Utredning av veier til førstestillinger 3. November 2008 Tor Rynning Torp seniorrådgiver

Hva er UHR? En fusjon i år 2000 mellom det tidligere Universitetsrådet og Det norske høgskolerådet Medlemsbasert organisasjon for akkrediterte, statlige og private universiteter og høgskoler Økonomi: medlemskontingent støtte til drift av fire nasjonale råd prosjektinntekter

VISJON UHR skal bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå

UHRs roller: skape politisk og samfunnsmessig forståelse for høyere utdanning og forskning forsvare grunnleggende verdier for sektoren, og arbeide for å påvirke den politiske fordeling av ressursene til fordel for høyere utdanning og forskning. være en sentral premissleverandør til Storting og regjering og en viktig utdannings- og forskningspolitisk aktør bidra til å skape møteplasser i Norge for debatt som kan bidra til erfaringsutveksling om og utvikling av høyere utdanning og forskning

bidra til samarbeid og arbeidsdeling for å oppnå best mulig kvalitet i høyere utdanning og i forskning og forskerutdanning. koordinere tiltak mellom, og yte service overfor medlemsinstitusjonene. UHR kan gjennomføre prosjekter for offentlige myndigheter, internasjonale organ eller på vegne av medlemsinstitusjonene der hensikten er utvikling av felles/bedre grunnlagsmateriale og styringsinformasjon for institusjonene.

Nasjonale fakultetsmøter . Organisasjonskart - UHR Representantskapet . Nasjonale fakultetsmøter Samfunnsvitenskap Historisk filosofisk Realfag Jus Odontologi Medisin + ca 40 fagråd Styret Sekretariatet Administrasjons- utvalget Forsknings- utvalget Utdannings- utvalget Nasjonale råd for Helse og sosialfagutd. Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk adm. utd. Beregnings- utvalget Forhandlings- utvalget Publiserings- utvalget Bibliotek- utvalget Museums- utvalget Nasjonale profesjonsråd for Psykologiutdanning Farmasiutdanning Designutdanning Arkitektur Lærebok- utvalget EFV Kvinner i forskning EFV

Mål for forsknings- og utviklingsvirksomheten UHR har en viktig oppgave i å synliggjøre behovet for økt vekst i forskningsmidlene. Institusjonene trenger større handlingsrom for utvikling av flere internasjonalt ledende miljøer og nødvendig bredde i forskningen. Institusjonene trenger også støtte til økt aktivitet og kvalitetsheving innen utviklingsarbeid og innovasjon. For UHR er forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid sidestilt. UHR skal: arbeide for full kostnadsdekning av reelle utgifter til stipendiatstillinger og eksternt finansierte forskningsprosjekter. arbeide for økte ressurser til vitenskapelig infrastruktur og bidra til at de som har behov for det, får tilgang til infrastrukturen. arbeide for at forskningsfondet må økes og at avkastningen brukes i forhold til tidligere intensjoner om å styrke norsk grunnforskning, ikke til øremerkede bevilgninger.

fremme rekrutteringstiltak på områder der behovet er stort fremme rekrutteringstiltak på områder der behovet er stort. UHR vil arbeide for økt rekruttering i henhold til det dokumenterte behovet for flere forskere. arbeide for at det etableres flere forskerskoler, at kriteriene for forskerskoler avklares, og at forskerskolene sikres tilstrekkelig finansiering . arbeide for at ordningen med nærings-PhD blir et attraktivt tilbud for bedrifter og doktorstudenter og for at ordningen utvides til andre grupper, herunder fag og studier som retter seg mot yrkesutøvelse i offentlig sektor. stimulere til at det etableres doktorgradsprogrammer som er tilpasset profesjonsutdanningene ved høyskolene. styrke oppmerksomheten på etikk i norsk forskning. stimulere til etablering og videreutvikling av førstelektorprogrammene. fortsatt være en pådriver for at forskersamfunnet, nasjonalt og internasjonalt, skal få fri tilgang til vitenskapelige resultater (Open Access).

Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning: Formål: etablert som samarbeidsorgan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og institusjonsakkrediterte høgskoler som gir helse- og sosialfaglig utdanning, samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer eller på eget initiativ

NRHS Medlemsutdanninger – bachelornivå sosialfaglige: Barnevernpedagog Sosionom Velferdsadministrasjon

NRHS Medlemsutdanninger – bachelornivå – helsefaglige: Audiograf Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Mensendieck Optiker Ortopediingeniør Radiograf Reseptar Sykepleier Tannpleier Tanntekniker Vernepleier

NRHS Medlemsutdanninger –mastergradsnivå: Helsevitenskap Sykepleievitenskap Sosialt arbeid

NRHS – medlemmer: 21 statlige høgskoler 1 privat høgskole 6 universiteter 1 brukerrepresentant 2 representanter fra praksisfeltet 1 representant fra fagorganisasjonene. 3 studentrepresentanter fra StL 1 studentrepresentant fra NSU

