Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ARBEIDSEVNEVURDRING I NAV
Advertisements

Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna, NAV Rogaland og SUS JobbResept.
Hverdagsrehabilitering
Mestring og forebygging av depresjon
Presentasjon av.
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Hverdagsrehabilitering
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten Sandefjord 8.Mars 2007
Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Aktivitet på Mestringssenteret
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo
Joachim Bjerkvik
Boligbrua og værestedet Stovner
Et inkluderende arbeidsliv - en utnyttelse av individets ressurser Statssekretær Jan Erik Støstad Arbeids- og inkluderingsdepartementet 27. mars 2007.
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Sosial integrering av mennesker med psykiske problemer
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Mestring og forebygging av depresjon
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.

Tvang eller frivillighet
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Østerdalsgata boliger – gode naboer
Lek og Læring i barnehagen
Lise Fornes Sosialfaglig rådgiver Trondsletten habiliteringssenter
Drop-In metoden i skolen
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Erfaringer fra Stange kommune StART: Stange Ambulerende Rehabiliteringsteam.
Huset i Larvik 9 september 1995 Bente Eng.
November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Drømmehjelpa – finnes den? God hjelp i et brukerperspektiv Samfunnsdagen 7. juni Faglige rådgivere Anne B. G. Fjelnseth og Gry Strøm.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Opptrappingsplan for rusfeltet ≡ «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Hverdagsaktiviteter ved revmatisk sykdom
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Naturen som møteplass Oslo og Omland Friluftsråd Ingvild Kavli
Hverdagsrehabilitering
Medlemsverving 2016/2017 November 2016
Brukere med psykiske lidelser som kommunalt ansatte opplever særlig ressurskrevende - samhandling og organisering En spørreskjemaundersøkelse i 67 kommuner.
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
? Innhold i program WOW Statlige tiltak og tjenester Kommunale
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
NAV mulighetenes marked
Oppgaver Med ”forhold” menes: Aktiviteter Bygninger/arenaer
Utskrift av presentasjonen:

Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for psykisk helse Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner BOSO-tiltak 3.3: Tverrfaglighet i oppfølgingstjenesten

Tverrfaglighet i oppfølgingstjenesten Ergoterapeut i 100 % stilling ansatt sept 2013 Ergoterapi tar utgangspunkt i menneskets aktivitet og deltagelse i hverdagslivet Ergoterapeuter gode på å se brukernes ressurser og styrker

Prosjektets hovedmål Større tverrfaglighet knyttet til bo-oppfølging Erverve ny kunnskap og utvikle nye metoder knyttet til bo-oppfølging av mennesker som har rusproblemer og psykiske lidelser.

Resultatmål Fremme deltagernes opplevelse av tilfredshet og mestring Opprettholde eller bedre deltagernes funksjonsnivå og utførelse av daglige aktiviteter Minst 8 personer skal til en hver tid få oppfølging

Brukergruppen over 18 år, bosatt eller tilhørende i bydel Stovner Disponerer egen bolig Personer som har en psykisk lidelse og/eller en rusmiddelavhengighet. Personer som strever med å opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd, eller som står i fare for å få redusert boevne.

Arbeidsform/Metode COPM (Canadian Occupational Performance Measure) Ergoterapeutisk kartleggingsverktøy Målrettet /strukturert Avdekker problemområder knyttet til utførelsen av daglige aktiviteter. Setter fokus på brukerens ressurser Danner grunnlag for utarbeidelse av individuelle mål og plan for oppfølgingen. Evaluering av funksjonsnivå

Arbeidsform/Metode Overordnet var aktivitet et sentralt element i intervensjonen Praktiske gjøremål og daglige aktiviteter, som personlig hygiene, rengjøring, matlaging, klesvask og innkjøp Fritidsaktiviteter utenfor hjemme Tett og fleksibel oppfølging Samarbeid med psykisk helsearbeidere og / eller bo oppfølgere,

Prosjektperioden Prosjektperiode sept2013 – juli 2014

Evaluering av prosjektperioden 15 brukere har vært fulgt opp Utfordringer i bo og livssituasjonen Mottatt velferdsytelser i flere år Utenfor ordinært arbeidsliv Alle disponerte bolig ( kommunal eller privat leid) Alder 37 – 69 år, de fleste enslige

Evaluering forts Flere av brukeres helse var ustabil Felles for alle var at de strevde med å finne mening i hverdagen. De var ensomme og manglet sosialt nettverk og fritidsaktiviteter Ønsket å øke sin deltagelse i sosiale aktiviteter utenfor hjemmet

Evaluering forts Individuell tilpasning av oppfølgeren synes å være helt grunnleggende for å lykkes Mange ønsket å fokusere på sosiale aktiviteter, fremfor å vaske i huset 8 av 15 kom godt i gang og brukte i perioden aktivt ulike lavterskeltilbud i bydelen Økt grad av deltagelse i sosiale fritidsaktiviteter korrelerte med økt boevne

Evaluering forts COPM bidro til at brukernes egen vurdering av begrensninger i hverdagen kom frem Hjalp brukerne med å arbeide med færre og mer realistiske mål Gjorde det lettere å planlegge og gjennomføre oppgaver Verktøyet bidro til større brukermedvirkning i praksis

SKORING Figur 1

Evaluering forts Mestring gir mulighet for endring Lettere å tenke positivt Mer bevisste på personlige ressurser og sosial støtte som kunne mobiliseres

Evaluering forts 7 av de 15 brukere ble fulgt opp sammen med bo oppfølgere og/ eller psykiatrisk sykepleiere Kultur for individuell oppfølging? «Pålagt» samarbeid som de ansatte i utgangspunktet ikke så et behov for Tar tid å oppnå tillitt, og bygge opp respekt og forståelse for ulike faglige perspektiv

Evaluering forts Prosjektperioden ble for kort Bedre samarbeid Planlagt opplæring i COPM er derfor ikke gjennomført Bedre samarbeid Større bevissthet om ulike faglige perspektiv Fornøyde brukere