Nærings-ph.d.-ordningen Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Revisjonsplikten; næringslivets perspektiver
Advertisements

Norge – reformstaten? Lunchseminarium for Timbro Tirsdag Per-Kristian Foss.
Tilfredshetsundersøkelsen 2009 Campus RENA. Tilfredshetsundersøkelsen 2009-Campus RENA Undersøkelsen 2007 I 2007 valgte avdelingen følgende fokusområder.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Økt kvalitet som siktemål Forslag på veiledning til de 5 nye punktene på arbeidstid – i PBL – A området –
Lån og stipend til utdanning i utlandet
Gauldalskonferansen 2. november 2011 Lars E. Onsøyen.
Organisering av PTF Vg1RM
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
« gir medlemmene en bedre hverdag». 2 Saker • Kort presentasjon av prosjekt og styringsgruppe • Innmeldingsskjema kvinnenettverk • Kommende seminar/kurs.
Nye muligheter med Nærings-ph.d! Oktober 2012
s. 1 Erfaringer og visjoner for FoU- arbeidet i Nordland Fylkesråd for utdanning Unni Gifstad Alta 27. Februar 2011 Foto: Nordland Reiseliv.
Dialogkonferanse Hjelp til utvikling av egen bedrift Rica Maritim 23. august.
Samarbeid for suksess - universitetssykehusfunksjonen Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Legemiddelindustri som norsk vekstnæring LMIs Næringspolitisk seminar 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri - 
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
1 VRI Trøndelag Opplevelsesnæringer Et historisk og teknologisk midtpunkt, men samtidig en kreativ og nyskapende region! Hvordan kan vi formidle,
m arkedsføringshuset HalvBirken 1 Evaluering HalvBirken 2010.
SkatteFUNN - for virksomheter som vil skape verdier av nye ideer
Nærings-ph.d. Haugesund, august Hva er Nærings-ph.d?  En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad.
Regionalt Utviklingsprogram Møte med kommunene Vigdis Hjulstad Belbo RUP 2003 Fylkeskommunen – ny og forsterket rolle Den nye fylkeskommunen.
NY FORSKNINGSMELDING – NY GIV FOR NÆRINGSLIVETS FOU? Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hvor bra har dagens norske forskere det? Tekna seminar 15.
1 Hvor god er dagens norske ph.d. utdanning? Innlegg på Tekna Seminar ”Forskning og utdanning” Torsdag 15. oktober 2009 Prorektor forskning Kari Melby,
Arbeid med bistand Rapportering.
Innherred samkommune 1 Større stillinger - en fordel for både brukere og ansatte Anne Grete Wold Prosjektleder Innherred samkommune.
1 Samling – Innkjøp 14. Og 23.september 2010 LMS-samling 2. desember 2010.
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Tiltaksplan for å styrke realfagene 2007/2008 Geir Anton Johansen.
Hva betyr samarbeidsavtalene for NTNU –
Felleskurs, driftsmidler og individuelle løp. Søknader og rapportering Odd E. Havik Solstrand
Agenda Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra PuP (Bjørn Andersen) Råd om/prosedyre for utenlandsopphold sett fra instituttene Råd om/prosedyre.
Rekruttering og forskerutdanning i Norge Berit Hyllseth.
FoU-muligheten i høgskolesektoren Stipendiattørken – en ytterligere svekkelse av FoU- utviklingen i høgskolesektoren Kielseminar Dag K. Bjerketvedt.
Utdanningssamarbeidet i EU Hanna Marit Jahr. EU og utdanning  Utdanning - støttende aktivitet i EU  EU har ingen ”felles utdanningspolitikk”  Landene.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Ernst Kristiansen styremedlem i FFA konserndirektør i SINTEF Kunnskapsdepartementet Hvordan mobilisere flere miljøer til å delta internasjonalt?
Interkommunale idrettsanlegg
m arkedsføringshuset Birkebeinerrennet 1 Evaluering StafettBirken 2010.
FoU behov og næringslivet i Finnmark Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark Alta 26.juni 2008.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Bygg og anleggsteknikk Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Per Schjølberg-Henriksen Oslo 27. oktober 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Erfaringer fra TEFT og IRC Forskningsbasert kompetansemegling Metoder.
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram: Hva vil vi egentlig med mobilitet på ph.d.- nivået? Internasjonaliseringskonferansen Anna.
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram:
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Regionale forskningsfond
Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls Hvordan få frem gode prosjekter - søknadsprosessen og vurderingskriteriene Ulf Henriksen og Trond Knudsen 30.
NTNU – samarbeid med bransjen Fremtidens byggstudium Møte i policygruppe for bransjekontakt 14.oktober Tore Hoven Styreleder NLR.
Fungerer samspillet mellom næringsliv og FoU-miljøer etter intensjonen? Spesialrådgiver Tom Skyrud.
Internasjonalisering ved universiteter og høgskoler Hvilke trender ser vi? Susanne L. Sundnes Lansering av Indikatorrapporten 28. september.
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk.
nHS og Universitetspilotene - prosjektledersamling 15. mars 2007
Knut Liestøl Programstyreleder
Evaluering av hovedoppgavesemesteret
Innovasjon og nyskaping
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Innovasjon og nyskaping
Hvordan jobber FBA med internasjonalisering?
Førstelektorprogram ved UiT
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Utskrift av presentasjonen:

