Bærebjelkene
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Oslo universitetssykehus Spesialsykehuset for epilepsi - SSE
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Fest & følelser Velkommen
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Venner & valg Velkommen.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider CP-konferansen 2015 Torhild Berntsen

Kjenne……. Betyr å bli seg bevisst – kan gi innsikt Våre sterke og svake sider er der, de blir ikke borte fordi om vi ikke kjenner til dem selv Er det alltid riktig å «finne seg sjøl»? Å vite om – øker følelsen av kontroll, stimulerer muligheter for å gjøre egne valg At andre velger – kan være i riktig….. Men valget bør skje på informert grunnlag Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag

Kjenne sine sterke sider…… Noe du er god i Noe du mestrer At du tar utfordringer At du tåler å ikke vite At du klarer å endre mål At du klarer å komme deg etter nederlag At du vet hva du ikke får til Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag

Kjenne sine svake sider……. Noe du ikke er god i Noe du ikke mestrer Ferdigheter du ikke vil bli spurt om: unngåelse Ikke komme opp av grøfta du har falt i: bli sittende fast i feil løsning Ikke overskue alternative muligheter Bli utsatt for at andre velger for deg Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag

Informert grunnlag Må kjenne til hva som er vanlig, ”normalt” Må kjenne utviklingsperspektivet – barn er ikke små voksne På hvilket alderstrinn kan vi forvente at barn har den bestemte ferdigheten Kjennskap til når skade inntraff – for barn med CP: før fødsel, under fødsel, rett etter fødsel

Når barnet ikke snakker Er det talevansker? Motoriske vansker? Dyspraksi? Eksekutive vansker? Er det forståelses-vansker? Perseptuelle/avkoding? Kompleksitet? Oppmerksomhet? Viktig å vite: fordi tiltakene må legges forskjellig opp avhengig av bakgrunn for vanskene For den enkelte: å vite hvorfor kan være bestemmende for valg Språk ofte styrke hos barn med CP

Et barn som roter og ikke har oversikt Visuospatiale vansker Rom-retning – d/b Større-mindre – mengde Sette opp mattestykker Sekvens – tallrekke Eksekutive vansker Dirigenten ikke på jobb Monitorering Planlegging Fleksibilitet Hva skal jeg bli? Tiltak avhengig av bakgrunn for vanske Pc – kalkulator, skrivehjelp, lesehjelp? Timeplan – dagsplan? Personlig assistent?

Kognisjon og sosial deltakelse (Bottcher, 2010 Kognisjon og sosial deltakelse (Bottcher, 2010. Children with spastic cerbral palsy, their cognitive functioning, and soscial participation, a review. Child neuropsychology, 16, 3) Hos barn med spastisk CP: signifikante oppmerksomhets og eksekutivfunksjons-vansker Fokusert og vedvarende oppmerksomhet Arbeidsminne, inhibisjon av impulser, metakognisjon Visuoperseptuelle og visuokonstruktive vansker Forårsaker lærevansker og sosiale vansker

Sosiale og emosjonelle vansker Sammenheng med kognitiv fungering Prosessering – tempo: å henge med når praten går Oppmerksomhet: å få med seg det viktige, ignorere det uviktige, eks. le på rett sted! Initiativ: foreslå ting, sette i gang aktivitet, våge noe Visuell persepsjon: forstå uttrykk, gester, kompleks lek Kan ha annen bakgrunn – mobbing, utestengelse, avvisning

Kloke valg: utnytte ressurser, unngå feilvalg Noen barn med cerebral parese utsattes for forventninger som stadig fører til følelse av nederlag eller avmakt – de passer ikke de forutsetningene akkurat dette barnet har Vi må bli bedre til å finne og ivareta de barna som har gode kognitive ressurser slik at de kan hjelpes fram i utdannings-systemet (de undervurderte) Like viktig: De som ikke har forutsetninger for skole/ akademisk utdanning/teori, må slippe å få forventninger mot seg om at de «forstår alt» og kan lære som alle andre (de overvurderte) Å bli møtt riktig gir grunnlag for mestring, utvikling og følelse av egenverd – det gir bedre livskvalitet Torhild Berntsen, Barneavdeling for nevrofag

Hvordan vi møter barna påvirker utviklingen……. ……….. av identitet og selvbilde Den vi opplever at vi er (= identitet, selvbilde), skapes gjennom de erfaringene vi gjør og de opplevelsene vi har i møte med andre mennesker Å bekrefte barnets erfaring, legitimerer opplevelsene Gjør det lettere å akseptere seg selv Egenaksept gir sunt selvbilde/selvfølelse Bidrar til et godt ”psykososialt immunforsvar” Det er voksnes ansvar at barn får et sunt selvbilde