afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter Sped 1010, vår 2006 Språkvitenskap Marianne Lind dr.art, rådgiver, afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter

”Valget av teori er viktig for hva en ser, forstår og hvordan en handler i forhold til et problemområde” (Jorun Høier Kjølaas, Norsk tidsskrift for logopedi 1/2001)

Teori påvirker…  kartlegging  utforming av tiltak  evaluering

Teori et felles metaspråk for å beskrive et fenomen/problem en plattform å velge og vurdere metodiske tiltak ut fra

Spesialpedagogisk praksis bygger på mange slags teorier innenfor pedagogikk psykologi medisin sosiologi ...? og lingvistikk (= språkvitenskap)

”Lingvistikken er logopediens basisvitenskap” (Vibeke Bloch)

Litt om språk og språkvitenskap: noen grunnbegreper Eksempel på vanske som kan oppstå i forhold til språksystemet og bruken av det Kristoffersen, Simonsen & Sveen (red.) 2005: Språk – en grunnbok. Universitetsforlaget. Uri 2004: Hva er språk? Universitetsforlaget. Lind, Uri, Moen & Bjerkan 2000: Ord som ikke vil. Innføring i språkpatologi. Novus forlag.

Hva er språk? enkeltspråk, avgrenset til bestemte nasjoner, folkegrupper (norsk, samisk, finsk, fransk osv.) kommunikasjonsform avgrenset til bestemte grupper (”kvinner og menn snakker ikke samme språk”) et system av mindre enheter (språklyder, orddeler) som kan kombineres på utallige måter et kommunikasjonsmiddel mellom mennesker, særmerket for mennesket som art identitetsmarkør maktmiddel …

Språk har både en sosial og en mental eksistensform Hvor finnes språk? Rundt omkring oss i samfunnet (samtaler, skilt, nyhetsopplesninger, foredrag, sms, plakater, aviser, bøker, nettsider, tegneserier…), som et konvensjonalisert normsystem mellom mennesker Inne i den enkelte språkbrukeren, som kunnskap om språksystemet og om bruken av det Språk har både en sosial og en mental eksistensform

Språkteorier… = teorier om hvordan språket er strukturert i hjernen hvordan språk tilegnes hvordan språk interagerer med andre kognitive evner (f eks hukommelse) hvordan språket brukes (hva som gjør at vi formulerer oss på én måte i én situasjon og på en annen måte i en annen situasjon) hvordan språk endres historisk osv.

Ulike realiseringer av språk Talespråk: vokalt-auditivt Skriftspråk: grafisk-visuelt Tegnspråk: gestuelt-visuelt Talespråk (og tegnspråk) er primære språkformer (finnes i alle samfunn; den språkformen vi tilegner oss som førstespråk/morsmål) Skriftspråk (og etter hvert hybridformer, sms o.a.) er sekundære språkformer, men like fullt viktige, både i kommunikasjon og forskning

Språk som kombinatorisk system Generell egenskap ved språk at de består av mindre deler som kan kombineres på et uendelig antall måter [Den nye foreleseren] [fikk] [dessverre] [influensa] [på mandag] [Den nye foreleseren] kjøpte hostesaft Barna [fikk] nye ski til jul Jeg har [dessverre] ikke lest pensum

foreleser +en stol +en, kopp +en, gutt +en kjøp +te  lek +te, spis +te, tenk +te

stol: s + t + o + l mor – ror – kor – dor – tor …

Ved hjelp av et relativt lite antall betydningsskillende lyder (varierende i ulike språk fra elleve til over hundre) kan ordforrådet i et språk inneholde ulike ord i en mengde av flere titusen. Og et uendelig antall ytringer kan formuleres.

Språkvitenskapelige nivåer lyder ord ytringer/setninger tekster…

Fonetikk Studiet av språklyder hvordan de dannes (artikulatorisk fonetikk) hvordan de overføres som lydbølger gjennom luft (akustisk fonetikk) hvordan de oppfattes (auditiv fonetikk) Fonetisk transkripsjon: nøyaktig nedskriving av hvordan en ytring (ord, setning) faktisk sies, ved hjelp av bestemte symboler (International Phonetic Alphabet), i firkantklammer

