Opplæring i ADL-ferdigheter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Trykk på mus eller tastatur for neste bilde…
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Kari Pape Den gode assistenten
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Fra prøving og feiling til
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Litt mer om PRIMTALL.
Fra prøving og feiling til
Hovedelementer i komplekse atferdsavtaler
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Pedagogisk analyse.
Mestring og forebygging av depresjon
Egenskaper til stoff og tidsbegrep: En modell for aspekt i russisk Laura A. Janda UNC-Chapel Hill/University of Tromsø
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
LÆRING Grunnleggende prosesser
Veiledet lesing Mørkved skole
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Muntlige presentasjoner
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Post 4, sykehuset Levanger
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Introduksjon og brukerveiledning Hensikten med MACS er å tilby et system for å klassifisere hvordan barn med cerebral parese bruker hendene når de håndterer.
Malverk intern produktopplæring
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Ulikheter og variasjoner
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Hvor kan vi søke midler? Hvordan sette opp en søknad?
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Opplæring i ADL-ferdigheter
Grunnprinsipper i Avtalestyring
Opplæring i ADL-ferdigheter
LEK OG SOSIALE FERDIGHETER
Intro til rapporter fra PPT Skien Systemarbeid: Systematisk endringsarbeid 1.Grunnlinje 2.Mål4.Analyse 5.Tiltak6.Evaluering 3.Observasjon.
Opplæring i ADL-ferdigheter
Målrettet miljøarbeid
Atferdsanalyse Begreper og teknikker.
Hafjellseminaret våren 2012
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Forenlig praksis – knyttet til daglig pleie/omsorg og kommunikasjon
Håndtering av utfordrende atferd.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Håndfunksjon og habiliteringstjenester hos førskolebarn med cerebral parese Gunvor L. Klevberg PhD-stipendiat, ergoterapeut Takk for invitasjonen…. For.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
MÅLRETTET MILJØARBEID
MÅLRETTET MILJØARBEID
Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper
Hafjell november 2009 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 1 Opplæring i ADL-ferdigheter.
Målvalg Mål for hvem? …etiske og faglige vurderinger
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Utskrift av presentasjonen:

Opplæring i ADL-ferdigheter Hafjell november 2009 1 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Innhold ADL Kartlegging Målvalg Metodikk Praktiske øvelser Positiv forsterkning Strukturering Handlingskjeder Regelstyring Shaping Prompt / prompt fading Praktiske øvelser 2 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

ADL begrepet i norsk sammenheng (Tuntland, 2006)‏ ADL = Activities of daily living (overordnet begrep) PADL = Physical acitivties of daily living. Dette er det de basale egenomsorgsaktivitetene som toalettbesøk, av/ påkledning, spising, personlig hygiene, bading, forflytning m.m. IADL = Instrumental activities of daily living Dette er komplekse aktiviteter som blant annet utføres for å bevare uavhengighet i hjemmet og i samfunnet for øvrig. Eks: Bruk av informasjons-/kommunikasjonsteknologi, bruk av privat og offentlig transport, handling, husarbeid, matlaging, omsorgsansvar, ivaretakelse av personlig økonomi m.m.

Mennesker med utviklingshemming vil ofte ha behov for intensiv og systematisk læring for å tilegne seg grunnleggende PADL- og IADL- ferdigheter. Slik opplæring bør i hovedsak skje aldersadekvat og foregå på det tidspunkt den normalt skjer i et livsløp

ADL (Activities of Daily Life)‏ Samlebetegnelse på en rekke ulike, hverdagslige, praktiske aktiviteter Dreier seg hovedsakelig om oppgaver som: Påkledning Renslighet Hygiene Måltider Mobilitet Husstell Sosiale ferdigheter Svaktfungerende multifunksjonshemmede Hodekontrol Motorikk 5 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

