Arbeidstidsavtalen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kurs for tillitsvalgte i VO Telemark
Advertisements

Oppfølgingstjenesten
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Arbeidstid skole Regionale kurs høsten 2012.
Lokale arbeidstidsavtaler
TEMADAG: LOKALE ARBEIDSTIDSAVTALER HØST KS Forhandling HANDLINGSROMMET I DET SENTRALE AVTALEVERKET.
Fra fem på rad til et mangfold av læringsarenaer……
NETTVERK TV BHG MARS 2011 Inkluderende arbeidsliv – IA avtale
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Lokalt utviklingsprosjekt Hovedprinsipp  Lokal tilpasning og utvikling av arbeidstidsordninger og andre rammebetingelser skal bygge på lokale målsettinger.
Lokal arbeidstidsavtale
Arbeidstid på nettverksmøtet jan/feb 2011 Utdanningsforbundet Bergen.
Utdanningsforbundet Bergen
Utdanningsforbundet Bergen
Først gjennomgå hovedelementene i den nye avtalen
Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet
Lokal arbeidstidsavtale, SFS implementering i Østfold, skoleåret 2012/13 Ad-hoc, arbeidsgruppe.
SFS 2213 SFS 2213 er ”hoved-særavtalen” for skoleverket.
Formålet med denne økta
Endringer i ny arbeidstidsavtale
Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring
Arbeidstidsavtalen SFS 2213
Arbeidstid og arbeidsavtale
Arbeidstid for undervisningspersonalet i skolen KURS ATV-VGO , Rica Grand, Tromsø Kurs ATV-VGO 30-aug 2011, Tromsø.
Bø hotell 4. desember 2012 Solveig Hals
«Fylkesbarometeret» GSI 2010/2011:
Program for skulebibliotekutvikling – kva skjer? Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Hamar, 17. mars 2010.
ENIG OG TRO I 200 ÅR Prosjektoppstart hausten 2010 og avslutning våren 2014.
Konferanser 1.TILSKUDDSORDNINGEN Hvordan skal kommunene sikre fremtidig drift av voksenopplæringen etter innføring av ny tilskuddsordning. Konsekvenser.
Tidsbruk i skule og barnehage Kva bruker vi arbeidstida vår til?
Modul 2, PBL – A Øystese september 2011 Aktuelle saker.
Viktigst seier for Udf Beholde fleksibilitet IKKE ble økt tilstedeværelse ”Ikke ett minutt mer”…. 
Orienteringsmøter november 2010 Sakkyndige vurderingar – nokre viktige element ACR/nov
Lokal arbeidstidsavtale
Tidsressurspott (Byrdefull ressurs).
Arbeidstid – Bakgrunn-status-fremtid AT-samling Utdanningsforbundet Bergen juni 2013.
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Sak 10/14: Kommunereforma. Bakgrunn for saka Sak 13/14 i representantskapen, Spørsmål til fylkeslaget frå lokallag Manglande politikk på saka(treng.
Arbeidstid SFS 2213 Modul 4 VGO
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m.
Arbeidstid SFS 2201.
1 Arbeidsmiljø for tilsette i ” STO-grupper” Rapport frå prosjektgruppa ”Arbeidsgjevaransvar for tilsette i grupper med særskilt tilpassa opplæring” HAMU.
Arbeidstidsavtale SFS 2213
Alle lærerorganisasjonene har skrevet under avtalen.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Opplæringslova.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Diverse tema Kurs for lokale tillitsvalde Loen mars 2011.
Opplæringslova.
Drøftinger/Forhandlinger og Styringsrett/Uenighet Bergenskurset – ATG – September 2011 Asle Flatøy Utdanningsforbundet Bergen.
Aktuelt / open post Loen Skulering m.m. våren 2013 HTV-seminar, Førde Rektorkonferanse (HTV), Førde Politisk råd, oppstart.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Innhold og mulig praktisering til beste for både skolen og ansatte
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
-Ein tydeleg medspelar Endringar ved Sunndal vgs frå Jan Ove Løken
Arbeidstidsavtalen fra høsten 2014 Avtaleperiode – Innhold og mulig praktisering til beste for skolen og den ansatte Skolelderkonferansen.
Minoritetsspråklige elevers rettigheter Rådgiversamling 2015 Kari Tormodsvik Temre.
FAQ – sfs 2213 Problemstillingar vi har hatt inne det siste året, og korleis vi har løyst dei.
Særskilte tariffbestemmelser i KS for undervisningspersonalet i voksenopplæringen Voksenopplæring.
Skuleovertaking * Bratteberg skule er praksisskule for lærarutdanninga ved HVO. * Skuleåret skal Sæbø skule og Bratteberg skule ha praksisopplæring.
Undersøking – SFS Kven svarar? Om kontinuitet.
Vurdering og klage på standpunkt
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidstidsavtalen

SFS 2213 Særavtale for undervisningspersonalet (Arbeidstidsavtalen)

HUSK! Tre viktige begrep som vi ikke må forveksle: Arbeidsavtale Arbeidstidsavtale Arbeidsplan

Lokal arbeidstidsavtale HFK 2012 2010/11 Konflikt i HFK kring tolking av lokal arbeidstidsavtale. Protokoll for tolking av lokal avtale 2011/12 Ny SFS2213 arbeidstidsavtale 01.08.2012 – 31.12.2012, evt. ut skuleåret 2013/14 Protokoll 20.06.2012 for tolking av lokal avtale 2012/13 Forlenging ut skuleåret 2014/15 Kort historikk. Det som er forlenget nå, er selvsagt den sentrale, men inntil noe annet er bestemt, er det fremdeles denne fylkeskommunale, lokale avtalen som gjelder.

