Kirkeårets fortellingstekster – en mulighet til involvering! Et IKO kurs utarbeidet for prosti-/regionnivå

Kirkeårets fortellingstekster Kursets målsetning Bruke kirkeårets fortellingstekster som prekentekster i menighetens hovedsamling. Gi frimodighet til å ta del i leken, både ved å involvere menigheten i forberedelsen og i gjennomføringen av prekenen. Utvikle en preken som kommuniserer med alle generasjoner og alle mennesker, uavhengig av livsfase, livssituasjon og funksjonsevne. Del 1: s. 4 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Om kurset En hjelp til å videreutvikle forkynnelsen av fortellingstekstene Kursmateriell Kursets oppbygning Ansvarlige i prostiet Gjennomgang av s. 4-5 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Erfaringsdeling Fem punkt for en god preken Del en god prekenopplevelse som du husker. Hva gjorde denne prekenen så bra? Utfordre en av deltagerne på forhånd til å si hva han/ hun mener er en god preken (se s. 6) Be deltagerne sette seg parvis, og gi dem følgende oppgave Kirkeårets fortellingstekster

Sammen inn i fortellingen Hovedgudstjeneste = for alle! «Hovedgudstjenesten defineres som menighetens hovedsamling på søn - og helligdager, slik dette er forordnet av biskopen. Andre gudstjenester på søn - og helligdager enn de biskopen forordner, kan også regnes som hovedgudstjeneste når menighetsrådet gjør vedtak om det». Del 3: Grunnlagstenkning s. 6- 9 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Universell utforming Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Universell utforming «Forberedelse og gjennomføring av hovedgudstjenesten bør skje ved bred delaktighet fra menighetens medlemmer. I gudstjenesten skal det legges vekt på universell utforming». s. 7 Kirkeårets fortellingstekster

Fortellingen som redskap til en gudstjeneste for alle Kirkeårets fortellingstekster

Fortellingen som redskap til en gudstjeneste for alle I fortellingstekstene har vi et godt utgangspunkt for å arbeide mot en universell prekenmodell. Et felles språk Se punkt 2. s. 8 ff. Kirkeårets fortellingstekster

Fortellingen som redskap til en gudstjeneste for alle Biskop Erling Pettersen, Stavanger: «Det har vært spennende og lærerikt å jobbe med fortellingstekstene i samarbeid med menigheten i Nordheim i Haugesund. Prosessen og gjennomføringen gjorde noe både med meg og menigheten. Vi ble berørt. Dette gav mersmak. Arbeidet med fortellingstekstene i menighetene vil uten tvil bli til berikelse.». Kirkeårets fortellingstekster

Fortellingstekstene i tekstrekkene «Prekenen holdes normalt over evangelieteksten eller en annen prekentekst som er fastsatt av Kirkerådet. Fortellingstekstene kan benyttes i stedet for den oppsatte prekentekst. I særlige tilfeller kan liturgen velge en fritt valgt bibeltekst som prekentekst». Se s. 9- 12 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Preken i samarbeid «Det er liturgen som har det overordnede ansvar for forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenesten, og gjør det i samarbeid med de andre ansatte og frivillige i menigheten». s. 9 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Preken i samarbeid Kirkeårets fortellingstekster

Tekster for kirkeåret 2012/2013 Prekentekster for tekstrekke III for kirkeåret 2012/2013, som også er fortellingstekst 1. s. i advent Julaften Romjulssøndag Kyndelsmesse Maria budskapsdag (på 4.s.i advent) 2. s. i påsketiden 22. søndag i treenighetstiden Bots – og bønnedag Søndag 27. oktober 2013 s. 10- 12 Kirkeårets fortellingstekster

Et håndverk som må læres Involvering Lokal stedegengjøring skjer ikke minst gjennom involvering - ved at mennesker i alle generasjoner og forskjellige kulturelle, sosiale og etniske grupper som hører til i lokalsamfunnet og kjenner det, deltar i gudstjenesten og setter sitt preg på den. (7.6. Involvering) Del 4: s. 13 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Å skape sammen Kirkeårets fortellingstekster