NRHS – observatører: De private sykepleierutdanningene Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) Kunnskapsdepartementet (KD) Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Norges Forskningsråd (NFR) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Helseforetakene Kommuner Radiografforbundet FO

Aktuelle saker: Referansepaneler for vurdering av bruken av karakterskalaen A-F Vitenskapelig publisering Organisering og finansiering av praksis Lovhjemling av praksis Samarbeidsorganene utdanningssektor/RHF Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Studenter som deltar i LAR Yrkesrettleieres rådgivning

Sosionom og barnevernpedagogutdanningene: Framtid med tanke på rammeplan og autorisasjon Kvalifikasjonsrammeverk Oppfølging av nasjonal strategi for kompetanseutvikling Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Førstestillingsinnholdet

Helse- og sosialfaglig organer i UHR Nasjonalt fakultetsmøte i odontologi Nasjonalt fakultetsmøte i medisin Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonalt profesjonsråd råd for farmasiutdanning

Arbeidsplanens område 5: Akademisk kompetanse, tilsettings- og opprykksregler NRHS vil arbeide for å styrke den akademisk kompetanse innenfor sektoren. NRHS vil følge opp praktiseringen av nytt regelverk innenfor tilsetting og opprykksordning. Det er spesielt viktig å følge opp praktiseringen av førstelektorordningen. NRHS vil arbeide for å øke antallet stipendiat- og post.doc.- stillinger knyttet til medlemsutdanningene. NRHS vil arbeide for å styrke veiledningstjenesten i forbindelse med opprykk til førstestillinger.

Arbeidsplanens område 5: Akademisk kompetanse, tilsettings- og opprykksregler NRHS vil arbeide for økte stimuleringsmidler til universitetene i forbindelse med veiledning til stipendiater knyttet til høgskolene NRHS vil fortsette arbeidet for kompetanseutvikling både via førstelektorordningen og doktorgradsutdanning innenfor helse- og sosialfagene slik at kravet om minimum 20% førstekompetanse på bachelorgradsnivå oppnås. NRHS vil arbeide for at sektoren settes i stand til å gjennomføre den nødvendige kompetanseutvikling både på kort og lang sikt.

Gruppens mandat: 1. Foreta en kartlegging av erfaringene med førstelektorordningen Kommentarer: UHR har mottatt en rekke tilbakemeldinger som tilsier at det foreligger et behov for å se nærmere på hvordan kriteriene for opprykk til førstelektor forstås og praktiseres. Gruppen bes om å identifisere aktuelle problemstillinger for videre drøfting i NRHS.

2. Utrede forholdet mellom PhD, næringsphd, førstelektor samt innholdet i relevante profesjonsdoktorgradsløp fra andre land. Kommentarer: Det må settes opp en tabell som viser likheter og forskjeller mellom de fire kvalifiseringsløpene. For hvert av dem innhentes opplysninger om de hyppigst forekommende problemstillinger kandidatene arbeider med, samt anvendelsen av prosjektenes resultater. Ettersom det ikke er aktuelt å arbeide for å innføre et nytt doktorgradsløp, må gruppen vurdere hvorvidt innholdet (evt. deler av dette) i et profesjonsdoktorgradsløp er relevant å innpasse i en av de eksisterende PhD-ordninger, evt. førstelektorordning. Arbeidsgruppen bes om å fremme forslag når det gjelder innholdet i kvalifiseringsløpene samt den videre behandling av saken.

3. Utrede forholdet mellom UH-sektoren og praksisfeltet for å legge til rette for økt samhandling omkring forsknings- og utviklingssamarbeid Kommentarer: Slik en næringsphd fungerer, forutsetter ordningen at kandidaten kan få veiledning på doktorgradsnivå i virksomheten (bedrift el.likn.). Arbeidsgruppen bes om å vurdere også andre tilknytnings- og samarbeidsformer mellom UH-sektor og praksisfeltet, samt fremme forslag til strategier og virkemidler som kan styrke forskningens relevans samt organisering av forskningen.

4. Utrede spørsmål omkring forskerskoler, samt organisering og finansiering av forskningen Kommentarer: Arbeidsgruppen må legge til grunn Forskningsrådets arbeid med forskerskoler samt aktuelle kilder for finansiering av forskning. Det er allerede planlagt forskerskoler i helsevitenskap ved noen institusjoner. Politiske signaler om betydningen av å bygge solide fagmiljøer og samarbeidsstrukturer bl.a. gjennom etablering av faglige nettverk må gis stor betydning. Arbeidsgruppen bes om å fremme konkrete anbefalinger før det videre arbeidet med forskerskoler.

Rammene for arbeidet 3 møter Tidsfrist: 1. juni 2009 Dekker reiseutgifter Sekretær lønnes