Fonologi Studiet av språklydsystemet i de enkelte språk hvilke lyder som har status som egne språklyder (fonemer), og hvilke som er varianter (allofoner) av en og samme språklyd /pi:l/ - /si:l/ - /mi:l/  /p, s, m/ er fonemer på norsk (distinktiv opposisjon) [phile] (pille) – [spile] (spille)  [ph, p] er allofoner av fonemet /p/ på norsk /pire/ (pirre) - /pile/ (pille)  /r, l/ er fonemer på norsk, men allofoner på koreansk  vansker med å skille språklydene for koreanere som skal lære norsk

Fonologi (forts.) hvilke språklydkombinasjoner språket tillater i ulike posisjoner (fonotaks) vri – gri – sri flåte – fnåte – ftåte spre – stre – slre Fonemisk transkripsjon: lydskrift, mindre detaljert enn fonetisk transkripsjon, tar bare med lydlige forskjeller som ikke er forutsigbare i språket, i skråklammer. NB! Språklyd ≠ bokstav

Morfologi Studiet av ordenes interne struktur Ordbøyning Prosess for å modifisere et ords betydning f eks ved å legge til et element (bøyningsformativ) og/eller endre på ”grunnordet” bok – boka, bøker, bøkene spise – spiste gå – gikk svart – svartere, svartest stor – større, størst

Morfologi (forts.) Orddanning Prosesser for å lage nye ord f eks ved å sette sammen ord eller legge til et element (avledningsformativ) til et grunnord te + kopp  tekopp (ordbok, krokodilleskinn, kjempeteit, overvurdere, barnehage, kongsgård, blomsterpotte…) rik + dom  rikdom (ungdom, sykdom, spådom, lærdom, dumhet, kjærlighet…)

Syntaks Studiet av hvordan setninger bygges opp i et språk, hvilke kombinasjoner av ord og ledd som er mulige/ikke mulige Setninger består av ledd, som er bygd opp av fraser (former) med bestemte funksjoner

Ledd Den nye naboen gav oss en overraskelse på verandaen Flytting: På verandaen gav den nye naboen oss en overraskelse En overraskelse gav den nye naboen oss på verandaen *Den nye gav naboen oss en overraskelse på verandaen *Verandaen gav den nye naboen oss en overraskelse på Erstatning: Hun gav oss det der [Den nye naboen] [gav] [oss] [en overraskelse] [på verandaen]

Fraser og funksjoner [Den nye naboen] [gav] [oss] [en overraskelse] [på verandaen] Nomenfrase (NP) Verb NP NP Preposisjonsfrase Subjekt Verbal Indirekte Direkte objekt Adverbial objekt Agens Benefaktiv Patiens Lokativ [Vi] [fikk] [en overraskelse] [(av naboen)] Subjekt Verbal Direkte objekt (Adverbial) Benefaktiv Patiens (Agens)

Semantikk Studiet av ords (og setningers) systematiske betydningsinnhold (språklig innhold uten forankring i kontekstuelle forhold) Ulike typer betydningsrelasjoner Synonymi (betydningsidentitet) (klokke – ur) Antonymi (betydningsmotsetning) (levende – død) Homonymi (ulike betydninger – samme uttrykk) (ur: a) klokke, b) steinhaug/-skråning) Polysemi (beslektede betydninger – samme uttrykk) (fallskjerm: a) tøystykke…, b) økonomisk ordning…)

Pragmatikk Studiet av hvordan ord og ytringer får mening i samspill med den sammenhengen (konteksten) de befinner seg i Språkhandlingsteori: det at vi utfører handlinger når vi produserer språklige ytringer (spørre, fortelle, beordre, døpe, skremme, advare, erklære, dømme, osv) Teorier om implisitt kommunikasjon: vi snakker/tolker ”mellom linjene”

Fra språkvitenskapelige nivåer… til språk i bruk  tekstlingvistikk, samtaleanalyse, diskursanalyse, sosiolingvistikk…

Språk er primært et kommunikasjonsmiddel, og vi kan ikke studere det uten å ta i betraktning hvordan det blir brukt til å formidle meninger, ideer, følelser osv. i et mylder av ulike sosiale sammenhenger, som i høy grad er bestemmende for hvordan språket blir seende ut.