Erfaringer fra arbeidsgruppene Erfaringer med å etablere en arbeidsgruppe: En god forberedelse og informasjon til menigheten om innhold og omfang er en forutsetning for å lykkes. Erfaringer fra gruppearbeidet: Var sosialt og fellesskapsbyggende, og virket menighetsbyggende. Erfaringer fra gjennomføringen: Mange gode tilbakemeldinger fra menigheten.  Punkt 2 s. 14 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Erfaringer – fra dere!? Hvilke 3 bibelfortellinger liker du best? Hvorfor? Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Våg å leke! For de fleste av oss er det ikke slik at vi skal begynne på noe helt nytt. Vi utfordres til å videreutvikle det vi allerede gjør. Først og fremst handler det om å ha frimodighet og lyst til å jobbe med formidlingen av fortellingstekstene, ta del i leken og la seg forandre og fornye. s. 15 Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Formidling Å høre med hele oss Gode høresituasjoner Når jeg er til stede i teksten, blir også teksten til stede i mitt liv. Det skjer ved å høre, ved å se, ved å oppleve, ved å føle, ved å smake, ved å lukte, ved å være delaktig. Del 5: Formidlingsmetode og metodikk s. 15- 16 Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten Eksempler på metodiske grep som er prøvd ut i arbeidet med å gjøre formidlingen av fortellingstekstene best mulig for flest mulig. Her utfordres dere til å komme med egne eksempler, og utfylle de erfaringene som blir skissert her. s. 16- 18 Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.1 Gjenskape tekstens handling sammen med «de personene som var til hendelsen fant sted» som beskrives fant sted. Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.2 Gjenskape tekstens handling ved å bruke ord som levende skildrer hendelsen i teksten.   2.3 Bruk av kulisser/ kostymer Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.4 Bruk av eksempelhandlinger/ fortellinger 2.5 Bruk av kirkerommet for å eksemplifisere teksten Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.6 Bruk av bilder, skulptur, illustrasjon som Illustrerer og bygger opp om budskapet Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.7 Å lage bilder som en del av forberedelsen Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.8 Å skape uttrykksformer- sinnsstemninger/ atmosfære som underbygger teksten 2.9 Bruk av musikk og lyd for å få fram tekstens sinnsstemning/atmosfære Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.10 Bruk av naturelementene Kirkeårets fortellingstekster

Nøkler for å åpne teksten 2.11 Når hele menigheten deltar i tekstdramaet 2.12 Klar tale og direkte tale Kirkeårets fortellingstekster

Kirkeårets fortellingstekster Formidling Når du skal formidle… kroppsspråk mimikk knagger for å frigjøre seg fra manus ha prekenen i kroppen kontakt med tilhørerne stemmebruk og stemmeleie å bruke hele seg selv i formidlingen å utløse egne ressurser å tolke signaler fra tilhørerne møte med forskjellige mennesker den gode forberedelse Se s. 19 Kirkeårets fortellingstekster

Prekenarbeid i praksis 50 minutt Gruppearbeid med ulike tekster: [Finn tekster som skal brukes i deres prosti dette semesteret] 2. 10 minutt Erfaringer Del 6: s. 19- 20 1. Gi deltakerne erfaring med å jobbe med en fortellingstekst i gruppe. Del forsamlingen i grupper på 4. Den ene halvparten av gruppene jobber med en av de kommende søndagers fortellingstekst, den andre halvparten jobber med en av fortellingstekstene til den kommende høgtid. Det anbefales å bruke bidragene i bøkene som et utgangspunkt for arbeidet. Oppgaven er å drøfte forskjellige måter en kan formidle den oppgitte fortellingstekst på. Se mulige grep i «Nøkler for å åpne opp fortellingstekstene» i Kirkeårets fortellingstekster 1. s. 251. 2. Se forslag til spørsmål s. 20 Kirkeårets fortellingstekster

Det videre arbeidet begynner nå! Valg av tekster for dette semesteret Hvem kan vi involvere hos oss? Evaluering av kursdagen s. 20 Kirkeårets fortellingstekster