Nærings-ph.d.-ordningen Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Doktorgrad i bedriften – Nærings-ph.d.  En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år)  Åpent for alle bransjer og næringer.  Kan være et godt alternativ til større FoU-prosjekter Hva er intensjonene bak ordningen?  Øke forskningsaktiviteten i norske bedrifter  Øke forskerrekruttering til næringslivet  Styrke samspillet mellom næringsliv og akademia  Bedriften får opptil i støtte per år – aldri over 50 % av kostnadene  SMBer kan få ekstra støtte til kostbare laboratorieforsøk  Bedriften kan søke ekstra støtte til utenlandsopphold for kandidaten (3-12 mnd)

Kjennetegn ved ordningen Bedriften  er søker og mottaker av midler  må ha personell og andre ressurser avsatt til egen FoU  må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon  må vise at prosjektet er relevant for virksomheten Kandidaten  er ansatt i bedriften  fordeler sin tid mellom bedrift og lærested  har veileder både fra bedrift og lærested Gradsgivende institusjon  Gir opptak til doktorgradsstudium etter vanlige kriterier  Inngår forpliktende samarbeidsavtale med bedriften

 Nærings-ph.d-prosjektet ved Rana Gruber - Et godt eksempel på hvordan Nærings-ph.d fungerer i praksis:

Utvikling i ordningen  Til sammen 233 prosjekter har fått støtte (2008-)  Ca 55 prosjekter har avsluttet  Søknadstallene varierer fra år til år, men 2014 var et foreløpig topp-år når det gjaldt innkomne søknader.  Ca 65 % har prosjektperiode på 3 år (100 %) og ca 35 % har prosjektperiode på 4 år (75 %). Dette tallet har holdt seg relativt stabilt gjennom ordningens levetid, svak økning i 4- årige prosjekter.  70 % av de mannlige kandidatene tar doktorgraden over tre år, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 55 %.  Kvinneandelen totalt er 36 %.  34 bedrifter har søkt om mer enn ett Nærings-ph.d- prosjekt  16 bedrifter har søkt om mer enn to Nærings-ph.d.- prosjekter  Bedriftene med flest prosjekter er Tine, Statoil og Skretting

Fagområder

Fagområde kvinner Fagområde menn

Gradsgivende institusjoners rolle  Gradsgivende institusjon vurderer det vitenskapelige innholdet i prosjektet og gir opptak til doktorgradsprogram  Ca 15 % av bedriftene i ordningen har valgt å samarbeide med en gradsgivende institusjon i utlandet  Gradsgivende institusjon må inngå en skriftlig samarbeidsavtale med bedriften som har søkt midler. Avtalen må inneholde punkter vedrørende:  Rett til resultater  Kandidatens rett til å publisere innholdet og forsvare avhandlingen offentlig  Veiledere for kandidaten  Krav om opphold minst ett år ved hhv lærested og bedrift  Kandidatens arbeidsplikt (3 eller 4-årig prosjekt)

Fordeling av prosjekter på læresteder

Evaluering  NIFU : «Nærings-ph.d.-ordningen ser i hovedtrekk ut til å fungere bra, deltakerne er fornøyd med ordningen og intensjonene med ordningen ser ut til å bli oppfylt.  « Vi vurderer derfor Nærings-ph.d.-ordningen som et godt virkemiddel for å fremme forskning og langsiktig kompetanseutvikling i næringslivet.» Brukerne av ordningen uttrykte gjennom evalueringen at de var svært fornøyde med den, dette gjaldt både bedrifter, kandidater og gradsgivende institusjoner.

Institusjonenes perspektiv:  Motivasjon  Spesifikt ønske om å jobbe med næringslivet  Spennende/interessant prosjekt  Styrke institusjonens kompetanse på kandidatens område  Gjennomføring  Bruker like mye tid på disse kandidatene som på andre doktorgradskandidater  Mener kvaliteten på prosjektene er like god som i andre doktorgrader  Utbytte  Deltakelse styrker bånd til næringslivet  Positive ringvirkninger som bedre rekrutteringsmuligheter og økte forskningsressurser

Møt noen av våre kandidater Sofie Blich - Norgesmøllene Soffi Westin - Aker Solutions Hanne Narvestad - Norske Skog Cathrine Pedersen - Posten Guro Helgesdotter Rognså – Gastronomisk institutt

 Mange kandidater fortsetter i bedriften etter fullført doktorgrad  Doktorgraden gir også muligheter til å fortsette innenfor akademia dersom man ønsker det: Shale Rosen – postdoktor ved Havforskningsinstituttet – tidligere Nærings-ph.d. i Scantrol Ola Løvsletten – postdoktor ved Universitetet i Tromsø, tidligere Nærings-ph.d. i Sparebank 1 Nord-Norge