Artskart Kva data finst og korleis kan dei brukast ? FRIFO-kurs i naturmangfaldlova Gardermoen 01.02.2010 Nils Valland Svalestjertlarve (Papilio machaon)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innsynsløsninger og tilleggsfunksjonalitet Jan Kocbach
Advertisements

Frank Arntsen, Statens kartverk Møte i Faglig forum for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten Tromsø 31. januar 2007.
MX Data1 Opplæring i bruk av TM-GIS * • Oppretting av punkter Oppretting av punkter Oppretting av punkter • Oppretting av trasèer Oppretting av trasèer.
NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
Norge digitalt – Status og vegen videre
Miljødata i planleggingen Problemstillinger knyttet til effektiv bruk av miljøinformasjon Honne Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap.
Adgangskontroll.
Skal du ha tak i en spesiell bok, trenger du bare å skrive inn etternavnet til forfatteren og ett av ordene i tittelen. Avslutt gjerne med * etter stammen.
Frie kartdata Kristian Kihle, Kartverket Arvid Lillethun, Kartverket.
Nordisk GIS – konferanse 2003 Lillestrøm GisLink – kart og fagdata på nett Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Fylkesmannen.
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Strategier for gjenbruk av kulturinformasjon fra arkiv, bibliotek og museer Tone.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Artskart Hvordan finne informasjon om naturmangfold ?
Mulighetenes Oppland Kommunale råd Det lovpålagte råd for funksjonshemmede skal trekkes med som aktiv part i kommunens planarbeid.
Status eksisterende datagrunnlag
Stjernø-utvalgets møte i Sogndal 12.september 2007.
System for administrasjon av aktivitet og kompetanse.
1 Brukerveiledning for Klubben onlines medlemsarkiv – en enkel innføring.
Effektivisering av ansettelsesprosessen
Et system for miljø verdivurdering og og sårbarhetsanalyse for marine arter og naturtyper Overordnet mål med forvaltningsplanen at den menneskelige aktiviteten.
Webkart-tjeneste Artsdatabanken N asjonal strategi for lagring og formidling av geografisk artsinformasjon Faglig forum - Forvaltningsplan Barentshavet,
BIO – tilskot til bedriftsintern opplæring Kontaktpunktet 5
Tanker rundt bil- og kontorregistrering
Plan- og byggesak 2010 Rammer for arbeidet med digitalisering av regulerings- og bebyggelsesplaner i Telemark Planforum september 2008 Tore Bø Prosjektleder.
AREALIS I 9-K - samarbeid med Fylkesmannen Eidsfoss AREALIS I FULL SKALA - VESTFOLD FYLKE Tiltak og resultater Temakart som beslutningsgrunnlag.
Arbeidstidsavtalen.
Kva er vår oppgåve i Bømlo?
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
NAM-møte 2014 Bodil Østerås, arkeolog og fagansvarleg ved Stiklestad nasjonale kultursenter avdeling Egge Museum.
Samlingsdatabasane Samlingsdatabasane er ei samlenemning på alle databasane som Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo har laga. Samlingsdatabasane.
FKB-metadatakatalog Denne nettsida er for parter i Norge Digitalt og andre profesjonelle brukere som søker metadata om FKB-data og FKB-produkter. Her følger.
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
NOU >: Kva betydning har rapporten for UMB-studentane? Liv Hatleli.
Hardangerbiblioteka. Målsetjingar Å gi brukarane av biblioteka i Hardanger eit betre tilbod. Best mogeleg bruk av den samla kompetansen ved biblioteka.
An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.
Gje rom for lesing i Nordhordland Bakgrunn: Nasjonal strategi/plan Nasjonal strategi/plan Lokale føresetnader: Lokale føresetnader: –Mange små kommunar/skular.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
Kåre Lilleholt Internasjonal gjeldssøking Våren 2012.
Vanlege nynorskfeil.
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Delegasjonsreglement
KVIFOR DIGITAL KOMMUNEPLAN ? ”Er dette metoden for å sikre at me bruker våre begrensa ressursar på ein optimal måte og gje oss den beste bu og næringskommunen.
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
Voss kommune Personale og økonomi Dataopplæring i Voss kommune Målsetjing i Voss kommune Kvifor dataopplæring Kva betyr dette for oss? Gjennomføring av.
Nordfjordkommunane har vedteke felles IKT-strategi og skrive bindande samarbeidsavtalar for utvikling av nett og teneste Eigen interkommunal breibandsfiber.
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Regional planstrategi
Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.
KARTLEGGING MED FELTPAD Peter Horvath Geo-økologisk forskningsgruppe NHM UiO – GEco Seminar.
Søking til skuleåret Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2014.
Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder.
Guttorm Rimstad Dagleg leiar - SSIKT
Artsnavnebasen – status og muligheter
Vel digital postkasse på Noreg.no
Lær å logge inn til offentlege tenester med BankID på mobil
Kartlegging av Tilgjengelighet
Erfaringar med GIS i nærmiljø- og folkehelseprosjekt
Lær å logge inn til offentlege tenester med BankID
Lær å logge inn til offentlege tenester med MinID
Vel digital postkasse på Noreg.no
Lær å oppdatere kontaktinformasjonen din i kontaktregisteret
SV-fakultetets arbeid med internasjonalisering
Søkje på hjelpemiddel -frå NAV Hjelpemiddelsentral
Vel digital postkasse på Noreg.no
Samlingsdatabasane Samlingsdatabasane er ei samlenemning på alle databasane som Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo har laga. Samlingsdatabasane.
Utskrift av presentasjonen:

