Velkommen til Igangsetteropplæring i Lyngen 27. og 28. november 2008 Link Lyngen Et knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid.

Innhold: Dag 1: Selvhjelp som forståelse og arbeidsmåte Dag 1: Praktiske rammer for selvhjelpsarbeid Dag 2: Igangsetterfasen – igangsetterrollen Dag 2: Livet i selvhjelpsgruppen - gruppeprosesser

Mål og arbeidsform Å sette seg selv i stand til å sette i gang selvhjelpsgrupper. Form: I selvhjelpsgruppens ånd mht. prinsipper og arbeidsform: HER OG NÅ, IKKE RÅDGIVING, SNAKKE UT FRA SEG SELV, HERFAR OG FRAMOVER.

Presentasjonsrunde Hvem er jeg og hvorfor er jeg her? Forventninger? Hva er selvhjelp for deg? Si ikke mer enn du vil, vent til du er klar.

Selvhjelp for alle Selvhjelp dreier seg ikke om bruker eller hjelper, men om mennesket. Selvhjelp tar utgangspunkt i det sunne og naturlige, ikke i tillærte roller og mønster.

Alle mennesker har Iboende ressurser, som kan aktiveres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Vi er alle eksperter på våre egne liv. Selvhjelpsforståelse Alle har ressurser – selvhjelp er å ta dem i bruk

Hva er selvhjelp? ”Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Nasjonal plan for selvhjelp IS 1212

”Egenkraftmobilisering (empowerment) er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og på denne måten erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” (Talseth, 2000).

Selvhjelp handler om å endre seg selv – ikke De Andre. Like gyldig i alle relasjoner!

Prosess Å våge å kjenne på egen smerte. Å bli kjent med eget problem. Å sette seg i stand til å målbære eget behov. Å sette seg i stand til å delta.

Problemet som ressurs og drivkraft for endring. Har du et problem – har du også kunnskap.

Problemet som ressurs Det tilføres ikke kunnskap og ressurser utenfra (”omvendte” pedagogikk) Selvhjelp handler om å aktivere egen kunnskap om eget problem. ”Selvhjelpsprosessen handler om å ta fram det smertefulle, gi det verdi og ta det i bruk som kilde til endring og kunnskap.” (S.Talseth )

problem mulighet ansvar eierskap ressurs egen-kraft mulighet energi Hva LAR jeg det gjøre med meg?

erfaring berøre - la seg berøre bevisstgjøre bearbeide bevege Selvhjelpsprosessen ”De 4 B-ene”

Selvhjelpsprosessen 1.Berøre – la seg berøre – vedkjenne seg 2.Bevisstgjøre –- erkjenne – dele opp 3. Bearbeide – bli kjent med – benytte mulighetene – problemet viser vei 4. Bevege – sette i gang en prosess – føre prosessen videre – ”her - og –nå - veien”

Selvhjelp i tre setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring. Jeg eier mulighetene for endring.

Samhandling - speiling Speiling Hva skjer ”her og nå”? Hva aktiverer dette i meg? Det handler om å snakke sammen

Speilingsprosessen Selvhjelp foregår i samspill med andre mennesker, enten i gruppe eller i livet for øvrig. Det er gjennom speilig med andre mennesker vi aktiverer egen endring.

Selvhjelp i 5 trinn 1.Erkjennelse av eget livsproblem – en forutsetning for endring 2.Motivasjon for å forandre 3.Eget aktive valg – om å forandre 4.Her & Nå – å våge å være tilstede 5.Forandring – en prosess uten slutt

Selvhjelpsgrupper er for mennesker som opplever et problem de vil gjøre noe med.

Fellestrekk i all selvhjelp? (eller alt arbeid med selvhjelpsgrupper) Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. Alle deltar på eget ansvar. Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle. Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til. Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem (S. Talseth i Sosial- og helsedepartementet, St meld nr 16.93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler)

Rammer for selvhjelpsgrupper. 4 – 8 mennesker samles i en gruppe. Både menn og kvinner. Ikke for stor aldersspredning. Gruppa møtes ukentlig, til fast tid, pause anbafales Enkel bevertning. Lukkede grupper Lederløse grupper – ansvarliggjøring. Lokale – i en frivillighetssentral – på omgang hjemme - eller i et organisasjonslokale. Igangsetting over 4 – 6 møter, med oppfølging. Taushetsplikt og meldeplikt.

23 Et forpliktende arbeidsfelleskap – en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke tidsbegrenset – men ikke et sted å være. Rådgivning --> ikke en del av en selvhjelpsgruppe Deltakernes felles ansvar for utvikling i gruppa. Lukket og lederløs, men igangsatt. Erfaringsdeling som utgangspunkt for ny kunnskap og vekst Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet.

Hjelp vs. selvhjelp ”Selvhjelp er en grunnleggende tro på andres muligheter til å hjelpe seg selv, vi skal ikke være så omsorgsfulle at vi fratar andre muligheten til å hjelpe seg selv. Det beste vi kan gjøre er å overbevise mennesker om at de kan hjelpe seg selv”

Respekt og likeverdighet Respekt for hverandres forskjellighet Alles virkeligheter er like virkelige

Etiske rammer - Folkeskikk ”Det aller beste utgangspunktet for folkeskikk er vett og forstand i samspel med respekt for andre menneske, men dersom ein ikkje har dette, bør ein i det minste halda seg til lover og reglar.”

Begrensninger Ikke komme ruset på møtene. Ikke analytisk arbeid (årsaksbehandling). Aldersbegrensning? Komme seg til og fra møtene selv. Målsetting: Hvordan komme videre - ikke hvorfor har vi det så ille.

Ledeløshet ”En leder kan styre deg og gruppa gjennom vanskeligheter. Problemer kan unngås. Men det betyr at gruppa mister den verdifulle læringen som ligger i å løse sine egne problemer – som for eksempel kan oppstå rundt lederløsheten” (Hendy, 68) (Selvhjelpsboken)

Gjensidighet. Hvordan holde på gjensidigheten når en grupper er igangsatt av profesjonelle eller har en form for ledelse?

Utfordringer?