Språklige tegn Ord (+ orddeler og ordkombinasjoner) er språklige tegn. Språklige tegn er enheter som har et uttrykk (en konkret sekvens av lyder eller bokstaver som vi kan sanse (høre, se)) og en betydning (som er en mental, ikke-sansbar forestilling)

Forholdet mellom uttrykk og betydning er arbitrært (tilfeldig, vilkårlig, umotivert)  selve grunnlaget for språklig variasjon (historisk, geografisk, sosialt) fisk (norsk) kala (finsk) poisson (fransk) ryba (polsk) samak (arabisk) sakana (japansk)

Språklige regler Regler for hvordan ulike språklige elementer og tegn kan kombineres, hvilke mønstre som er mulige Regelkunnskap som en del av vår ubevisste språklige kompetanse  styrer hvordan vi produserer og tolker språklige ytringer Regler tilegnes gjennom den språklige sosialiseringsprosessen og brukes automatisk og ubevisst Deskriptive (beskrivende) snarere enn normative (påbydende) regler

Et eksempel på bruk av språkvitenskapelig teori Aksel er 47 år gammel, ingeniør, gift, har to tenåringsdøtre. Etter en operasjon våkner han opp med store språkvansker: han har fått afasi. Afasi: ervervede språkvansker etter fokal hjerneskade

5-6 år etter: språkforståelsen hans er relativt god, men han har store vansker med å produsere lengre språklige ytringer, sier mest ja, nei, noen faste fraser og enkeltord. Kan delta i samtaler, er sosial og kommunikativ. I samtale bruker han nesten ingen verb. Har han ”mistet” verbene, eller får han bare ikke tak i dem når han trenger dem?

Hvorfor er verb viktige? Verbet sier noe om hva som skjer & når og bestemmer hvem som deltar & på hvilken måte

Mor får blomster (av Kari) Kari gir mor blomster Mor får blomster (av Kari)

Verb innenfor samme betydningsområde: kaste, miste, slippe, hive, slenge, tape, forlegge, forspille, gå glipp av, somle bort

1 M: … har du det? (en kommunikasjonsbok) 2 A: … ja da 3 M: .. men du vil ikke bruke den? 4 A: … nei men eh … eh .. jeg .. kasta … men … kasta 5 M: … har du kasta den? 6 A: … ja .. men eh vet ikke 7 M: … du har mista den? 8 A: .. ja … ja 9 M: … eller kasta du den med vilje? 10 A: .. nei 11 M: .. nei 12 A: .. nei 13 M: … du mista den bare? 14 A: .. ja 15 M: .. ja

Verb og verbbøyning er vanskelig for mange afasirammede: bruker få verbformer og har vansker med verbbøyning (jf. Lind & Simonsen (2002) Norsk tidsskrift for logopedi)

Har Aksel mistet verbene? Er de borte fra ”ordboka” i hjernen hans? Eller er det vanskelig for ham å hente dem fram når han trenger dem? Mulige spørsmål vi kan stille for å prøve å finne ut av dette: Gjelder verbvanskene i alle sammenhenger? (For eksempel test vs spontantale) Gjelder vanskene alle verb? (For eksempel sterke vs svake verb) Kan Aksel vurdere om ytringer er grammatisk akseptable eller ikke? (*Ungene leket i sandkassa)

Aksel ble testet med en verbtest der han skulle produsere fortidsformen av oppgitte verb, både sterke og svake, høyfrekvente og lavfrekvente 83 % riktige svar Normalspråklige (under press): 94 % korrekt Størst vansker med sterke (uregelmessige) verb Alltid i stand til å vurdere om en oppgitt verbform er en eksisterende form eller ikke

NB! En kaususstudie – gjelder ikke alle med afasi! Mulige spørsmål vi kan stille for å prøve å finne ut av dette: Gjelder verbvanskene i alle sammenhenger? (For eksempel test vs spontantale) Nei Gjelder vanskene alle verb? (For eksempel sterke vs svake verb) Nei Kan Aksel vurdere om ytringer er grammatisk akseptable eller ikke? (*Ungene leket i sandkassa) Ja Konklusjon: mye tyder på at verbene finnes i ”ordboka” i hjernen, men at han ikke alltid klarer å hente dem fram, spesielt ikke i sammenhenger der det er mye annet å holde styr på (samtale) (dvs høye prosesseringskostnader) NB! En kaususstudie – gjelder ikke alle med afasi!

Lingvistikken er (en av) spesialpedagogikkens basisvitenskap(er) Språkvitenskapen gir oss et metaspråk for å kunne beskrive språk – inkludert språkvansker – på en systematisk måte Språkvitenskapens teorier gir oss grunnlag for å forstå og forklare språklige fenomener – inkludert fenomener i forbindelse med språkvansker Språkbruk – inkludert språklig atferd hos personer med språkvansker – gir oss grunnlag for å teste og forbedre språkvitenskapelige teorier Lingvistikken er (en av) spesialpedagogikkens basisvitenskap(er)