Artskart Kva data finst og korleis kan dei brukast ? FRIFO-kurs i naturmangfaldlova Gardermoen Nils Valland Svalestjertlarve (Papilio machaon) Foto: Hilde Catrin Thorsen

Kort om Artsdatabanken Formelt etablert i 2004, operativ frå 2005 Styret oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Årleg budsjett: Ca 50 mill NOK (inkl. 25 mill. til Artsprosjektet frå MD) Administrative tenester frå NTNU Meir enn 50% av budsjettet vert brukt til å kjøpa tenester hjå forskningsinstitusjonar Uavhengig av sektorar Aukande fokus på internasjonalt samarbeid Squamarina scopulorum Foto: Einar Timdal

Artsdatabanken er ein nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfald i Norge. Vår viktigste rolle er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om arter og naturtypar i Norge. Rolle Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten Sund

Artsdatabankens ”posisjon”

Produkt og tenester Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Norsk raudliste 2006 Norsk svarteliste 2007 Faktaark om arter Artskart Artsobservasjoner Artsnavnebasen Naturtypar i Norge

Artskart Artsdatabanken og GBIF-Norge samarbeidsavtale Brukar Darwin Core 2 standarden for artsdata Berre punktdata (med geografisk presisjon og objektinformasjon) 20 dataleverandørar, mest naturvitskapelege institusjonar, men også frå biologiorganisasjonar 66 ulike databasar med ca 8 mill. objekt for arter 0,3 til 0,6 mill treff pr månad Brukt 10 mill. kr til no ( ) på tilskot til kvalitetssikring/tilrettelegging av data, institusjonane har brukt like mykje

Kvifor geografisk artsinformasjon ? Trøndertovmose (Sphagnum troendelagicum), EN Kjelde: Artskart Geografisk stadfesta og naturfagleg kvalitetssikra informasjon er ein føresetnad for at forvaltningsorgana skal ta vare på biologisk mangfald For den naturinteresserte ålmenta, organisasjonar og skular Felles infrastruktur for forskninginstitusjonar Kunnskapsgrunnlag for raudlista 2010

Kvifor løyne data ? Truga arter med sensitiv geografisk informasjon Usikker datakvalitet (t.d. feilbestemmingar og unøyaktig stadfesting) Data som inngår i aktivt, men upublisert forskningsarbeid Hubro EN Hubro (Bubo bubo) EN i Sør-Norge Kjelde: Artskart Ringmerka hubro på Titran 2004 Foto: Kjetil Solbakken

Dataflyt og roller i Artskart  Alle dataeigarar lagar ein ”kopi” av primærdatabasane med standardiserte datafelt (Darwin Core 2 – norsk utgåve)  Kopien ligg på ein nodedatabase (webserver) som leverer data online til Artskart  Nodedatabasen leverer samtidig data til GBIFs dataportaldataportal  Artsdatabanken har ein indeks (cache) med dataene for snøgg teneste, oppdatert kvar natt  Artsdatabanken leverer navn og raudlistestatus til nodedatabasane  NHM-UiO er ansvarleg for GBIF-Norge (partisipant node)  Bakgrunnskart kjem som wms-kartlag frå Norge Digitalt, Norsk Polarinstitutt og DN