ADL Mestring av ADL innebærer personlig uavhengighet. ”Både selvstendighet og mestring er viktige mål, men målet om deltakelse er overordnet. Det må aldri bli slik at man ikke får delta fordi man ikke mestrer et eller noen gjøremål i en aktivitet ”(Tellevik & Elmerskog, 2001; Elmerskog et al., 2006). 6 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Kartlegging Hva kan eleven – hvor mye hjelp er nødvendig? Hvor, når, alltid? Oprasjonalisere – hvilke delhandlinger mestres/mestres ikke? Finnes ulike kartleggingsverktøy Vineland (IQ – test) Basisregistrering trykk Denne er en ren bistandskartlegging ut fra faktisk bistandsformidling 7 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Trening vs. bistand/tilrettelegging Særtrening eller i naturlige situasjoner.. Fordeler versus ulemper Tidsavgrenset eller varig.. Hvor, når, hvem, osv.. 8 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Målvalg Hvem setter målene? Brukermedvirkning Empowerment Hvilke kriterier skal en prioritere ut fra? ..... 9 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Tips når mål skal prioriteres Bryt ned hvert mål i delkomponenter Velg meningsfylte (funksjonelle) ferdigheter Prioriter ferdigheter som personen kan mestre fort Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer for personen Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer i personen sin væremåte 10 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Målvalg 2 Spesifikke mål er mer effektive enn uklare mål Mål til bestemte ferdigheter bør inneholde ett mestringskriterium Målene bør inneholde en beskrivelse av situasjonen ferdigheten skal brukes i Realistiske, utfordrende mål er bedre enn «gjør så godt du kan« mål Offentliggjøring av målene er bedre enn å holde dem privat Mål er mer effektive hvis de inneholder tidsfrister Mål er mest effektive om de involverte forplikter seg til målene 11 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Operasjonalisering En sentral side ved det å skape en forenlig praksis er å bryte store og omfattende atferd/ ferdighetsområder ned til mindre separate atferdsenheter Dette for å gjøre atferd: Gjenkjennelig Målbår Håndterlig 12 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Operasjonalisering - særlig vesentlig ved Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken ? Definering av rekkefølger – hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje ? 13 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Definert selvhjelpsferdighet Ferdigheten må beskrives i detalj fra A til Å På hvilket punkt starter og slutter ferdigheten Hvilken rekkefølge/ kvalitet er ”korrekt” Det må foretas observasjoner av hvilke delhandlinger klienten har et bistands- / opplæringsbehov på Gruppearbeid 1 14 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Opplæringsteknikk - Prompt En hjelpebetingelse som anvendes på atferd i den hensikt å bistå eleven til korrekt fremføring Planlagt fjernet Må formidles mellom foranledning og utføring. Sagt på en annen måte; før eleven har rukket å utføre feil bevegelse/ atferd. I motsatt fall må det regnes som korreksjon og ikke prompt 15 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Prompt fading Systematisk bruk av gradert prompt og avtrapping av denne Anvendes mye i innlæring av praktiske ferdigheter kan beskrives som å “balansere” på individets mestringsnivå Ikke for mye hjelp, ikke for lite, men tilstrekkelig til suksess 16 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Ulike registreringsmetoder Selvhjelpsferdigheter Bistandsnivå/ prompt formidling måles Etablering av ”ny” atferd Mestring/ ikke mestring Prosent mestring av antall forsøk 17 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Prompt - bistandskoder Startsinstruks men ikke tilstede Startsinstruks men tilstede Delinstruksjoner Peking/tegn/gester Modell Delvis håndledelse Håndledelse Andre: Plassering, posisjonering, osv. 18 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Handlingskjeder Overganger – sosial atferd Målvalg Treningsprotokoll ankomst Treningsprotokoll overganger 19 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Flere ”kjeder” Regelstyring av klesvask Presentasjon\Regelstyring av klesvask.docx Handlingskjede morgenvsak morgenvask 20 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Forsterkning Hva er en forsterker.. en hvilket som helst hendelse som øker sannsynligheten for at lignende responser (R) opptrer under lignende betingelser (Sd)‏ Sentralt under opplæring i ADL De samme hendelser som bidrar til å motivere oss til å lære, men også fortsette å utføre er ikke alltid effektive virkemidler hos enkelte F.eks. Mennesker med utviklingshemming eller autisme 21 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Bruk av forsterkere i handlingskjeder Ros kan anvendes – hvis det leder til læring Tegnøkonomi – bygger bro over tidsgapet mellom start og slutt Mange av oss bruker avkryssing som bekreftelse på at vi er ferdig med en oppgave (eller handlet en vare) Sluttforsterkere (små premier eller sermonier) 22 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

SHAPING Betyr å forme en atferd Forsterker presenteres ved atferdspresentasjoner som gradvis endrer seg i ønsket retning Shaping brukes mye i språktrening Gruppearbeid 2 23 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Forsterkningsskjema Kontinuerlig forsterkning Forsterker formidles hver gang en bestemt respons forekommer Intermitterende forsterkning Forsterker formidles av og til når en bestemt respons forekommer Svært effektivt for å opprettholde atferd Lotto, fisking o.l er responser i dagliglivet som kan sies å være under intermitterende forsterkning 24 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Strukturering Kommunikasjonsferdigheter Lik praksis Forutsigbarhet Talespråk Tekst Bilder Lik praksis Forutsigbarhet Målbetingelser 25 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Gulvvask med bildeperm 26 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Gulvvask med bildeperm 27 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Gulvvask med bildeperm 28 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Gulvvask med bildeperm 29 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Gulvvask med bildeperm 30 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Dypt utviklingshemming, multifunksjonshemmet Dårligst utvalg av dokumentert effektiv metodikk Ofte vanskelig å finne gode forsterkere Kan mangle grunnleggende ”ferdigheter” som hodekontroll, viljestyrt bevegelighet i armer og ben, osv. 31 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Målvalg Ikke i samme grad selvhjelp og selvstendighet, men: Oppøve hodekontroll Forbedre motorikk Redusere kontrakturer, feilstillinger, m.m Øke bevegelighet og elastisitet 32 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

Metode Forsterke ønsket atferd Struktur Utnytte tyngdekraft Bryterstyrte leker, musikk, visuelle stimuli, osv Struktur Utnytte tyngdekraft For eksempel sette i posisjoner som øker sjansen for bevegelse Bevisst plassering/posisjonering slik at en fremmer de stillinger en ønsker mer av 33 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 33

Evaluering Ta utgangspunkt i innhentede data (registreringene) …som gjerne kan være bearbeidet til grafiske fremstillinger Disse vurderes opp mot målsetting Eventuelle endringer i tiltak gjøres på bakgrunn av disse vurderingene 34 SI Habiliteringstjenesten i Oppland