Protokoll 1. Omgrepet ”undervisning” vert å forstå som aktivitet som er eigna til å oppfylle dei samla måla i læreplanane. Når slik aktivitet er ein del av læraren sitt pedagogiske opplegg, og dette dessutan medfører for- og/eller etterarbeid, er dette å definere som ”undervisning” slik omgrepet er nytta i SFS 2213. 2. Omgrepet ”tidsressurspott” omfattar tidsressurs til fordeling ved den einskilde skule. Partane vil nytta delar av denne saman med anna tidsressurs til å gje kontaktlærarar ei minimumsressurs på 5,5% av heil stilling. Arbeidsgjevar skal ikkje leggje sentrale føringar på korleis resten av denne ressursen skal nyttast ut over det som går direkte fram av SFS 2213.

3. Elevane skal få oppfylt sin rett til undervisning i samsvar med årsramma i faga. Dette vert gjort ved at årsramma i eit fag vert lagt ut på arbeidsplanen til undervisningspersonalet slik at elevane i sum får fullført undervisningstimane i samsvar med læreplanen. Undervisningspersonalet som deler eit fag, må saman stå ansvarleg for læreplanmål, undervegsvurdering og sluttvurdering i faget. 4. Læraren må vurdere kva aktivitetar som er aktuelle for å oppnå måla i den generelle læreplanen og samstundes oppnå måla i den fagspesifikke læreplanen. Det er rektor sitt ansvar at måla i den generelle læreplanen vert oppfylt.

5. Arbeidsgjevar må ta ansvar for at den totale arbeidsmengda til den einskilde lærar ligg innanfor årsverket på 1687,5 timar. Det må spesielt sikrast nok tid til arbeid som følgjer direkte av undervisninga. 6. Etter samtale med den einskilde lærar avgjer rektor korleis arbeidsplanfesta tid skal nyttast. Dersom rektor vurderer det slik at delar av arbeidsplanfesta tid best kan nyttast på andre plassar enn på skolen, kan dette avtalast særskilt med læraren.

Dersom det oppstår usemje om tolking av eit avtalepunkt lokalt ved skolen skal usemja fremjast til partane på fylkesnivået.

Tidsressurspott For Hordaland fylkeskommune gjeld at tidsressurspotten først skal nyttast til å auke ressurs til kontaktlærar opp til 5,50% frå 4,69%. (…) Tidsressursen skal nyttast til å lette læraren og/eller skuleleiaren sin arbeidssituasjon. Dette vert som hovudregel gjort ved reduksjon av talet på undervisningstimar. Den einskilde sin arbeidsbør kan og ved semje mellom partane verte letta ved å auke personaltettleiken og på dette viset tilpasse fordelinga av arbeidsoppgåver. Vi ønsker ikke at det skal nyttes til å slå sammen klasser.

(1650 timar for lærarar som er 60 år og over) Årsverket 1687,5 timar (1650 timar for lærarar som er 60 år og over) 38 (190 dagar) veker er samanfallande med elevane sitt skuleår 6 dagar à 7,5 timar som skal setjast av til kompetanseutvikling og planlegging m.m 1650 timer for eldre lærere kommer av den ekstra ferieuken. Denne kan tas ut når som helst og hvordan som helst (hel uke eller enkeltdager) fra og med det kalenderåret vedk.fyller 60.

Seniortiltak Seniortiltak 55 år: 5,8 % av undervisninga vert omfordelt til anna pedagogisk arbeid 60 år: 12,5 % av undervisninga vert omfordelt til anna pedagogisk arbeid Dersom dette ikkje skal nyttast, føreset det skriftleg avtale med den det gjeld. Legg ressursen i botn, slik at ein slepp overtidsproblematikk på dette. NB!! Pedagogisk arbeid. Det er ein føresetnad at dette skal lette arbeidssituasjonen til den einskilde lærar. Seniortiltak Legg merke til annet pedagogisk arbeid – dvs ikke ordne kopimaskin, male eller slikt. Lette arbeidssituasjon er en ganske sterk føring. Mange (eksempler..) har fått nedfelt at det skal brukes til eget for og etterarbeid, noen har det slik som en vane, andre steder ser vi mye rart. Det er den enkelte som kan definere hva som er en lette for den. Noe i forhold til mentor løser ikke verken seniordebatten eller mentorproblematikken