Korleis bruke Artskart ? Purpurlyng (Erica cinerea) NT på Nordvestlandet Kjelde: Artskart Søk og gjer utval i Artskart Søk, gjer utval og lasta ned frå Artskart Konverter utvalsresultatet til SOSI 4.0. og bruk i eigne kartverktøy Bruk WMS-kartlag eller WFS-kartlag for raudlistearter med geografisk presisjon < 1 km i eigne kartverktøy SØK

Søk på art eller arter Søk på artsnavn norsk eller vitskapeleg Søkjer du på nytt så trykk på knappen nytt søk først Dersom du velgjer fleire arter kan du kombinere søket med kategori i Rødlista 2006 eller Svartelista 2007 Legg til den/dei artene du får opp i søkeresultatet Vis utvalet i kart

Kart Du kan: Zoome og panorere Velgje geografisk område og målestokk Slå på geografisk presisjon Vise kvar det er verneområde Symbolisere institusjon og kategori for artsfunna Velgje bort funntypar Endre statuskategori Endre tidsavgrensing for artsfunna Endre institusjonsutval Endre kartbakgrunn Trykke på i-knappen og deretter på prikken og vise informasjon om enkeltfunn, både nøkkelinformasjon og detaljinformasjon

Objektinformasjon Du kan gå frå kartet direkte til Objektinfo med det søkeutvalet du har gjort Alle artsfunna i søket kjem opp i tabellform Her kan du også sjå på detaljinformasjon om artsfunna På denne sida kan du også starta nedlasting av søkeutvalet Eksporter data til Excel

Nedlasting Godta bruksvilkåra Fyll inn brukar- informasjon i skjemaet Vel originale eller foredla data og nedlastingsformat Du kan også laste ned SOSI- konverter Konverter til SOSI Bruke datasettet i eige kartsystem

Geografisk søk Gå til søkesida Vel fylke eller kommune Vel statuskodar Trykk på knappen søk geografisk Søkeutvalet kjem opp som prikkar på kartgrensesnittet under arkfana for Kart

Søk på rektangel i kartgrensesnittet Trykk på det oransje rektangelsymbolet over kartet Dra rektangelet over området du vil velgje ut data for Gå via nøkkelinformasjon og Vis alle treff i listeform Deretter kjem du til Objektinfo og kan sjå på og evt. lasta ned alle dataene

Statistikk for utvalet Objekt (artsfunn) fordelt på: Institusjonar Raudliste-status Svarteliste-status Registreringstidsrom Objekt fordelt på art Eksempel frå raudlistearter i Kristiansand kommune

Online kartdata til eksterne kartsystem Gå til arkfana Om tjenesten og underarkfana Om WFS/WMS-tjenesten Her får du informasjon om desse online-karttenestene som du kan bruka i eigne nasjonale, regionale eller lokale karttenester og kart- og plansystem Førebels lagt til rette for raudlistearter (RE,CR, EN, VU, NT og DD) som har betre geografisk presisjon enn 1 km. Du kan også endra på utvalet og velgja ut betre geografisk presisjon Eksempel på søkestreng for fylkes- og kommuneval er gitt

Plansaker og Artskart FØR Kjeldene spreidd på mange ulike institusjonar Vilkårleg hva kommunane fekk tak i Mange forskjellige dataformat og standarder Svært mykje arbeid å tilrettelegge for kommunale system Ingen automatisk oppdatering Data om biomangfald vart ikkje brukt av fleirtalet FØR Kjeldene spreidd på mange ulike institusjonar Vilkårleg hva kommunane fekk tak i Mange forskjellige dataformat og standarder Svært mykje arbeid å tilrettelegge for kommunale system Ingen automatisk oppdatering Data om biomangfald vart ikkje brukt av fleirtalet NO  Artsdata finst ein stad  Alle data som er elektronisk og tilgjengeleg er med  Tilgjengeleg for nedlasting i forskjellige dataformat, herunder konvertering til SOSI  Raudlistedata tilgjengeleg online som WMS-kartlag  No kan kommunane enkelt bruke artsdata NO  Artsdata finst ein stad  Alle data som er elektronisk og tilgjengeleg er med  Tilgjengeleg for nedlasting i forskjellige dataformat, herunder konvertering til SOSI  Raudlistedata tilgjengeleg online som WMS-kartlag  No kan kommunane enkelt bruke artsdata

Takk for merksemda ! Xysticus luctator Foto: Glenn Halvor Morka